Bildet viser en signaltett boks, hvor politiet kan gå gjennom en mobiltelefon, uten fare for at noen skal fjernslette innholdet. Bildet er tatt i en annen sammenheng.
Bildet viser en signaltett boks, hvor politiet kan gå gjennom en mobiltelefon, uten fare for at noen skal fjernslette innholdet. Bildet er tatt i en annen sammenheng.

Nytt direktiv kan forsinke etterforskningen: - Denne beskjeden vil spre seg i full fart blant kriminelle

Både Riksadvokaten selv, og påtaleledere i politiet, frykter at et nytt direktiv fra Riksadvokaten vil føre til betydelige forsinkelser i politiets etterforskning.

Publisert

Et nytt direktiv fra Riksadvokaten kan føre til en betydelig forsinkelse for politiets etterforskning. Dette bekymrer både ansatte i politiet, og også Riksadvokaten selv.

Bakgrunnen for at direktivet ble sendt ut, er en dom som Den europeiske menneskerettighetsdomstolen avsa 17. desember. Her ble det slått fast at norsk politi ikke har lov til å gjennomgå databeslag, hvis dette også vil kunne inneholde taushetsbelagt informasjon mellom en pågrepet og den pågrepnes advokat.

Derfor sendte Riksadvokaten ut et midlertidig direktiv hvor det står at politiet må sende beslaget til tingretten, i de tilfellene hvor det er holdepunkter for at et beslag inneholder informasjon mellom en pågrepet og advokaten deres.

Statsadvokat Per Erik Vigmostad-Olsen, ved Riksadvokaten.
Statsadvokat Per Erik Vigmostad-Olsen, ved Riksadvokaten.

For at politiet skal kunne ta beslag i en PC, mobiltelefon, nettbrett eller annet som kan inneholde slik informasjon, må de derfor sende dette til tingretten, for at tingretten skal sortere ut dokumenter som omfattes av beslagforbudet.

Men tingretten har allerede begrenset kapasitet, og derfor påpeker Riksadvokaten at «Det skal foretas en streng prioritering ved vurderingen av om et beslag skal sendes til tingretten for slik utsortering», og at det «kun må gjøres hvor det er påkrevd».

Direktivet er midlertidig, men det er foreløpig ikke bestemt hvor lenge det skal gjelde.

Kan få betydning for etterforskningen

Statsadvokat Per Eirik Vigmostad-Olsen ved Riksadvokaten, sier til Politiforum at de forstår at dette vil påvirke etterforskningen.

– Det er utvilsomt at en ordning hvor tingretten må gjennomgå slike beslag, innebærer en betydelig forsinkelse for politiets undersøkelser av eventuelle bevis som er lagret på den beslaglagte enheten, som igjen kan få betydning for fremdriften i etterforskingen og muligheten for oppklaring av straffesaker, sier Vigmostad-Olsen.

I direktivet skriver Riksadvokaten at de er innforstått med konsekvensene direktivet vil kunne få for etterforskningen, blant annet for fremdriften, men at de anser dette strakstiltaket som nødvendig for å ikke bryte menneskerettskonvensjonen.

Vigmostad-Olsen forklarer at siden direktivet er rettet til politiet, er det politiet som vurderer om et beslag inneholder opplysninger som er taushetsbelagt.

– Hvordan kan politiet vurdere om det inneholder taushetsbelagt informasjon, når de ikke kan gå gjennom databeslaget? Må de da ta det for god fisk hvis en pågrepet sier at det inneholder slik informasjon?

– Det må foretas en konkret vurdering av om det er «holdepunkter» for at et beslag inneholder slik informasjon. En rekke momenter kan være relevante ved denne vurderingen, blant annet hva mistenkte sier, sier Vigmostad-Olsen.

Han legger til at Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med å finne en ny løsning på hvordan man skal kunne gå gjennom beslag, i samråd med Riksadvokaten og Polirektoratet.

– Konsekvenser for oppklaring

Terje Kaddeberg Skaar, påtaleleder i Agder politidistrikt, er også tydelig på at direktivet kan få konsekvenser for etterforskningen i enkelte saker.

– Forsinkelse i etterforskningen kan selvsagt få konsekvenser for oppklaring av straffesaker. Generelt er det slik at jo ferskere saken er, jo større oppklaringspotensiale har saken. Lengre saksbehandlingstid medfører ofte også lavere straff, sier Skaar, til Politiforum.

Han forklarer at Riksadvokatens direktiv gir dem klare føringer for at de må gjøre en streng prioritering når de skal vurdere om et beslag skal sendes til tingretten for utsortering.

– Oversendelse av beslag til tingretten skal kun gjøres i saker hvor dette er påkrevd. Et eksempel på dette er beslag i saker hvor det er mistanke om pågående lovbrudd eller siktede er varetektsfengslet. Prioriteringen som riksadvokaten peker på innebærer en fare for at saker må legges bort, eventuelt at saker avgrenses på en måte de ellers ikke vill blitt, sier Skaar.

– Kan noen gjennomføre fjernsletting av informasjon på PC-en eller mobilen, mens politiet venter på å kunne gjennomgå datamaterialet?

– Ja, det kan gjennomføres fjernsletting av data mens politiet venter på å kunne gjennomgå datamaterialet, sier Skaar.

– Uheldig

Også politiinspektør Audun Kristiansen ved felles enhet for påtale i Oslo politidistrikt, forklarer at det midlertidige direktivet gir utfordringer.

– Det midlertidige direktivet vil kunne få konsekvenser for politiets etterforskning. Rettens gjennomgang vil ofte medføre en forsinkelse av etterforskningen. Avhengig av mengden beslag som må gjennomgås kan slike undersøkelser ta veldig lang tid. Det vil ikke innebære at vi legger bort alvorlige saker, men kan bety at vi må prioritere strengere og foreta en enda mer nøye vurdering hva vi skal sende over for vurdering, sier han.

– Det er alltid uheldig om etterforskningen forsinkes og i store komplekse etterforskninger vil slike undersøkelser kunne medføre uheldig tidsbruk, sier Kristiansen.

– Fare for at saker forblir uløste

Jan Bøhler, stortingsrepresentant for Senterpartiet og medlem i justiskomiteen.
Jan Bøhler, stortingsrepresentant for Senterpartiet og medlem i justiskomiteen.

Jan Bøhler, stortingsrepresentant for Senterpartiet og medlem av justiskomiteen, mener direktivet kan føre til at saker forblir uløste.

– Kriminelle nettverk og gjenger bruker mer og mer avansert kommunikasjon. Det handler om krypterte applikasjoner for telefoni, e-post, chat, video, kryptovaluta, det mørke nettet, og så videre. Korona-tida med stengte grenser og mindre fysisk kontakt har gjort at slike løsninger har spredd seg i økende grad i bredere kriminelle miljøer. I mye av politiets etterforskning spiller derfor databeslag en stor rolle. Vi snakker om titusener av databeslag i løpet av ett år, sier Bøhler.

Han legger til at alle kriminelle har en mobiltelefon, nettbrett eller PC, som det er krevende å gjennomgå for å analysere innholdet.

– Stopper dette arbeidet opp, vil mange alvorlige saker forbli uløste. Det er nettopp dette det nå er fare for, sier Bøhler.

– Kriminelle vil lære seg

Han forklarer at han får en rekke henvendelser fra politifolk om en stor usikkerhet som hersker etter at det midlertidige direktivet ble innført. Bøhler mener det er stor fare for at kriminelle vil lære seg at de bare kan si at de har snakket med advokaten sin på telefonen, nettbrettet eller datamaskinen for å unngå beslag.

– En av advokatene i EMD-saken uttalte da også straks at politiet ikke lenger kan gå inn i mobiltelefoner der eieren sier det er kommunikasjon med advokat, lege eller prest på telefonen eller i e-poster. Denne beskjeden vil selvsagt spre seg i full fart blant kriminelle, sier Bøhler.

Riksadvokaten peker på at politiet må gjøre en streng prioritering før de sender beslag til tingretten, fordi tingretten har begrenset kapasitet. Dette tror Bøhler vil føre til at når mistenkte sier det er taushetsbelagt informasjon i beslagene, vil mange av dem måtte legges bort, fordi politiet pålegges å ta hensyn til tingrettenes kapasitet.

– Hva slags ressurser, utstyr og kompetanse de har til å gjøre denne jobben, burde absolutt vært undersøkt og avklart på forhånd. Det krever mange spesialister på det tidskrevende og vanskelige arbeidet det er å knekke kryptert telefoni eller annen kryptert kommunikasjon, som selv politiet har altfor få av i dag, sier Bøhler.