- Vi tar inn de beste

Politihøgskolen på rett vei

I Politiforum nr 12 2009 hevder Svein Engen at politiutdanningen er på ville veier. Han uttrykker også bekymring for studentene med minoritetsbakgrunn. Politihøgskolen kjenner seg ikke igjen i Engens beskrivelse av virkeligheten.

Fra høsten 2009 implementerer Politihøgskolen ny rammeplan for bachelorutdanningen. Den nye rammeplanen organiserer det faglige innholdet i fem hovedområder: Politi og samfunn, Metode, Operative oppgaver, Forebyggende oppgaver og Etterforskning. Hvert hovedområde består av flere emner, og nye emner inngår i utdanningen. Tre av de «nye» fagene er; Yrkesetikk, Kommunikasjon og konflikthåndtering og Politiets datasystemer.

Faget Yrkesetikk skal bidra til at studentene reflekterer over egen moral og blir i stand til å reflektere over den i lys av politiprofesjonens etiske grunnlag. Gjennom arbeid med ulike caser og egne erfaringer, skal studentene bli i stand til å identifisere etiske dilemma og reflektere over situasjoner og handlingsvalg i politiets praktisk yrkesutøvelse. I faget Kommunikasjon og konflikthåndtering skal studentene trene på situasjonsvurdering, beslutningstaking, kommunikasjon og maktanvendelse. Kommunikasjon med publikum i et samfunn preget av mangfold vil stå sentralt.

Engens påstand om at kunnskap om datasystemer og våpen er fraværende er feil. Politiets datasystemer har blitt et eget fag, nettopp for at studentene gjennom alle tre studieår skal forberede seg arbeidsdagen som møter dem. Innen hovedområde Operative oppgaver arbeider vi med å revidere våpenopplæringen. Nye studentkull, der færre har gjennomført førstegangstjeneste, har medført behov for en mer grundig våpenopplæring. Det innebærer blant annet at vi vurderer å legge til rette for mer egentrening som følges opp av kvalifisert personell.

I sitt innlegg påstår Engen at det er «krig mellom politifaglærere og akademikere» om bruk av tid. Dette kjenner vi heller ikke igjen. De fleste lærere ønsker flere timer til undervisning i sitt fag. Dette skillet går ikke mellom politifaglærere og samfunnsvitere og jurister, men på kryss og tvers. Nettopp fordi alle mener at sitt emne er svært viktig i helheten. I så måte, kunne man nok heller argumentere for at politiutdanningen skulle være lengre og ikke kortere.

Det spørres om vi kanskje må tilbake til etatsutdanning med fagskole. Mener Engen at politiyrket er mindre krevende og faglig utfordrende enn for eksempel sykepleie-, fysioterapeut-, sosionom- eller barnevernspedagogyrket? Jeg tør påstå at politiyrket er vel så krevende, og at utdanningen må gjenspeile dette.

Engen hevder at studenter med minoritetsbakgrunn ikke oppfyller de generelle opptakskrav. Det stemmer ikke. Det generelle opptakskravet til Politihøgskolen er generell studiekompetanse. Alle som tas inn ved PHS oppfyller dette kravet, alternativt tas de opp på bakgrunn av realkompetanse. I tillegg til dette generelle kravet har Politihøgskolen en rekke spesielle opptakskrav. I følge vårt opptaksreglement, kan imidlertid opptaksnemnda etter individuell vurdering dispensere fra enkelte av disse. Ved opptaket i fjor ble totalt 56 studenter tatt opp etter at slik dispensasjon var gitt. 28 av disse hadde minoritetsbakgrunn, og 3 av disse fikk dispensasjon fra kravet om karakteren tre i norsk. De ble alle funnet godt egnet og fullt ut kvalifisert. Det er for øvrig svært få studenter som ikke fullfører ved PHS. Dette tar vi som et tegn på god inntakskvalitet.

Det moderne samfunn stiller store krav til politiet. Daglig møter politiet utfordringer som samfunnet krever de skal løse på en profesjonell måte. For at politiet skal være i stand til å ivareta borgernes rettsikkerhet og trygghet og sikre samfunnets interesser trenger vi et mangfold av tjenestemenn- og kvinner med et bredt spekter av kunnskaper og ferdigheter. Ta inn kun de beste er oppfordringen. Vårt svar er: det gjør vi! Vi tar inn den best egnede samlede studentmassen til en utdanning som er tilpasset framtiden.