Politidirektør Benedicte Bjørnland. Bildet er tatt i en annen sammenheng.
Politidirektør Benedicte Bjørnland. Bildet er tatt i en annen sammenheng.

Bjørnland: - Vi har fokus på å ikke bruke mer makt en absolutt nødvendig

Politidirektøren mener likevel det er umulig å gi noen garanti for at det ikke kan skje skader under arrestasjoner. Mens lederen for bachelorutdanningen i Oslo mener det er svært lite sannsynlig at noe lignende kunne skjedd i Norge. 

Publisert

Det har vært store demonstrasjoner i en rekke amerikanske byer den siste uken, etter at afroamerikanske George Floyd døde etter en brutal pågripelse i Minneapolis i USA. Floyd døde etter at en politimann holdt ham i bakken med et kne mot nakken i flere minutter under pågripelsen. 

Fire politimenn ble sparket etter hendelsen, og politimannen som holdt kneet mot Floyds nakke er siktet for drap. 

Hendelsen i USA har også vakt sterke reaksjoner i Norge. Politidirektør Benedicte Bjørnland forteller at de lenge har hatt fokus på nulltoleranse for rasisme, og et stort fokus på holdninger, og at temaet i debatten i USA dermed ikke er nytt for norsk politi. 

- Kunne noe lignende skjedd i Norge? 

- Det er umulig å gi noen garanti for at det ikke kan skje skader under arrestasjoner. Men når det er sagt, er det viktig å peke på at arrestasjonsteknikk er noe det er stort fokus på i Norge, og som Politihøgskolen har på pensum alle tre årene, samt eksamen 1. og 3. året. Det er også med i årlig trening for innsatspersonell, sier Bjørnland, til Politiforum. 

- Etter Obiora-saken har man endret arrestasjonsteknikk og blant annet sørget for at man skal få folk vekk fra mageleie så raskt som mulig. PHS samarbeider også med Legeforeningen om å videreutvikle gode og trygge arrestasjonsteknikker, sier hun. 

Eugene Ejike Obiora omkom mens han ble pågrepet av politiet på Østbyen Servicekontor, i 2006. Politiet oppfattet ham som truende, og la ham i et såkalt mageleie under et basketak. Rettsmedisinerne skrev i ettertid at forsøk med friske personer viste at etter å ha vært fastspent i mageleie i tre minutter, sank lungekapasiteten med 40 prosent. Hjertefrekvensen og blodtrykket sank med 30 prosent og hjertets slagvolum med 35 prosent, skrev Aftenposten i 2010. Politifolkenes manglende kunnskap om farene ved mageleie var en av grunnene til at Spesialenheten for politisaker henla saken mot politimennene som pågrep Obiora. 

Fokus på mangfold

Bjørnland legger til at norsk politi er godt utdannet, med et stort fokus på holdninger, mangfold og demokrati.

- I flere politidistrikt er det ansatt mangfoldskontakter. Disse har som oppgave å være brobyggere mellom politiet og andre ulike kulturer, religioner og etnisiteter, sier Bjørnland. 

Hun viser til også en forskningsrapport fra Politihøgskolen i fjor, som viser at minoritetsungdom i Norge rapporterer at de stoppes og sjekkes av politiet, uten at de blir forklart hvorfor. 

- Politiet har et stort fokus på at kontroll av personer skal foretas på en etisk og kvalitetsmessig forsvarlig måte, etter hjemler i politiloven eller utlendingsloven. Kontroll på bakgrunn av hudfarge skal ikke gjøres, og er ikke et kontrollkriterium. Det er beklagelig hvis det oppfattes at politiet bedriver «etnisk profilering», for det gjør vi ikke, sier Bjørnland. 

Hun legger til at Oslo politidistrikt har mange ansatte som utelukkende jobber med dialog mot minoritetsmiljøer, blant annet seks mangfoldskontakter som jobber opp mot trossamfunn og minoritetsorganisasjoner. 

- Oslo har også en egen trening for operativt ansatte som heter «rettferdig politi». Flere patruljer har allerede hatt den, og alle skal ha den. Treningen går på dialog med minoritetsbefolkningen og da særlig ungdom. Den tar for seg konkrete saker som operativt mannskap ofte kommer ut for, og man trener på hvordan best mulig løse denne type situasjoner. Man lærer også av klagesaker, sier Bjørnland. 

Hun mener det er vanskelig å sammenligne politiet i USA og Norge, blant annet siden det er andre strømninger i samfunnet i USA, og et annet kriminalitetsbilde. 

- Det er to samfunn som også er ulike med tanke på tillit til myndighetene. I Norge er tilliten heldigvis høy, sier hun. 

- Men Norge har som sagt et svært godt utdannet politi, jeg vil påstå vi har en av de beste politiutdanningene i verden. Det gjør at våre politifolk alltid har fokus på maktstigen; at man ikke skal bruke mer makt en absolutt nødvendig. Politiet i Norge har også svært stort fokus på dialog og tillit. Det er høy tillit mellom befolkningen og myndighetene i Norge, noe som er bra og som politiet ønsker å opprettholde, sier Bjørnland. 

LES OGSÅ: Slik skal Oslo-politiet bygge tillit med minoritetsungdom

- Lite sannsynlig i Norge

Geir Valaker, leder for bachelorutdanningen ved Politihøgskolen i Oslo.
Geir Valaker, leder for bachelorutdanningen ved Politihøgskolen i Oslo.

Geir Valaker, avdelingsleder for bachelorutdanningen ved Politihøgskolen i Oslo, mener det er lite sannsynlig at en hendelise lignende pågripelsenm av George Floyd kunne skjedd i Norge. 

- Med bakgrunn i historien og min kjennskap til norsk politi vil jeg si det er svært lite sannsynlig at noe slikt kunne inntruffet i Norge, sier Valaker. 

Han legger til at han har sett videoen som viser den brutale pågripelsen av Floyd. 

- Ut fra det vi ser på videoen er dette ikke på noen måte forenlig med det som inngår i bachelorutdanningen for norsk politi, sier han. 

Samarbeid med legeforeningen

- Hvilken opplæring får de norske politistudentene, med tanke på å takle situasjoner som pågripelsen av George Floyd? 

 - Etter Obiora-saken i 2006 gikk Politihøgskolen gjennom all opplæring i arrestasjonsteknikk, i samarbeid med Den norske legeforeningen. Dette samarbeidet har senere fortsatt, og alle endringer i bruk av grep og andre teknikker er kvalitetssikret i dialog med legeforeningen. Dette gjorde vi for å fokusere på det medisinske aspektet ved bruk av ulike teknikker. Så de teknikkene studentene lærer er kvalitetssikret med tanke på dette, sier Valaker. 

I likhet med Bjørnland presiserer også han at de også har stort fokus på at polititjenestepersoner ikke skal bruke mer makt enn det som er strengt nødvendig. 

- En stor del av studentenes læring er organisert opplæring. Arrestasjonsteknikk må ses i et større perspektiv. Det inkluderer alle maktmidler, med unntak av skytevåpen. Vi skal aldri bruke mer makt enn det som er nødvendig i den enkelte situasjonen. Det er mange emner, både teoretiske og praktiske, som støtter oppunder arrestasjonsteknikk og mulig bruk av maktmidler. Blant annet situasjonsvurdering, kommunikasjon og konflikthåndtering. Det skal bidra til at tjenestepersoner i norsk politi ikke utfører den type pågripelser som nå vises på tv-skjermer verden rundt, sier Valaker. 

- En situasjon kan eskalere, men studentene er trent i å deeskalere en krevende situasjon, sier han. 

Stor forskjell på norsk og amerikansk politiutdanning

Valaker legger til at det er vanskelig å vurdere forskjellene på norsk og amerikansk politi, særlig fordi det er svært stor forskjell på politiutdanningene i USA. 

- I Norge har vi én politiutdanning, som er en treårig bachelor, som er høyt aktet også utenfor Norges grenser. Men i USA er det  svært mange ulike politikorps og politiutdanninger, også innenfor delstatene. Noen utdanninger har en lengde på ca. tre måneder, mens de med lengst varighet, som jeg kjenner til, er på ca. to år. I mange tilfeller stilles det ikke krav til utdanning utover det vi definerer som  videregående skole, sier Valaker.

Han legger til at i enkelte tilfeller er aldergrensen for å bli tatt opp i politiutdallelsen kun 18 år.

JOBBET I AMERIKANSK POLITI: Karin Nore jobbet som sivilt ansatt grensekontrollør på Gardermoen, da hun kom tilbake fra USA.
JOBBET I AMERIKANSK POLITI: Karin Nore jobbet som sivilt ansatt grensekontrollør på Gardermoen, da hun kom tilbake fra USA.

- Dette kan ha betydning for to faktorer. Det ene er inntakskvaliteten, den kompetansen og egnetheten, søkerne har når de blir tatt opp. Det andre er kompetansen og egnetheten studentene tilegner seg gjennom hele politiutdanningen, gjerne kalt sluttkompetansen. Det er nærliggende å tro at vesentlige forskjeller i utdanningene har betydning, selv om en ganske sikkert finner flere sammenfallende emner i norsk og amerikanske politiutdanning, sier han. 

- Et skifte i kulturen 

Karin Nore har tidligere jobbet som politi i USA i tolv år, blant annet som operativt politi i Clayton i California. Etter at hun kom tilbake til Norge i 2000, jobbet hun som sivilt ansatt grensekontrollør på Gardermoen. Hun mener både politiet, synet på politiet og kriminaliteten i USA har endret seg mye etter 9/11. 

- Det har vært et skifte i kulturen, både når det gjelder hvordan politiet er og hvordan synet på politiet er. Jeg har nesten daglig kontakt med tidligere politikolleger fra USA, og de opplever også dette, sier Nore. 

- I går så jeg et klipp noen amerikanske venner av meg, som ikke er politi, la ut på nett. Videoen var fra en nyhhetskanal og viste en demonstrasjon i Clayton, til støtte for George Floyd, hvor politiet var til stede. Det var portforbud etter klokken 18.00 uten at jeg vet om portforbudet var på grunn av korona eller av andre årsaker. Demonstrasjonen var fredelig mellom politiet og demonstrantene, men da politiet ga beskjed om at det nærmet seg portforbudet, dro noen hjem, mens noen få ikke ville gå fra stedet. Noen truet med å brenne forretningsbygninger i byen. Politiet gir flere advarsler, og ender til slutt opp med å bruke tåregass. Det er så leit å se, for vi hadde ikke gjort noe sånt da jeg jobbet som politi der, sier hun. 

Noen "råtne epler"

Nore forteller at hun også selv har drevet opplæring i arrestasjonsteknikk, da hun jobbet som grensekontrollør på Gardermoen. 

- Tror du at en lignende hendelse, som pågripelsen av George Floyd kunne skjedd i Norge? 

- Jeg tror politiet i Norge i dag er bedre rustet enn de var bare for ti og 20 år siden. Politiutdannelsen er bedre, og man ser mer helhetlig på arbeidet. Men det finnes noen "råtne epler" også i norsk politi. Det er nok noen som gjør mer enn de skulle ha gjort, og misbruker sin makt. Sånn tror jeg det er overalt, i alle yrker og i alle land, sier hun. 

Nore mener også at det er stor forskjell fra en amerikansk by til en annen, når det gjelder rasisme. 

- Det er rasisme mange steder, men det varierer fra sted til sted. Men mitt inntrykk er at det har blitt verre med Trump. Ikke bare når det gjelder rasisme, men også når det gjelder forskjellene mellom fattig og rik, selv om det har pågått en stund. Jeg tror også at dette spiller en stor rolle i folks reaksjoner. Det er stor usikkerhet og ikke noe sikkerhetsnett for vanlige folk som plutselig ikke lenger har jobb og inntekt, sier hun. 

I likhet med Valaker, påpeker også Nore at det er stor forskjell på politiutdanningene i USA. Men hun legger til at selv om en utdannelse kan være kort, tar de aller fleste også pålagt etterutdanning slik at utdanningsløpet i realiteten blir lenger. Nore tok selv politiutdannelsen i USA. Denne ble ikke godkjent da hun flyttet hjem til Norge, og hun jobbet derfor som sivilt ansatt i norsk politi. 

- Jeg har regnet på det, og med all etterutdannelsen jeg tok på Police Academy i USA tilsvarer det to år på høgskole, sier hun. 

- Det er mye bra i politiet i USA, men det er også ting som ikke er så bra. Når du får slike episoder som det vi ser nå, er det jo så klart ikke bra. Det store flertallet av politi i USA er ordentlige, og dette ødelegger oppfattelsen av alle. Ut fra de politikollegene jeg kjenner fra da jeg jobbet i California, er det svært, svært få som utøver overdreven maktbruk i pågripelsessituasjoner. Men det finnes noen som får tunellsyn, og som kan gjøre sånne ting, og disse tror jeg som sagt at man finner i alle land, sier hun. 

LES OGSÅ: Et svar på hendelsene i USA: Ditt liv betyr noe