- Det er ingen av utvalgets anbefalinger som er kontroversielle i det hele tatt. De er veldig opplagte. Det føles nesten flaut å måtte ta inn over seg at «sånn må det selvfølgelig være, men sånn har det ikke vært».

Det sa riksadvokat Jørn Sigurd Maurud under et seminar på Politihøgskolen denne uken, der han og blant annet politidirektør Benedicte Bjørnland svarte på spørsmål fra salen om rolleforståelseutvalgets rapport.

Utvalget leverte en enstemmig rapport i januar i år, der de konkluderte med at det ikke i tilstrekkelig grad har vært skilt mellom rollen som politi, og rollen som medlem av den private foreningen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF).

Det gjentok professor Anne-Mette Magnussen, som har ledet utvalget, under seminaret ved PHS mandag. Hun sa arbeidet har vært omfattende:

- Rapporten berører alvorlige og viktige spørsmål, sa hun.

- Det er problematisk at en privat aktør får innflytelse for opplæring og kompetanseheving for politiet, som har voldsmonopol, la hun til.

Hun fortalte at det ble en ekstra utfordring da NNPF ikke var villige til å gi utvalget den informasjonen de ba om, men understrekte at de likevel fikk tilgang på den informasjonen de trengte.

Etter fremleggelsen av rapporten tidligere i år anbefalte justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl at organisasjonen bytter navn.

- Et mysterium

Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud sier til Politiforum at ingen av utvalgets anbefalinger er kontroversielle i det hele tatt. Tvert i mot.

- De er veldig opplagte. Det føles nesten flaut å måtte ta inn over seg at «sånn må det selvfølgelig være, men sånn har det ikke vært».

- Hvorfor tror du man har kommet i den situasjonen at man har trengt denne rapporten?

- Det er på mange måter et mysterium at en privat organisasjon har fått den posisjonen den har fått på dette feltet. Men jeg tror det har sammenheng med at norsk narkotikapolitikk i alle år har vært preget av en svært bred politisk enighet om behovet for kriminalisering og straff helt til motstemmene relativt nylig gikk større innflytelse, og dette har det for mange vært krevende å forholde seg til, svarer han.

Han forteller at å beskytte befolkningen mot illegale rusmidler har hatt, og har, en veldig sentral plass i det arbeidet norsk politi utfører.

- Og mange anser, som også flertallet på Stortinget gjør, at en videreføring av kriminalisering og straff for illegal rusbruk er en avgjørende forutsetning for å kunne få dette til.

Nå stiller han spørsmål ved hvilken forebyggende rolle politiet skal ha på dette området fremover.

- Det er en diskusjon som blir spennende å følge, for hvem er det egentlig som bør ha et hovedansvar for å forebygge rusbruk og rusproblematikk?

Sammenblanding av fag og politikk

For utvalget var det yrkestilhørigheten til politiet som var fokus, fremfor organisasjonen.

Professor Magnussen gjentok at NNPFs arbeid har skjedd med politiets aksept og økonomisk støtte.

Det er ikke mangel på regler og normer, men mangel på etterlevelse, ifølge utvalget.

Det er nettopp dette som får daglig leder i foreningen Tryggere Ruspolitikk, til å stille spørsmål ved om politidirektøren er rett person til å rydde opp sammenblandingen av roller.

- Jeg har lite tro på at Bjørnland klarer å rydde opp i en kultur hun i så stor grad selv er en del av, sier Ina Roll Spinnangr.

Spinnangr sier det er positivt at rapporten tas på alvor. Samtidig sitter hun igjen med at tematikken nå tas på alvor på grunn av den negative oppmerksomheten.

- Og så synes jeg det er lett å si «takk for rapporten, nå skal vi ta dette på alvor», men jeg savner litt selvrefleksjon fra politidirektøren.

Ytringsklima i politietaten var også noe som ble løftet frem av politidirektøren under panelsamtalen.

Ifølge Spinnangr finnes det flere eksempler på at det er langt fra uproblematisk å ytre andre meninger enn det NNPF har stått for.

- Vi har hørt om ansatte i politiet og på Politihøgskolen som har fått formelle klager fordi de har et annet ruspolitisk syn. Det er også slik at politiet har latt NNPF ta et fagansvar internt i politiet, og flere har gjort en karriere på dette. Disse beholder sine posisjoner og stiger i gradene, mener hun.

Politidirektøren: - Mange i politiet må ta dette innover seg

Politidirektør Benedicte Bjørnland la ikke skjul på at det i noen situasjoner er gitt for mye makt til den private foreningen NNPF.

Hun forteller til Politiforum at det nå er satt igang tiltak knyttet til alle de åtte anbefalingene fra rolleforståelseutvalget.

Noen er etaten allerede i mål med, og noen vil bli fullført iløpet av 2023.

- Det er et arbeid som er godt forankret med fagforeningene. Og så har vi hatt flere møter med paraplyorganisasjonene på rusfeltet; Preventio, Fagrådet og Actis, sier Bjørnland.

Bjørnland sier rolleblandingen må sees i en kontekst med ruspolitikken i samfunnet, der hun mener synet på narkotika endret seg ganske raskt.

- Det har ikke vært noe splid mellom hva som har vært politisk forventet, og det som har vært den rådende oppfatningen i politiet. Så har man kommet i en tid som vi kan kalle en ruspolitisk brytningstid, hvor man blir oppmerksom på at det i noen situasjoner er gitt for mye makt. Politiet må evne å følge med på denne utviklingen og justere vår praksis, sier hun.

- I flere år har politiet outsourcet, for alle praktiske formål, enkelte politioppgaver til en privat forening. Det har vært en smertefull prosess å ta innover seg, legger hun til.

- Det har fått pågå for lenge. Vi tar utvalgets funn og anbefalinger på største alvor, og er i gang med å følge opp samtlige anbefalinger. Jeg oppfatter at det er vilje i organisasjonen til å gripe fatt i, og levere på dette.

- Det er mange i politiet som må ta dette innover seg. Der er Politihøgskolen vår viktigste muskel for å få til den snuoperasjonen og den bevisstgjøringen.

- Bruk av tvangsmidler er forbeholdt etterforskning

I februar arrangerte riksadvokat Maurud en workshop for å forsøke å oppklare en usikkerhet blant politifolk når det kom til ransaking i mindre alvorlige narkotikasaker.

Med diskusjonen om rusreformen har det også oppstått usikkerhet blant politifolk om hvilke regler som nå gjelder i mindre narkotikasaker.

Selv tror Maurud workshoppen gikk bra. For han var det viktig å formidle at man må ha klart for seg om man befinner seg i forebyggingssporet eller i etterforskingssporet.

- Bruk av tvangsmidler er forbeholdt etterforsking av kriminalitet som allerede er begått og dette er utførlig lovregulert og påtalestyrt, i motsetning til hva som gjelder for forebygging.

Riksadvokaten ser ikke bort fra at det i praksis har vært enkelte uklarheter her, for eksempel ved forebyggende arbeid i ungdomsmiljøene.

- Er politiet mindre usikker på ransaking nå?

- Vår siste etterlevelseskontroll gir klare holdepunkter for å si at situasjonen er veldig mye bedre nå. Det jeg likevel synes er litt trist, er at enkelte stadig mener man ikke kan drive forebyggende virksomhet uten å ha tvangshjemler, men den ballen ligger hos lovgiver nå. Og den forebyggende virksomheten ligger uansett ikke mitt spor, men i politidirektørens, sier han.