Morten Hojem Ervik, tidligere sjef for Politiets Utlendingsenhet, er død.
Morten Hojem Ervik, tidligere sjef for Politiets Utlendingsenhet, er død.

DEBATTINNLEGG

Minneord om Morten Hojem Ervik

Han hadde en forbilledlig evne og vilje til å se tingene fra flere perspektiv, og hans klokskap og råd vil bli savnet.

Publisert

Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.

Det var med stor sorg vi mottok budskapet om at vår gode kollega Morten Hojem Ervik døde den 15. oktober, bare 54 år gammel.

Morten startet i politi- og påtalemyndigheten i 2002 etter å ha jobbet noen år i det private næringsliv. Morten hadde tatt juridisk embetseksamen ved siden av full jobb og hadde lyst til å praktisere juss «der det skjedde».

Det ble raskt klart at Morten virkelig var kommet hjem da han startet i politiet. Hans smittende humør, store engasjement og arbeidskapasitet gjorde ham raskt bemerket.

Morten startet sin politikarriere i Bodø, før han noen år senere begynte i Oslo politidistrikt. Der var han blant annet politiadvokat i Skrik-saken, en erfaring han så tilbake på med stolthet da maleriet ble gjenfunnet og sikret.

Morten jobbet også i flere perioder som statsadvokat. Hans engasjement for ofrene for kriminalitet var stort, og især for barn og andre sårbare som var utsatt for vold og overgrep.

I 2008 startet Morten som seksjonssjef i Politidirektoratet. Han var levende opptatt av politiets kontinuerlige utvikling og bidro ikke minst til å sette kampen mot seksualisert vold og vold i nære relasjoner på dagsordenen i alle landets politidistrikt.

Morten var fra 2014 assisterende sjef og senere sjef for Politiets utlendingsenhet. Dette er en krevende stilling som Morten fylte med stor autoritet og varme.

Morten var en moderne sjef. Han hadde stor omsorg for den enkelte medarbeider, samtidig som han var bevisst ansvaret som tillå rollen som sjef. Han var oppmerksom på de politiske føringene og rammene for virksomheten, og gjennom dette politiets rolle i et moderne demokrati.

Morten var en engasjert og synlig samfunnsdebattant, som også alltid var åpen for andres syn. Han hadde en forbilledlig evne og vilje til å se tingene fra flere perspektiv, og hans klokskap og råd vil bli savnet.

I 2018 ble Morten syk, og årene etter det skulle bli en berg- og dalbane mellom fortvilelse og håp. Morten mistet aldri motet, han var den som trøstet når vi synes det var vanskelig å håndtere hans sykdom. Han delte, både med alvor og humor, fra sin sykdomshistorie, og ble møtt med mye omsorg fra hele politietaten for sin åpenhet om sykdommen.

Viktigst av alt for Morten var likevel familien. Hans stolthet og kjærlighet overfor barna, Henrik og Julie, og ektemannen Morten, var uendelig. Det er også dem våre tanker går til i denne vanskelige tiden. Morten fikk ikke leve til han ble en gammel mann, men han har definitivt satt spor som vil leve lenge, i oss, og i politietaten.