Jeg sperret opp øyene da jeg leste i boka «Gudfaren» av ex B-gjengleder Ghulam Abbas, om hvordan gjengens advokater opererte:

«Jeg har hatt advokater som fortalte veldig mye. [...] En advokat ringte meg og ba om møte, men ikke på kontoret. [...] Vi parkerte bilene og la igjen telefonene og ruslet en tur mens advokaten ga en oppdatering og beskjed om utvidet spaning og avlytting.»

Han bevitner at advokaten aktivt brøt lovforbudet mot å lekke taushetsbelagte opplysninger til sine klienter. Det er selvsagt svært nyttig for gjengene å få vite hvordan politiet etterforsker dem. Det samme gjelder hvem som forklarer seg til politiet og hva de sier. 

Da kan gjengene true vitner og ofre til å trekke det tilbake, og gå etter alle som «snitcher». Selv pleier de å nekte å la seg avhøre, for eventuelt å tilpasse sine forklaringer seinere, når de vet mer.  

De som spiller med

Vi som følger sakene mot gjengmiljøene, har ofte hørt at slike ting kan skje. Det er lett å ane et mønster i hvordan vitner plutselig ikke «husker» i retten det de har sagt i avhør, mens tiltalte etter råd fra sine advokater ikke vil si noe. 

Dermed sliter retten med å belyse saken. 

Det virker som noen advokater spiller med for å få innpass i gjengmiljøene, og verve mange lønnsomme klienter. Firmaene deres vokser raskt. Men det betyr ikke at de kan anklages for noe.

 Derfor er det desto viktigere å bruke anledningen når det beskrives slike åpenbare lovbrudd som i boka Gudfaren. 

Vi må kunne gå ut ifra at forlaget og forfatterne står inne for dette. Da er det overraskende at verken politiet eller Tilsynsrådet for advokatvirksomhet har fulgt opp saken. Det er jo enkelt å finne ut hvilke(n) advokat(er) det er snakk om, og sette i gang undersøkelser. Om forholdene viser seg å være foreldet rettslig, kan de få andre konsekvenser.

Svenskene tar affære

Som vi er vant til har utviklingen i Sverige gått lenger enn hos oss. Der handler det om hvordan gjengkriminelle infiltrerer rettssamfunnet. Men de har begynt å ta dette på største alvor. 

Avisa Expressen har gått igjennom en rekke saker om gjeng-advokater som bryter med reglene, på lignende vis som Abbas forteller om.

Det handler også om at de ulovlig viderekobler telefoner og tar med beskjeder fra gjengmedlemmer som er fengslet med restriksjoner. Slik kan de fortelle sine folk der ute om vitner som skal trues og spor som skal fjernes. 

Dette er en del av alt som skjer i gjengkrigen. Det bidrar til at mange saker blir uoppklarte, og truer hele rettssamfunnet. 

Økokrim slo alarm

Noen har ropt «varsko her!» her hjemme også. 

Da Økokrim la fram sin siste egne trusselvurdering, skulle vi forstått alvoret. Her gis det en sterk beskrivelse av hvordan enkelte advokater opererer. 

Trusselvurderingen burde fått politi og Tilsynsråd til å ta affære. Økokrim ville ikke ha skrevet noe så oppsiktsvekkende uten å ha belegg. Det står blant annet:

«Enkelte advokater kan knyttes til blant annet lekkasje av klausulerte dokumenter og taushetsbelagt informasjon, smugling av varer til innsatte i fengsel og tilrettelegging for misbruk av klientkontoer, for eksempel til å unndra kreditorgjeld eller hvitvaske utbytte fra kriminalitet. Det er også advokatforetak som trolig eies av stråpersoner på vegne av personer som er straffedømt for alvorlig kriminalitet, og som er en del av det organiserte kriminelle miljøet.»

Saken som hadde alt

Ikke nok med Økokrims illevarslende budskap. Det har også gått flere rettssaker i de senere år som burde fått oss til å bråvåkne:

• I Lime-saken stod advokaten Shahzad Nazir tiltalt for medvirkning til grov menneskehandel, og for å ha avgitt falsk forklaring og instruert seks av arbeiderne om hvordan de skulle forklare seg til politiet. Han ble dømt til to år og ni måneder i fengsel. 
• I Saeme-saken sier retten i dommen at mottakelsen av en konvolutt med 5500 euro «kan fremstå som suspekt», og at tiltaltes oppførsel «fremstår i beste fall som uryddig og lite tillitsvekkende advokat-opptreden». Men den fant det ikke godt nok bevist at han fikk pengene for å få klienten frifunnet med bestikkelser, og frikjente han.
• Mirmotahari-saken er den mest interessante i vår sammenheng. Advokaten sto tiltalt for avtale om kidnapping av et offer til gunst for sin klient og mange andre alvorlige forhold. Herunder å ha latt klienter, som satt i varetekt med restriksjoner, få kontakt med personer utenfor fengslene ved å la dem bruke hans mobiltelefon og PC, gi dem en egen telefon- eller ved å levere ut SIM-kort og minnepinner med datalagrede filer.

Saken gjaldt også at han ga klientene taushetsbelagt informasjon om offeret fra politidokumenter. Dessuten måtte han svare for å ha smuglet inn narkotika til klienter som en tjeneste for å kunne beholde dem og skaffe seg nye. 

Så denne saken hadde nesten alt. Han ble dømt til 11 års fengsel i 2021, og fikk en tilleggsdom på 3 år i september 2022.

Noen vil alltid gå lenger

Inntil han ble tatt hadde Mirmotahari en blomstrende virksomhet. Det er ikke lett for ryddige advokater å konkurrere hvis noen er villige til å bruke slike metoder i kampen om lukrative klienter i kriminelle nettverk og gjenger. De som verver dem blir ikke arbeidsløse. 

Alle har rett på et godt forsvar. Det er ikke det dette handler om. Men voksne, ryddige advokater sier til meg at de er redde for at noen alltid vil gå lenger i konkurransen om klienter. 

Dette handler om å ta vare på rettsstaten. Vi må:

1. Passe på at våre mange lovlydige advokater ikke blir utkonkurrert av noen som tøyer og bryter regler for å verve klienter i kriminelle miljøer. 
   
2.  Hindre at det skjer lekkasjer av taushetsbelagte opplysninger fra vitner og ofre som kan gjøre at de utsettes for represalier fra gjenger og nettverk. 
3. Oppfordre politi og Tilsynsråd til å bli mer aktive i å følge opp opplysninger som kan gi grunnlag for advarsler, tiltaler og inndragning av bevillinger. 
4. Sikre at domstolene kan belyse sakene uten at rettsprosessen rammes av trusler og press for å endre og tilpasse forklaringer underveis. 
   
5. Innføre lyd- og bildeopptak i alle rettssaler så retten kan få bedre oversikt over hva som er sagt tidligere, og hva som blir endret i ankesaker.