I denne månedens spalte kunne jeg nok en gang skrevet om de utfordrende tilstandene i politiet. Om dårlige budsjetter, politisk manglende kriseforståelse, elendig personellbehandling, slitne medarbeidere eller frykten for å ende der nabolandet vårt er akkurat nå. 

Men i stedet vil jeg vie årets siste spalte til en uforbeholden takk til alle våre medlemmer som står i dette gjennom hele året.

Takk til alle dere som passer på oss dag ut og dag inn, og nettene også.

Takk til dere som ser saksbunkene vokse, men fortsetter å jobbe fra toppen i håp om at dere en gang skal komme forbi halvveis.

Takk til dere som daglig ser de mørkeste sidene av samfunnet, men står i det og bidrar til å redde liv.

Takk til dere som møter folk på det mest sårbare, men som likevel evner å hjelpe.

Takk til dere som graver i branntomter, jobber på åsteder, fryser på tærne og tålmodig leter etter neste spor.

Takk til dere som i løpet av tidels sekunder er villige til å ta avgjørelser som alle med god tid og etterpåklokskap kritiserer nådeløst.

Takk til ledere som må ta upopulære avgjørelser, gjøre umulige prioriteringer, men som likevel evner å være ledere for folka sine.

Takk til alle dere som skaper det gode arbeidsmiljøet som gjør at så mange ønsker jobbe i politiet, selv om lønna og arbeidsvilkårene ikke er noe å skryte av.

Takk til dere som møter tårer med forståelse og klokskap.

Takk til dere som i daglige møter med mennesker sørger for at tilliten til politiet fortsatt er i verdensklasse, selv om vi ikke fikk gjort det vi burde.

Takk til alle ledere som har fortalt hvordan situasjonen er, til politikeres irritasjon, men til deres medarbeideres annerkjennelse.

Takk til dere som sier fra, selv om dere egentlig ikke torde.

Takk til dere som har lagt ned innsats og engasjement, og bidratt til å utgjøre en forskjell, men som av ulike årsaker har sluttet i politiet, eller gått over i en ny livsfase.

Takk til dere som jobber med områder og fag som ikke stjeler de største overskriftene, men som er avgjørende for å få politiet til å gå rundt både i kriser og hverdagen.

Takk til alle de midlertidige ansatte som tålmodig venter på muligheten for å endelig føle tilhørighet.

Takk til alle de som har tatt en utdanning som etaten trenger, men ikke kan tilby jobb akkurat nå.

Takk for at dere er med på å utgjøre verdens beste politi.

Takk til alle tillitsvalgte som på ulike vilkår, i jobbetid og fritid, fortsetter å ville utgjøre en forskjell for våre medlemmer.

Takk til forbundskontoret fullspekket med kompetanse som er opptatt av både de store og små kampene som treffer medlemmene.

Takk!

Med de beste ønsker om at jula skal bli god uansett om du har fri, jobber litt eller mye.

2024 kommer også til å bli et tøft år, men vi skal fortsette å jobbe, si fra og utgjøre forskjeller. 

Sånn at vi på slutten av neste år kan si takk for at det endelig ble innsett at det ikke kunne fortsette som nå. At det ble tatt på alvor og tatt tak. Det er mitt juleønske. At det er det vi skal kunne takke for det neste år.

God jul og godt nytt år!