EKSTRAINNSATS: Politiansatte og andre offentlig ansatte har lagt ned en fantastisk innsats under pandemien, og må belønnes for det, mener PF-leder Sigve Bolstad. Her fra grensekontroll på Svinesund i april 2020.
EKSTRAINNSATS: Politiansatte og andre offentlig ansatte har lagt ned en fantastisk innsats under pandemien, og må belønnes for det, mener PF-leder Sigve Bolstad. Her fra grensekontroll på Svinesund i april 2020.

Varsler høye krav i lønnsoppgjøret

Politiansatte må få utlignet forskjellen fra fjorårets lønnsoppgjør, sier Politiets Fellesforbunds (PF) leder Sigve Bolstad.

Publisert

Helt siden 1966 har frontfagsmodellen stått sentralt i lønnsoppgjørene i Norge. Det innebærer at konkurranseutsatte sektorer – de såkalte «frontfagene» – forhandler om lønn før andre sektorer. Resultatet fra disse forhandlingene legger deretter føringer for forventet lønnsvekst i andre yrker.

Lønnsoppgjøret i 2020 skulle ikke være noe unntak. Men da regjeringens tekniske beregningsutvalg (TBU) la fram tallene for lønnsveksten i 2020, viste det seg at frontfagene hadde fått nesten et halvt prosentpoeng høyere lønnsvekst enn det ansatte i statlig sektor – deriblant politiet – hadde fått.

– I utgangspunktet er solidariteten og lojaliteten i lønnsoppgjørene knyttet til frontfaget. Under alle møtene mellom partene i 2020 var det ingen som ga uttrykk for noe annet enn at det viktigste i pandemien var å holde Norge AS på kjølen, sier PF-leder Sigve Bolstad.

– Forskjellsbehandling

PF er en del av paraplyorganisasjonen Unio, og Bolstad sitter som nestleder i Unio stats forhandlingsutvalg. Han gikk med på en moderasjonslinje i 2020-lønnsoppgjøret som følge av koronapandemien.

– Når vi da får se TBU-tallene som viser at frontfagene stikker av, og åpenbart ikke har forholdt seg til den felles dugnaden vi ble enige om, ble vi sjokkerte. Dermed er kravet vårt veldig enkelt. Brudd på solidariteten må få konsekvenser, og det vil være et krav om at differansen fra 2020 skal utlignes, sier Bolstad.

Mens statsansatte – herunder også politiansatte – fikk en beregnet lønnsvekst på 1,8 prosent i fjor, er lønnsveksten i frontfagene av TBU beregnet å være 2,25 prosent. Kravet for 2021 er dermed at differansen på 0,45 prosent i år skal gå i statens favør.

– Det er det offentlige som har holdt Norge oppe gjennom pandemien. Politiet og andre grupper i Unio, som sykepleiere, lærere, prester og forskere, har vært med på en felles dugnad. De har lagt ned en fantastisk innsats, og derfor reagerer vi ekstra sterkt på forskjellsbehandlingen i fjorårets lønnsoppgjør, sier Bolstad.

– Blir en syretest

For politiets del, peker han på at etatens ansatte har utvist en stor grad av fleksibilitet gjennom et år med lite forutsigbarhet og mange politiske føringer knyttet til alt fra smittevern til grensekontroll.

– Også vi i fagforeningen har vært fleksible på en del lover og regler, blant annet knyttet til turnus. De politiansatte har samtidig operert på steder hvor faren for smitte har vært stor. Politirollen og oppdragsløsningen har vært den samme, selv med stor fare for å bli smittet av Covid-19. Vi har også merket et ekstra trykk på etatens sivilt ansatte, blant annet hos namsfogden, sier PF-lederen.

Alt dette må telle inn i årets lønnsoppgjør, mener han.

– Dette handler om å bli verdsatt for den jobben som er gjort i en krevende tid, og som vi står i fremdeles. Her har arbeidsgiver muligheten til å vise at de setter pris på den fantastiske jobben ansatte i offentlig sektor har gjort. Dette blir en syretest på om de verdsetter jobben eller ikke. Fine ord setter vi selvfølgelig pris på, men det er ikke nok. Legges det til grunn en fortsatt moderasjon, kommer ikke det til å holde for våre medlemmer, sier Bolstad.

– Betyr det at det kan bli aktuelt med streik?

– Vi holder alle muligheter åpne, svarer PF-lederen.

Årets lønnsoppgjør starter opp etter påske og skal være ferdig til 1. mai.