Leder:

Arven etter Anundsen

Det var på Anders Anundsens vakt at beredskapssenteret gikk fra å være en visjon på Alnabru til et vedtatt forprosjekt på Taraldrud.

Publisert

Du tror det ikke før du får se det, og det får du nå på Politiforum.no. Den 15. desember sto politiets flunkende nye beredskapssenter endelig klart. Da hadde det gått over 20 år siden Beredskapstroppen selv leflet med tanken og 13 år siden Justisdepartementet først fikk planene om et beredskapssenter på bordet.

Det har vært en sendrektig prosess, med mye fram og tilbake. Nå er alt dette glemt.

Sluttresultatet har blitt et senter som de nasjonale bistandsressursene (FNB) beskriver som alt det de ønsket seg – og mer til.

Det ligger i navnet at beredskapssenteret skal styrke beredskapen. Bare det å få samlokalisert helikoptertjenesten med de øvrige spesialstyrkene, vil gi et enormt løft for responstiden til politiets spisse ende.

Samtidig legger skreddersydde treningsfasiliteter til rette for enklere og mer effektiv trening for bistandsressursene – og ikke minst for mannskapene i politidistriktene som skal til Taraldrud på treningsopphold.

Det er en pedagogisk utfordring å selge inn den betydningen et senter på Østlandet er tenkt å ha for UEH-mannskapene i Nordland, Møre og Romsdal eller Agder. Etter vårt besøk på beredskapssenteret lot vi oss overbevise om at det er hold i idéen.

Vi har tro på at beredskapssenteret vil stå sentralt for beredskapen og den spisse kompetansen i hele Politi-Norge i tiårene framover. Nå er det opp til FNB-ledelsen å få dette til å virke etter intensjonen.

Beredskapssenteret har blitt noe så sjeldent som et milliardprosjekt som er levert både på skjema og budsjett, uten å overkjøre brukerne eller inngå store kompromisser med formålet.

Når status for Solberg-regjeringene gjøres opp inn mot neste års Stortingsvalg, vil beredskapssenteret – inkludert de nye politihelikoptrene – være den store solskinnshistorien på justisfeltet.

Ufortjent eller ikke; det er ikke ofte vi kommer med godord til politisk ledelse fra denne spalten. I dag gjør vi et unntak: Godt jobba!

Det er lett å harselere over Fremskrittspartiets sju justisministre. Det er også lett å glemme at før svingdøra til statsrådskontoret gikk seg varm, satt én mann i sjefsstolen i 1161 dager.

Anders Anundsen var ingen ukontroversiell justisminister. Mange husker hans elleville, halvtimelange skrytevideo om alt han hadde fått til, som – med rette – ble møtt med hoderysting og kraftig kritikk.

Arven etter Anundsen er likevel mer enn en feilslått video. Noe av det siste han gjorde før han gikk av 20. desember 2016, var å slå fast at politiet skulle få nye helikoptre og at beredskapssenteret skulle bygges på Taraldrud – viktige beslutninger som ledet fram til det senteret som i dag står klart.

En statsråd gjør selvfølgelig ikke et beredskapssenter alene. Siden har sju justisministre bidratt til å få prosjektet i havn.

Det var imidlertid på Anundsens vakt at beredskapssenteret gikk fra å være en visjon på Alnabru til et vedtatt forprosjekt på Taraldrud.