- Utskjelt for åpen rett

Politifolkene syntes det var svært ubehagelig.

Publisert Sist oppdatert

Marie, Jan-Erik Kippe og to kollegaer mener de ble offentlig utskjelt og truet med retter­gangsbøter av lagmann Wilhelm Omsted fordi de vernet om fritiden sin. I Borgarting lagmannsrett satt tre tiltalte i en drapssak og hørte alt.

I forbindelse med en fremstilling i Borgarting lagmannsrett nylig, mener fire tjenestepersoner fra Oslo politidistrikt at de ble skjelt ut av lagmann Wilhelm Omsted. Årsaken var at tjenestemennene hadde bedt kjellermesteren på Tinghuset om avløsning klokka halv tre, da de ønsket å komme seg tilbake til arbeidsstedet innen arbeidsslutt. De varslet også lagmannen om dette, som tok det til etterretning og ville ta en pause til avløsningen kom.

Men det dukket aldri opp noen avløsning. De involverte tjenestemennene gjorde det da klart at de ville avslutte dagen på politistasjonen ved arbeidstidens slutt. De hadde ikke blitt beordret til overtidstjeneste.

Ifølge politiførstebetjent Marie skal lagmannen ha vært meget irritert og ringt visepolitimester i Oslo, Sveinung Sponheim.

- Jeg oppfattet det hele som svært ubehagelig og vi ble nærmest presset til å bryte arbeidsmiljøloven, sier Marie fra Manglerud politistasjon.

- Svært alvorlig

Etter lunsj ga hun på ny beskjed til rettsbetjenten om at de ønsket at han skulle anmode dommeren om en pause rundt klokka halv tre for avløsning.

Men det kom ingen avløsning. Polititjenestemennene valgte derfor å ta de tiltalte tilbake i rettssalen fra cellene. Da retten hadde satt seg, sa lagmannen at saken hadde fått en liten forsinkelse som lett kunne ha blitt større. Han fortsatte med å kalle opp tjenestemennene til dommerskranken én etter én. Deretter skal han i krasse ordelag, ifølge tjenestemennene, sagt hva han mente om oppførelsen og forlangt personalia, samt truet de med rettergangsbøter. Dette gjorde lagmannen foran blant annet advokat Morten Furuholmen, aktor og de tre tiltalte i «Torshovdrap-saken».

- Lagmannen sa at dette var å anse som ordrenekt. Etter at han hadde sagt dette, fortalte han at han hadde vært i kontakt med Sveinung Sponheim, og at vi var beordret av ham til å bli i retten etter lagmannens vilje. Videre sa han at lagmannsretten anså dette som «svært alvorlig», «fullstendig uakseptabelt» og at det nå ble vurdert rettergangsbot til oss fire som var til stede, sier Marie.

Jan-Erik Kippe var også involvert i hendelsen i Tinghuset, og er oppgitt over måten lagmannen har opptrådt overfor politifolkene på.

- Det var ubehagelig. Jeg prøvde å snakke med lagmannen, men han var overhodet ikke interessert i å høre på meg. Det virket på meg som han mente vår fritid var lite verdt, sier Jan-Erik Kippe.

- Det jeg foretar meg i en rettssal, gjør jeg for åpen rett

Lagmann Wilhelm Omsted i Borgarting lagmannsrett innrømmer at stemningen i retten var opphetet.

Omsted hadde også en samtale utenfor rettssalen med vaktlederen på dommerrommet der denne meddelte at hans tillitsvalgte hadde pålagt tjenestemennene å forlate retten selv om avløsningen ikke var kommet ennå.

- Da retten senere ble satt var jeg meget tydelig i mitt ordvalg og sa at det overhodet ikke kunne godtas at tjenestemennene forlot retten før avløsningen hadde kommet. Jeg sa klart ifra at jeg mente oppførselen var uakseptabel og at jeg ville vurdere rettergangsbot hvis dette fortsatte, sier Wilhelm Omsted.

Omsted opplevde situasjonen som at polititjenestemennene ikke ville innrette seg etter de lover og regler som gjelder i en rettssal.

- Jeg forstår at politifolkene har lyst til å verne om fritiden sin, men jeg forstår ikke at de ikke respekterer det som blir pålagt dem ved utføringen av tjenesteoppdrag, sier Omsted, og legger til:

- Det hender selvfølgelig at det oppstår situasjoner som innebærer at arbeidet i retten må gå foran fritiden. Både dommere og domstolenes ansatte har full respekt for det og innretter seg etter det. Jeg forstår ikke at dette ikke også skal gjelde for politifolk.

- Politifolkene mener de ble utskjelt for åpen rett. Hva er din kommentar til det?

- Jeg gjorde det fullstendig klart for politi­folkene at det var helt uakseptabelt om behandlingen av saken skulle bli forsinket på denne måten, og at de hadde som tjenesteplikt å bli inntil avløsning kunne finne sted. Men noen utskjelling var det selvsagt ikke tale om. At situasjonen kunne virke ubehagelig for tjenestemennene forstår jeg imidlertid godt. Det jeg foretar meg i en rettssal, gjør jeg for åpen rett, med mindre saken får for lukkede dører, svarer Omsted.

Lagdommeren ringte til visepolitimester Sveinung Sponheim og fikk bekreftet av ham at tjenestemennene skulle bli på plass til de ble avløst.

Bakgrunnen for at Omsted krevde fullt personalia var at det tidligere i saken oppsto en forsinkelse på 40 minutter på grunn av at tiltalte ikke ble fremstilt til rett tid. Omsted ønsket at det skulle fremgå av rettsboken hvilke tjenestemenn som da hadde med fremstillingen å gjøre. Også ved den senere episoden fant han det betimelig at tjenestemennenes personalia ble innført i rettsboken. Omsted understreker at de fire aktuelle tjenestemennene i denne saken møtte til riktig tidspunkt og at de ikke vil bli ilagt noen rettergangsbot.

- Siden politifolkene møtte til rett tid - hvorfor truet du med rettergangsbot? På det tidspunktet var det jo klart at de hadde møtt til rett tid?

- Det var mitt standpunkt at retten ville måtte vurdere å ilegge rettergangsbot hvis dette fortsatte, det vil si at tjenestemennene forlot rettssalen uten rettens tillatelse.

- Hva var grunnlaget for trusselen om rettergangsbot?

- Grunnlaget for det var som nevnt politi­tjenestemennenes trussel om å forlate rettsstedet og dermed hindre de videre forhandlinger. Dette ville i og for seg også måtte bedømmes som ordrenekt. Noen slik situasjon oppsto altså ikke.

- Hvorfor lot du din irritasjon gå ut over de politiansatte, og ikke politimesteren som ikke stilte opp med lovet mannskap til avløsning?

- Jeg har tatt saken opp med politimesteren, både telefonisk og i et brev. Det er dessuten klaget over forholdene en lang rekke ganger herfra.

- Er det god praksis å la irritasjon over andre som har kommet for sent gå ut over dem som er i retten?

- Jeg gjentar at dette ikke dreiet seg om «å komme for sent», men at de tjenestemenn som var til stede og hadde fremstillingsoppdrag i saken truet med å avbryte det.

Powered by Labrador CMS