Grunnet endringer i trusselbildet samtidig som politiet får tilgang til nye maktmidler, bestilte regjeringen en rapport om politiets maktmidler for å oppdatere kunnskapsgrunnlaget.

Ekspertutvalget foreslår en generell bevæpning av politiet, men utvalget er splittet.

Det ble klart da utvalgets leder, professor Pål Arild Lagestad, leverte sin rapport til justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) i november i fjor.

Nå er utvalgets forslag ute på høring, med svarfrist i dag.

I Politiets Fellesforbunds (PF) høringssvar blir spørsmålet om generell bevæpning omtalt som elefanten i rommet.

Dette bekymrer PF med tanke på den videre oppfølgingen av Maktmiddelutvalgets rapport.

Elefanten i rommet

I høringssvaret retter PF kritikk mot Justis- og beredskapsdepartementet for å ikke tørre å være mer presise om generell bevæpning i høringsbrevet.

Selv om rapporten fra maktmiddelutvalget stort sett handler om temaer med relevans for om Norge bør innføre generell bevæpning eller ikke, er ikke dette spørsmålet nevnt med ett ord i høringsbrevet, presiserer PF:

«Spørsmålet om norsk politi generelt skal være bevæpnet, er imidlertid et spørsmål av stor prinsipiell og politisk betydning, og som i alle fall de siste ti årene har stått på agendaen og vært et av de mest sentrale og omdiskuterte spørsmålene i etaten. At departementet da i høringsbrevet ikke signaliserer noe om hva de vil at høringsinstansene særlig bør vurdere og uttale seg om, er mildt sagt overraskende.»

Nestleder i PF, Ørjan Hjortland, sier PF støtter Maktmiddelutredningens flertall som anbefaler permanent bevæpning av norsk politi.

- Slik PF ser det bidrar det konglomerat av bevæpningsregler og den manglende kontinuiteten og av-og-på-bevæpningen som følger med dette, til en praksis som trolig er mer belastende og skaper større risiko enn det som vil følge med en permanent, generell bevæpning, sier Hjortland.

Midlertidig permanent bevæpning

Da utvalget ble nedsatt opplyste regjeringen at det blant annet er utviklingen de senere årene, som førte til at regjeringen ønsket å få et oppdatert kunnskapsgrunnlag om politiets samlede maktmiddelbruk.

Da pekte man blant annet på perioder med midlertidig bevæpning, utprøving av elektrosjokkvåpen, samt endringer i trusselbildet.

Advokat og leder av Forsvarergruppen, Marius Dietrichson, var blant mindretallet som ønsket å beholde dagens ordning fremfor å innføre en generell bevæpning av politiet.

– Dagens ordning fungerer bra. Politiet fremstår ubevæpnet, men har likevel våpen lett tilgjengelig dersom det skulle være behov for det, sa Dietrichson til Advokatbladet i november.

Politiets maktmidler ble sist utredet i 2017, da det offentlig oppnevnte Bevæpningsutvalget skulle ta stilling til om politiet skulle innføre permanent bevæpning eller ikke.

I oktober 2022 viste en oversikt fra Politiforum at norsk politi har vært bevæpnet 28 prosent av tiden fra 2014 og fram til da.

Nestlederen i PF sier de håper at deres høringssvar og den videre politiske behandlingen av saken frembringer mer kunnskap, slik at Maktmiddelutvalgets anbefaling om å innføre permanent bevæpning blir gjennomført.

Skeptisk

Maktmiddelutvalget kom også med flere andre anbefalinger i sin rapport.

Blant forslagene er en systematisk registrering av politiets bruk av makt, der det utarbeides et verktøy der man kan føre en oversikt.

I tillegg ønsker utvalget at Justis- og beredskapsdepartementet fremmer et forslag for Stortinget om å endre politilovens § 6 for å fremhevede særlige hensyn som skal tas i møte med barn.

PF har ikke bemerkninger til at hensynet til barn og andre særlige sårbare grupper tillegges større vekt i politiutdanningen og i den årlige vedlikeholdstreningen, ifølge høringssvaret.

Samtidig presiserer de at det er viktig at det ikke oppstår en praksis der tjenestepersoner vegrer seg for å gå inn i oppdrag i fare for at man ikke alltid kan være sikre på om et barn er over eller under 18 år.

PF har allerede mottatt bekymringer fra medlemmer om at mer registrering vil kunne ta uforholdsmessig mye tid og ressurser.

De skriver at det derfor må vises en ganske stor grad av nøkternhet om hva som skal rapporteres og registreres.

En misforståelse

Justis- og beredskapsdepartementet sier i en kommentar at de «er opptatt av at vurderinger rundt bevæpning av politiet gjøres på bakgrunn av et oppdatert kunnskapsgrunnlag».

«Dette er selve grunnen til at Maktmiddelutvalget ble nedsatt i februar i fjor. Det er en misforståelse at hva som trekkes frem i høringsbrevet representerer en prioritering fra departementets side», skriver departementets kommunikasjonsavdeling i en e-post til Politiforum.

«Høringsbrevets særlige omtale av bruken av maktmidler mot mindreårige og forslaget om å endre politiloven § 6, skyldes et behov for å supplere rapporten akkurat på dette punktet med konkrete forslag til ordlyden i et ev. lovendringsforslag. Dette for å sikre tilstrekkelig høring av alternative formuleringer i tråd med utredningsinstruksen», fortsetter departementet.

Justis- og beredskapsdepartementet opplyser videre at de fullt og helt deler Politiets Fellesforbunds oppfatning om at det mest sentrale forholdet Maktmiddelutvalget har vurdert, er spørsmålet rundt generell bevæpning.

«Høringsfristen til Maktmiddelutvalgets utredning er i dag, fredag 28. april. Departementet ser nå frem til å gå igjennom innspillene som er kommet, ikke minst fra Politiets fellesforbund, og vurdere videre oppfølging på bakgrunn av dette. Det vil ikke være riktig å kommentere dette noe nærmere nå», skriver departementet.

---

28.04.2023, klokka 16.06: Saken er oppdatert med en kommentar fra Justis- og beredskapsdepartementet.