I dag fortsatte ankesaken i den såkalte Kongsberg-saken, hvor en politimann er tiltalt for å ha utøvd vold mot to menn på en bensinstasjon på Kongsberg, natt til 30. oktober 2022. 

Tirsdag forklarte den tiltalte politimannen seg, og i går forklarte hovedfornærmede Simensen seg. 

I dag forklarte sakkyndige vitner seg om saken. Blant dem er Arne Guddal, innsatsleder i Sør-Øst politidistrikt, som også har jobbet som lærer ved Politihøgskolen i arrestasjonsteknikk. 

Han forklarer at slik han vurderer det, gjør den tiltalte politimannen en helt vanlig tilnærming for å skille partene, når han tar et såkalt kontaktgrep på Simensen. 

- Vi gjør ofte det for å lodde stemningen, og se hvilken sinnstilstand vedkommende er i. Ut fra det jeg ser på videoen tolker jeg det som at Simensen unndrar seg den kontaktposisjonen, tar et skritt tilbake og drar seg ut av den posisjonen, sier han. 

- Han tar et skritt tilbake og tiltalte går inn og tar et kontaktgrep, og han foretar det jeg mener er en helt ordinær nedleggelse. Det er teknikker som undervises i ved Politihøgskolen, og som også jeg har undervist i, sier Guddal. 

Guddal forklarer at når vennene til Simensen involverer seg, blir situasjonen på stedet veldig kaotisk. 

- Jeg mener slagene er helt nødvendige og forsvarlige for å få kontroll på ham, men slagene hadde ingen effekt, sier han. 

- Slik jeg ser det, etter å ha sett videoen flere ganger, er samtlige politifolk i en farlig situasjon. Særlig de som er nede på bakken med Simensen. På dette tidspunktet var politiet bevæpnet, og vi er bevæpnet med skudd i kammeret. Det er veldig viktig å beskytte skytevåpenet. Ut fra egen erfaring, hvis jeg var i en tilsvarende situasjon, ville jeg gått raskt opp på maktpyramiden fordi jeg er bevæpnet. Det er viktig for å få kontroll på situasjonen, og beskytte skytevåpenet, sier Guddal. 

- Situasjonen er kaotisk, og jeg opplever at tiltalte får lite støtte av kollegene i pågripelsen. Han er litt alene, sier han.  

- Tiltalte er i en farlig situasjon

Guddal mener at dersom tiltalte hadde fått mer støtte av kollegaene på stedet, kunne situasjonen vært unngått. Han legger også til at på dette tidspunktet hadde mannskapet nesten ikke hatt vedlikeholdstrening på arrestasjonsteknikk på nesten to år, på grunn av covid. 

- Tiltalte er i en særdeles farlig situasjon, spesielt fordi han er bevæpnet og folk kan få tak i tjenestevåpenet. Han har prøvd så og si hele maktpyramiden, uten effekt, sier Guddal. 

- Vanskelig å vurdere

Sakkyndig vitne Lars Ivar Rindhølen, politioverbetjent på utrykningsenheten i Oslo politidistrikt, forklarer at det er vanskelig å vurdere om maktbruken er innenfor rammene eller ikke, kun ved å se på videoen. 

- Det eneste jeg har sett av videoen er i sladdet versjon i mediene. Jeg skjønner at det kan se voldsomt ut. Det har jeg stor forståelse for. Men ut fra erfaring vet jeg at det er mange detaljer som ikke kommer med på videoen, som hva som er sagt og gjort i forkant, og hvordan sinnsstemningen til vedkommende er. Det er også med på å påvirke politiets situasjonsforståelse, sier Rindhølen. 

Den tiltalte politimannen fortalte i retten tirsdag at han tok kontaktgrep på Simensen da han gikk opp til ham på bensinstasjonen, og ba ham om å bli med bort. 

Rindhølen ble også spurt om bruken av kontaktgrep. 

Rindhølen forklarer at kontaktgrepet kan gi politiet kjennskap til hvordan personen reagerer på politiets tilstedeværelse, for eksempel ved å se om personen trekker til seg armen, eller setter seg til motverge. 

- Det er et grep som er enkelt å vri seg ut av, så hvis du forventer motstand er det ikke det mest hensiktsmessige. Men det er noe man kan prøve, og så legger vedkommende lista for videre fremgangsmåte, sier Rindhølen. 

Overraskelsesmoment

Han forklarer at overaskelesmoment kan være gunstig hvis man velger å pågripe en person alene, men at politiet i utgangspunktet ønsker å være i overtall, to, tre eller helst fire polititjenestepersoner, for å klare å gjøre pågripelsen så effektiv og skånsom som mulig. 

Han forklarer at når man har fått personen ned på bakken er det neste steget å få kontroll på personen, og at dette er mye enklere når man er flere enn når man er alene. 

John Christian Elden, forsvarer for den tiltalte politimannen, spør Rindhølen om hva det kan bety hvis en person river seg løs fra kontaktgrepet. 

- Det kan tyde på at vedkommende ikke ønsker å snakke med politiet. Det kan vise at han ikke ønsker å stå så tett på, at han ønsker avstand. Det gir et inntrykk til politiet om at her er det en person som ikke ønsker å samarbeide, sier Elden. 

På spørsmål om man fra kontaktgrep kan gå rett i en nedleggelse forover eller bakover, svarer Rindhølen ja på det. 

Trener på slag mot hode

Anders Lohne Lie forklarte seg også i dag torsdag, og var også sakkyndig vitne i tingretten. Han jobber som førstelektor ved Politihøgskolen i Oslo. 

Lohne Lie forteller han fikk et mandat fra Spesialenheten etter hendelsen, der han ble kalt inn for å se igjennom en video, og ble slik han oppfattet kalt inn til et avhør i den forbindelse.

- Jeg underviser i arrestasjonsteknikk som er et krevende fag på PHS. Har gjort det siden 1997 og til i dag. 

Lohne Lie forteller det fra neste år vil bli endringer på Politihøgskolen (PHS) i faget arrestasjonsteknikk, og at faget da vil hete fysisk makt. Der man går bort fra begrepet nødverge, og snakker heller om ekstraordinære pågripelsesteknikker.

Han fortalte litt om hvordan han vurderte videoen av hendelsen sett opp mot hva man lærer på PHS.

- Vi underviser i slag i nødvergeteknikker, det er der vi har plassert slagene. Intensjonene med slagene er å slå så hardt at handlingen opphører. Vi trener på dette i et nødvergeperspektiv der det står om liv og helse. Det vi trener på er treffpunkt mot hode.

- Sa du mot hodet? spurte dommer Johannessen. 

- Ja, for å få effekt. Med effekt menes at gjerningspersonen ikke forsetter eller ikke klarer lenger, sier Lohne Lie. 

Ekstraordinære teknikker

Elden viser til batongslagene som er synlig i videoen, da han spør Lohne Lie hvordan han vurderer bruk av batongslag.

Lohne Lie forteller at politiet trener på å treffe de store muskelgruppene, som ifølge ham vil være de to første slagene man ser.

- Det siste slaget jeg oppfatter, mot hodet, blir definert som nødverge i vår terminologi.

Elden var spesielt interessert i å snakke om begrepene nødvergeteknikker og ekstraordinære teknikker.

- All vår undervisning bygger på Politiloven paragraf seks som et fundament for de teknikkene vi underviser i. I en ordinær pågripelsessituasjon der tjenestepersonen tar initiativ og har kontroll på pågripelsen skal man bruke de ordinære pågripelsesteknikkene, sier Lohne Lie.

- Hva skal til for at du kommer ut av den ordinære pågripelsen?

- Det kan være mange grunner til at man kommer ut av den ordinære pågripelsessituasjonen, sier Lohne Lie.

At man blir utsatt for et angrep der politiet ikke selv har kontroll på situasjonen er en av disse grunnene, forklarer han videre.

- Da er også ekstraordinære maktmidler innenfor lovverket?, spør Elden.

- Ja, fordi når vi legger Politiloven paragraf 6 til grunn sier den at makten må være nødvendig og forsvarlig, og det er en litt annen beskrivelse enn den rene nødvergeparagrafen i straffeloven, ser han. 

Lohne Lie mener en ekstraordinær situasjon er når det står om liv og helse.

Skarpt politiblikk

I dag vitnet også en politibetjent som har kjent tiltalte siden han begynte å jobbe på Kongsberg og har vært makker med tiltalte i tre år. Han beskrev ham som faglig dyktig, rolig og velreflektert.

- En som jeg gjerne ville hatt som makker igjen, fortalte politibetjenten i retten.

- Hvordan er han operativt?, spør Heidi Reisvang, som er forsvarer for tiltalte sammen med Elden. 

- Godt trent, han er IP3 og det er jeg også, så det var noe av grunnen til at vi kjørte i patrulje sammen. Generelt som politimann er det en solid kar for å si det sånn.

Politibetjenten forteller at tiltalte har et meget skarpt politiblikk, og en evne til å få med seg ting han selv ofte ikke gjør.

- Han er den jeg har jobbet sammen med som har det skarpeste politiblikket. Han har en intuisjon som er ekstremt bra, legger han til.

Ifølge vitne er det sammensatt å ha et skarpt politiblikk. Men slik han kjenner tiltalte har han det skarpeste.

- Kan du si noe om eventuell maktbruk og bruk av maktmidler, hvordan er tiltalte i forhold til det?, spør Reisvang. 

- Jeg har aldri opplevd at han har brukt overdreven makt overhodet. Da han har måtte brukt makt har han vært flink til å gjøre det.

- Kan du si noe om politiblikket eller situasjonsforståelse i en pågripelsessituasjon eller lignende?

- Hva ser du, hva hører du, hvilken energi har personen… Det er litt i forhold til magefølelse også som gjør du får en oppfattelse og handler ut ifra det.

Til slutt spør forsvarsadvokaten om han vil legge til noe til slutt:

- I forhold til den hendelsen som skjedde, som er grunnen til at vi er her, har jeg sett tiltalte har fått med seg ting han ikke klarer å sette ord på. Han klarer kanskje ikke sette ord på at han handlet som han gjorde, men han har et aldeles skarpt politiblikk, la politibetjenten til. 

Politimannen ble i fjor frikjent på alle punkter i tingretten. Han slapp også å betale erstatning til de fornærmede.

LES OGSÅ: Mener Spesialenheten truer rettssikkerheten