Det kom fram under hans forklaring i Borgarting lagmannsrett i Oslo i dag.

Polititjenestemannen ble i fjor sommer frikjent for vold etter en hendelse på Kongsberg natt til 30. oktober 2022. Saken ble anket, og er denne uken oppe i lagmannsretten.

Den voldstiltalte polititjenestemannen nekter fortsatt straffskyld.

– Jeg står i ettertid trygt i den maktbruken jeg hadde, sa tjenestemannen i retten tirsdag.

Han fortalte igjen om hvordan rykter i sosiale medier og en sterk opplevelse av forhåndsdømming i media førte til at han i lange perioder isolerte seg.

– Jeg var redd for å møte folk, redd for at de hadde en mening om meg. Dette varte egentlig til jeg ble frikjent i tingretten. Jeg har gruet meg til en ny behandling i retten, men jeg har også gledet meg til å bli ferdig med det og få forklart meg. Jeg håper at jeg nå kan gå videre, fortsatte tjenestemannen.

Aldri før brukt batong

Tjenestemannen begynte sin frie forklaring med å fortelle om sin egen bakgrunn, hvor han tidlig understreket at han aldri hadde brukt batong eller pepperspray i tjenesten før denne hendelsen i Kongsberg.

– Jeg lærte av en erfaren første makker at mange ting ofte løser seg godt uten at politiet blander seg. Han siktet da blant annet til utelivssituasjoner. Det gjorde at jeg hevet terskelen for å gripe inn, fordi jeg så at det ofte løste seg, sa tjenestemannen i forklaringen sin.

Kvelden da hendelsen skjedde, kjørte tjenestemannen pikett i en uniformert Mercedes-Benz Vito. Han bar også en gul refleksvest med «POLITI» påskrevet utenpå uniformen sin.

– Jeg mener vi skal ha på den ute, spesielt natt til lørdag og søndag, når det er mye folk ute. I en situasjon er denne skarpe gulfargen veldig lett gjenkjennelig, sa han.

På spørsmål fra lagrettsdommer Jannicke Johannesen bekreftet tjenestemannen at han også som standard bar vernevest og utstyrsbelte, inkludert pistolen.

– På denne tiden var politiet generelt bevæpnet, og våpenet var ladd, med skudd i kammeret. Dette er instruksfestet, forklarte han. 

LES OGSÅ: Kongsberg-saken: – Han har rett og plikt til å utøve makt

Opplevdes som markering

Tjenestemannen beskriver hvordan han og makkeren den aktuelle kvelden ble kontaktet av en ordensvakt på utestedet Privat, med spørsmål om de kunne snakke med en overstadig beruset kvinne på andre siden av gata.

Da patruljen sto og snakket med kvinnen, merker tjenestemannen at det kommer en person målrettet gående mot dem. Personen var mannen som i dag er hovedfornærmede i Kongsberg-saken, Kevin Winness Simensen.

– Det eneste han ville var å hilse på meg og makker. Så dro han. Det er ikke uvanlig at fulle folk gjør dette, men jeg opplevde at dette var en markering. Ofte er det folk som har vært borti politiet tidligere av forskjellige grunner som gjør dette, for å vise at «her er jeg», forklarte tjenestemannen i retten.

Handler om magefølelse

I bilen etterpå, omtalte tjenestemennene Simensen som «kokainhue», noe dommeren stilte spørsmål ved. 

– Det hadde noe med måten han hilste på oss på. Magefølelsen, sa tjenestemannen.

– Hadde det noe med håndhilsingen å gjøre? spurte Johannesen.

– Det hadde noe med adferden å gjøre, at han presset seg fram og skulle få gjennomført det han hadde tenkt, uten hensyn til hva vi drev med. Som et «Her er jeg, du skal se meg». Det var en markering, svarte tjenestemannen.

En blodprøve tatt noen timer senere, avdekket at Simensen ikke hadde spor av kokain i blodet, men hadde en promille på 1,8.

Gikk foran politibilen

Senere på natta, når utestedene i Kongsberg var i ferd med å stenge, kjørte den voldstiltalte tjenestemannen og makkeren hans ned en enveiskjørt gate i retning Esso-stasjonen i Kongsberg. 

Foran dem gikk en gruppe mennesker, hvorpå en av dem ifølge tjenestemannen snudde seg mot patruljen og så på dem.

– Det var Simensen, sa tjenestemannen i retten.

Gruppen med mennesker fortsatte ifølge tjenestemannen å gå foran politibilen nedover gata, slik at de ikke kom seg forbi.

– Jeg opplevde at han ville markere seg, sa tjenestemannen, som igjen understreket at slik oppførsel ikke er uvanlig for politiet å oppleve.

Stemingen endret seg

Utenfor Esso-stasjonen stilte patruljen seg opp ved siden av en annen patruljebil. Simensen og en kamerat kom deretter gående inn på stasjonen, og like etter ble tjenestemannen også ble oppmerksom på en vekter. 

Vekteren gikk bort til passasjersiden på den andre politibilen. Rett etterpå kommer Simensen og kameraten gående etter.

– Umiddelbart endrer stemningen seg og blir amper. Jeg sier til makker at jeg vil gå ut av bilen, fordi jeg er redd situasjonen skal eskalere. Da jeg kommer bak vår bil, ser jeg at vekteren drar fingeren over halsen i samtalen med kollegene i den andre bilen. Jeg oppfattet det som at Simensen og den andre personen hadde vært involvert i trusler mot vekteren, forklarte tjenestemannen. 

– Mest aggressiv

I retten sa tjenestemannen at han opplevde Simensen som den mest aggressive av de to mennene, og at han dermed rutinemessig er den personen som skal håndteres i en slik situasjon. 

– Tanken var å få ham vekk fra situasjonen for å kunne snakke med ham, og jeg gikk da inn i kontaktposisjon. Det gjorde jeg fordi jeg opplevde ham som aggressiv, og fordi det natt til søndag også er også stor sannsynlighet for at han er påvirket, sa tjenestemannen.

– Kan du si noe om hva du opplevde som aggressivt? spurte dommer Johannesen.

– Stemmebruken, og at han sto tett oppi. Dette er ting vi er trent til å se. Han hadde hendene i lomma. Vi er trent på at usynlige hender er farlige hender. Vi skal se hendene og ha kontroll på dem når vi snakker med dem. 

Tok kontaktgrep

Tjenestemannen gikk deretter bort til Simensen. Han ba Simensen om å bli med, og tok et kontaktgrep på ham. Deretter eskalerte situasjonen raskt.

– Når du fester et kontaktgrep, får du en veldig rask indikasjon på hvordan den du tar grepet på forholder seg til det. Jeg opplever nesten alltid at personen jeg tar grep på blir slapp i kroppen og medgjørlig, noen ganger at personen strammer seg i armen. Simensen rev seg umiddelbart vekk fra grepet mitt med stor kraft, noe som underbygget min oppfatning av ham som en aggressiv mann, forklarte tjenestemannen i retten.

Simensen tok da et skritt bakover, og tjenestemannen fryktet at han ville forsøke å stikke av fra politiet.

– Dette var en mann med aggressiv adferd, som hadde truet en vekter på en slik måte som fikk vekteren til å oppsøke politiet. Det var da snakk om en person med ukjent vilje og kapasitet til å utføre den trusselen vekteren hadde stått overfor. Hadde jeg måttet løpe etter ham, ville jeg stått overfor ham alene. Det er farlig. Tanken var at det var viktigere å få kontroll på ham der med kolleger rundt meg, sa tjenestemannen.

Bedt om å beskrive trussel

I sin utspørring ba aktor Marit Oliver Storeng fra Spesialenheten tjenestemannen om å beskrive hvilken trussel han mente Simensen utgjorde.

– Som jeg forklarte tidligere mistenkte jeg at han truet vekteren. For meg var Simensen en ukjent person. Hadde han løpt, kom jeg til å måtte løpe etter, og å stå overfor ham alene ville vært en skummel situasjon når jeg ikke visste hvilken kapasitet han hadde, svarte tjenestemannen. 

– Hva ligger til grunn for frykten for at han kom til å flykte?

– Det kommer fra magefølelse og erfaring, sa tjenestemannen.

Husker ikke slag

Som en senere publisert overvåkningsvideo fra Esso viser, la tjenestemannen deretter Simensen raskt i bakken. De to havnet i det som ser ut som et basketak, hvorpå tjenestemannen brukte både knyttnevene, og senere også pepperspray og batong, mot Simensen. 

– Jeg husker ikke annet enn at dette var en voldsom motstand jeg ikke har opplevd på lange tider. Jeg husker at jeg opplevde at «her mister jeg kontrollen», og at kollegene mine ikke hjalp meg. Jeg fryktet for at jeg skulle bli skadd, og måtte da bruke de maktmidlene jeg hadde for å forsøke å få kontroll på Simensen, sa tjenestemannen. 

Han tror, men kan ikke huske det, at han fikk et slag fra Simensen kort tid etter at de to havnet på bakken, før han selv begynte å slå. Etter hendelsen hadde han et rødt merke over det ene øyet.

– Det jeg kan si, er at jeg har merket slaget, men ikke husker å ha blitt slått. Stresset gjør at jeg ikke husker. Adrenalin og stress gjør at jeg ikke nå kan si at jeg har blitt slått, men jeg har gått gjennom videoen i ettertid, og der ser det ut som at jeg kan ha blitt slått. Jeg har gått enda grundigere gjennom dette i ettertid, og funnet 18 stillbilder som viser at jeg ble slått. Det tok under ett sekund, forklarte tjenestemannen, etter å ha blitt presset av aktor Storeng i hennes utspørring. 

– Alltid risiko ved maktbruk

Aktor Storeng spurte videre om hvilken risiko som er forbundet med å slå med knyttet neve.

– Det er alltid en risiko når man bruker makt. Skadepotensialet blir større jo høyere man kommer i maktpyramiden. I situasjoner som denne, hvor motstanden blir så voldsom, må man søke å få kontroll, svarte tjenestemannen. 

– Ut ifra videoen, går det cirka seks sekunder fra Simensen havner i bakken, til du slår første gang. Når du begynner å slå, ser det ut som om Simensen ligger på magen? spurte Storeng videre.

– Det stemmer at han er over på siden. Han viste ikke noe tegn til å overgi seg, hverken fysisk eller verbalt, sa tjenestemannen.

I forklaringen sin pekte tjenestemannen på at han i løpet av de tre minuttene hendelsen pågår også brukte både pepperspray og batong mot Simensen, uten at han opplevde at det hadde noen virkning på Simensen. 

Han bøyde også armen til Simensen på en måte som ville gitt stor smerte, men opplevde at Simensen fortsatte å kjempe imot. 

– Virkningen jeg var ute etter, var å kunne fortsette med pågripelsesteknikker eller få en overgivelse. Vi er trent på å fortsette med maktmidlene vi bruker til vi får den effekten vi er ute etter, sa tjenestemannen.

– Måtte få kontroll

På et tidspunkt hadde Simensen kommet seg på bena, og tjenestemannen opplevde at Simensen da gikk til angrep på ham.

– Da hadde jeg slått ham to ganger med batong, brukt knyttet neve og forsøkt pepperspray og arrestasjonsteknikk, men ingenting fungerte. Han fortsatte å angripe meg. Jeg følte at jeg ville kunne bli utsatt for alvorlig skade om han fikk slå meg da. Jeg måtte på ett eller annet vis få kontroll på Simensen, og slo da hodet hans med batong, forklarte tjenestemannen.

Det var etter dette slaget at to andre tjenestemenn fikk kontroll på Simensen og la ham i bakken. Etter hvert måtte politiet ifølge tjenestemannen sette på Simensen såkalt «body cuff» for å få kontroll på ham. 

– Han fortsatte å sparke og spytte, og sparket en kollega i brystet en gang. Det var mye munnbruk fra Simensen mens vi jobbet med å få kontroll på ham. Han skrek at vi skulle miste jobbene våre, at han skulle ta oss, beskrev tjenestemannen i retten.

Forholdsmessig maktbruk

Et sentralt stridstema i retten er hvorvidt maktbruken var forholdsmessig – om tjenestemannen kunne brukt lempeligere midler enn å slå Simensen med knyttet neve.

– Jeg opplevde at det maktmiddelet som var mest hensiktsmessig og forholdsmessig å bruke, var slag mot hode. Jeg slo mange slag, men ingen av slagene hadde noen virkning. Simensen fortsatte å kjempe imot, men dette var ingen kamp, men en pågripelse. Simensen valgte selv når han ville gi seg, sa tjenestemannen.

Aktor Storeng stilte også spørsmål ved om det var nødvendig å legge Simensen i bakken etter at han dro seg unna kontaktgrepet.

– At han rev til seg armen, kunne det betydd noe annet? spurte hun. 

– Det kunne betydd at han ville kjempe imot, noe som underbygger ønsket mitt om å ville få kontroll, svarte tjenestemannen. 

– Kan det ha betydd at han ikke ville at du skulle ta på ham?

– Det er likegyldig. Jeg vet ikke hva som var hensikten hans. Jeg må tenke på den risikovurderingen og trusselvurderingen jeg gjør i jobben min, svarte tjenestemannen. 

Ville ta kontroll

I en lang og detaljert utspørring, spurte også Storeng tjenestemannen hva planen hans var etter at han hadde lagt Simensen i bakken.

– Det var å ta kontroll på ham ved bruk av arrestasjonsteknikk. Å sette på håndjern og få kontroll.

– Du ønsket å prate med Simensen etterpå. Hvordan blir klimaet for å prate med noen hvis du legger dem i bakken og setter på håndjern?

– Det handler om å bruke god tid, og prate med dem for å forklare hvorfor du har gjort det du har gjort. Jeg har vært borti dette tidligere. Da har jeg sagt at «hvis du tar av håndjernene nå, kan vi prate», svarte tjenestemannen, og la til at de fleste føyer seg etter dette.

– Tidligere i din forklaring nevnte du at han oppsøke deg på utestedet Privat, og at du oppfattet ham som en som markerte seg. Du beskrev Simensen som kokainhode og som arrogant. Hadde du bestemt deg for å sette ham på plass ?

– Nei, det hadde jeg ikke. Jeg har som sagt opplevd dette tidligere som politi. Jeg ville ha Simensen bort for å prate med ham. Men det er med på å bygge oppunder magefølelsen man har som politi, idet han trekker seg voldsomt bort, svarte tjenestemannen.

– Minnet sviktet

I sin utspørring pekte aktor Storeng på at flere av detaljene tjenestemannen forklarte seg om i lagmannsretten, ikke samsvarte med anmeldelsen han skrev rett i etterkant av hendelsen – noe tjenestemannen selv også la vekt på i sin forklaring. 

I anmeldelsen skrev tjenestemannen blant annet at han hadde brukt pepperspray før han slo med knyttet neve, noe han selv sa han ikke husket, men fikk bekreftet av en kollega.

– Det er beklagelig at det ble feil skrevet, men jeg står for det, svarte tjenestemannen.

– Vi sto i en veldig stressende situasjon, og dette var første gang jeg har mistet hukommelsen etter en slik situasjon. Anmeldelsen ble også skrevet klokka fire på natta, noe som ikke er et optimalt tidspunkt. Det var da jeg merket at minnet sviktet.

Kjente til kameraene

Etter å ha jobbet i Kongsberg i mange år, visste tjenestemannen at det var kameraovervåkning på stedet. Under hendelsen gløttet han også opp på et av overvåkningskameraene ved bensinstasjonen.

– Jeg tenkte «så bra at det er overvåkning her, som kan vise hva som har skjedd», sa tjenestemannen.

Etter hans egen forklaring og en lengre utspørring fra aktor Storeng, rakk ikke tjenestemannens forsvarer John Christian Elden å stille sine spørsmål før den første rettsdagen var omme.

I sin forklaring var imidlertid tjenestemannen klar på at han mener maktbruken han benyttet denne natta var både nødvendig, forsvarlig og forholdsmessig – både bruken av arrestasjonsteknikk, slag, pepperspray og batong.

– Maktbruken min fulgte hele tiden Simensen sin motstand. Alt jeg gjorde var opp mot den motstanden Simensen viste, når han gikk opp og ned i motstanden sin, sa tjenestemannen.

---

Kevin Winness Simensen er ventet å gi sin forklaring i morgen. Politiforum følger ankesaken videre denne uka.