Guddal ble i rettssaken ført som sakkyndig vitne av forsvarerteamet til den tiltalte politibetjenten. Han skrev også en rapport med politifaglig analyse av overvåkingsvideoen og sakens øvrige dokumenter. Denne rapporten fikk han aldri lov til å legge fram i retten.

— Viktig dom

Guddal ble lettet da han fredag - gjennom en telefon fra advokatfirmaet Elden - fikk nyheten om frifinnelsen av kollegaen i Sør-Øst politidistrikt.

— Dette var en veldig viktig og riktig dom, slik jeg kan vurdere det rent politioperativt faglig sett. Og for at vi skal få det politiet vi ønsker oss i framtiden, sier Guddal til Politiforum. Han møter oss på Drammen politistasjon fredag kveld, i starten av en ny vakt som innsatsleder. Han beskriver en veldig lettelse blant kolleger da nyheten ble kjent.

— Kolleger sa til meg i forkant at dersom det hadde kommet en fellende dom her, ville de bli bekymret for å gjøre jobben sin slik de bør gjøre. Når de risikerer å bli filmet med mobiltelefon av folk som ikke har sett foranledningen til det som skjer, er det krevende. Folk bare filmer basketaket, uten å skjønne hvilken situasjonsforståelse politiet har. De er urolige for å havne i en tilsvarende situasjon, og at vi skal få et politi som bare vurderes ut fra hva som postes i sosiale medier, sier Guddal.

Skuffet over politiledelsen

Den erfarne innsatslederen og politimannen er skuffet over politiledelsens manglende støtte til operative mannskaper som kommer i situasjoner der det i ettertid blir rettet offentlig kritikk mot politiet. Guddal reagerer på politidirektør Benedicte Bjørnland som da Kongsberg-saken ble kjent uttalte at overvåkingsvideoen var «skakende».

— Hva tenker du om ledelsens håndtering av denne saken?

Guddal tar en lang pause før han svarer.

— Det jeg vil si på generelt grunnlag er at toppledere i politidistriktene eller Politidirektoratet må være sitt ansvar bevisst. Når en sak er under etterforskning og ikke er avgjort, må de avstå fra å komme med kommentarer som kan være med på å forhåndsdømme. Jeg synes det er skremmende at man uttaler seg basert på egne følelser. Det er viktig å vurdere Kongsberg-saken og andre saker på grunnlag av faglige vurderinger, objektive fakta og den subjektive situasjonsforståelsen til de som stod i oppdraget. Du kan ikke uttale deg med utgangspunkt i egne følelser. Da blir det farlig og feil, sier Guddal.

— Kan ikke snakke om følelser

— Politiet er gitt det samfunnsoppdraget til å utøve makt når det er lovlig, nødvendig, forsvarlig og hensiktsmessig. Da kan ikke mennesker som ikke kan faget, folk som ikke jobber med dette til vanlig og som ikke forstår hvilke stressfaktorer og hvilken opplevd trussel som eksisterer i slike situasjoner, snakke om følelsene sine, sier Guddal og legger til:

— Politiet må i en del oppdrag bruke mye makt. Det blir brukt mye makt når det er nødvendig. Men da er det den som står i situasjonen som eier den subjektive situasjonsforståelsen. Det prøver jeg å forklare mennesker, også folk jeg kjenner. Det ser stygt ut. Det gjør det. Men det er slik det er.

— Du har sett overvåkingsvideoen mer enn 200 ganger og skrevet en rapport om den. Er du enig i at det denne viser, er «skakende»?

— Ikke for meg, når jeg vurderer den faglig sett. Den er ikke skakende. Ikke sett fra mitt faglige ståsted og min operative erfaring, svarer Guddal.

Han peker på at fornærmede i Kongsberg-saken kjempet aktivt mot politiet i hele 17 minutter.

— Det betyr at politiet stod ovenfor en alvorlig trussel med fire aktive trusler. I det lyset er maktutøvelsen både nødvendig og forsvarlig for å få kontroll og gjenopprette kontroll på situasjonen, sier politimannen og er glad for at Buskerud tingrett kom til samme konklusjon.

Etterlyser støtte

Guddal mener det er trist at det selv etter frifinnelsen av politibetjenten fortsatt ikke er noe støtte å spore, hverken fra politimesteren i Sør-Øst politidistrikt eller fungerende politidirektør.

— De kunne ha sagt at de regnet med at politimannen snart var tilbake i jobb, sier Guddal. Mens Politiforum venter, leser han også gjennom fungerende politidirektør Håkon Skulstads uttalelser fredag, der Skulstad understreket at Kongsberg-saken er alvorlig, at den frifinnende dommen ikke ennå er rettskraftig og at saken kan ha rokket ved tilliten til norsk politi. Guddal sukker tungt mens han leser uttalelsen.

— Fungerende politidirektør kunne ha kostet på seg å si at tjenestemannen nå faktisk er blitt frikjent av en rettsinstans. Og så får vi se om det blir en anke, sier Guddal.

— Mener du Politidirektoratet, ved å uttale seg slik som dette, fortsetter forhåndsdømmingen av politibetjenten?

— Jeg forstår som fagperson ikke hvorfor de ikke er sitt lederansvar bevisst som toppleder i politi-Norge. Da må de være varsomme med å komme med slike uttalelser. Det kan påvirke saken. Det er veldig lite støtte å spore til politibetjenten. Jeg kjenner ikke ham personlig. Men jeg vet hvor vondt han og familien har det og hvor krevende det har vært og er å stå i denne situasjonen. Jeg har også sett hva slags operativ kompetanse han besitter., svarer Guddal.

Tillitskrise innad i politiet

— Lederne våre støtter ikke de operative mannskapene på en god nok måte. De mangler også kunnskap. De har en voldsom avstand til den operative virkeligheten. Mange av dem forstår ikke hva det faktisk innebærer å stå i operativ tjeneste, konkluderer Guddal.

— Det vi ser er at mange av mannskapene mister tilliten til lederne sine. Lederne forstår ikke den virkeligheten vi lever i.

— Er det mange som vurderer å slutte?

— Det har det vært lenge. Men jeg merker en endring ved at ledere i langt mindre grad støtter de operative mannskapene. At folk blir kastet under bussen hvis det kommer offentlig kritikk.

— Vil du si at det er en tillitskrise mellom fotfolket og politiledelsen?

— Ja, jeg mener det. Det er viktig at lederne er tettere på, at de forstår fagmiljøene og lytter til fagmiljøene, sier Guddal.

Fillerister Spesialenheten

Han er enda mer kritisk til Spesialenhetens etterforskning og tiltalebeslutning.

— Når Spesialenheten hevder at maktutøvelsen var så unødvendig den kunne bli, er jeg sterkt uenig. Det har vært en drapstrussel mot en vekter. Da politibetjenten tar tak i armen til fornærmede, som har fremsatt trusselen, og ber han bli med litt bort fra stedet der vekteren står, river han seg løs. Dette er en helt basic oppdragsløsing som vi gjør på alle typer oppdrag, sier Guddal.

— Når han river seg løs får du jo en slags indikasjon på hva slags sinnstilstand vedkommende er i. Han viser en aggressiv adferd allerede der. Det sier noe om hva vi kan forvente videre av aggressiv/uønsket atferd. Da har også jeg lagt folk i bakken. Det har jeg gjort veldig mange ganger. Jeg legger dem ned og får på de håndjern og får kontroll, slik at du ikke får en ytterligere eskalering.

Og påpeker:

— Dette er helt ordinære politifaglige vurderinger. Her har det jo også vært en hendelse i forkant. Når folk drapstruer en dørvakt, er det noe folk blir pågrepet for.

— Hva slags bilde sitter du med av Spesialenhetens operative forståelse?

— Jeg undrer meg over at de ville nekte meg å fremlegge rapporten min med politifaglig analyse av overvåkingsvideoen sammenholdt med avhørene i saken. Da sier de jo samtidig at de egentlig ikke er interessert i å belyse alle sider av saken. Jeg forstår det ikke. Og hvis du skal vurdere innsatsen rent politifaglig må du jo nødvendigvis vurdere denne opp mot lover og instrukser. Retten bør jo kunne høre på redegjørelsen og deretter gjøre en selvstendig vurdering, sier Guddal.

Mister tillit til Spesialenheten

— Da mister jeg ganske mye tillit til Spesialenheten. Det kjenner jeg veldig på. Slik bør det jo ikke være. Og når de i tillegg forsøkte å hindre meg i å forklare meg, spurte jeg meg selv om hva det egentlig var som foregikk.

Politimannen, som gjennom flere år har vært faglærer ved Politihøgskolen og mange år som instruktør i operative disipliner, stiller spørsmål ved hvilke sakkyndige og personer med fagkompetanse innen politiets maktøvelse som Spesialenheten har brukt i Kongsberg-saken.

— Jeg lurer veldig på hvilke fagpersoner Spesialenheten har brukt for å vurdere denne saken, både for å vurdere videoen og maktutøvelsen spesifikt. Operativ kompetanse er ferskvare. Det tar ikke lang tid før den kompetansen blir utdatert. Jeg tror det er meget uheldig at mennesker i posisjoner uttaler seg om ting de kanskje ikke kan så mye om. De må være mer forsiktige med det, sier Guddal.

Intern uenighet

— Det virker jo likevel som at det har vært intern uenighet også i Kongsberg-politiet om hvorvidt maktbruken som ble benyttet var nødvendig eller ikke?

— Absolutt. Det er veldig interessant, akkurat den refleksjonen der. Jeg jobber også som kollegastøtte i politiet. Etter dramatiske hendelser kan jeg sitte med fire-fem personer, noen ganger flere enn ti kolleger, og de kan ha vidt forskjellige opplevelser av hendelsen. Det er slik det ofte er etter oppdrag som har vært tidskritiske og som på en eller annen måte har blitt opplevd som dramatisk for involvert personell, konstaterer Guddal.

— Det handler om når de kom inn i situasjonen, hva gjorde de og hvor befant de seg i hendelsen. Situasjonsforståelsen til den polititjenestepersonen som handler der og da er det kun vedkommende som kan gjøre rede for, påpeker han og bruker seg selv som et eksempel.

— Hvis jeg tar tak i en person, er det en grunn til at jeg gjør det. Det kan være at jeg ikke bare har tolket personen som motvillig, men ser gjennom kroppsspråk, adferd, språk og andre faktorer at jeg er nødt til å få kontroll på vedkommende. Og da handler jeg ut i fra maktpyramiden, sier Guddal.

Han påpeker imidlertid at maktpyramiden ikke kan forstås på en skjematisk måte, slik Spesialenheten argumenterte for i rettssaken i Kongsberg i forrige uke.

— Det er ikke uvanlig at vi i politiet hopper over flere ledd i maktpyramiden. Det er helt naturlig. Men det er ikke sikkert at makkeren min forstår det som skjer. Min kollega har ikke sanset, sett, forstått eller klart å vurdere det jeg har gjort. Kanskje jeg stod i en annen vinkel eller stod et annet sted. Kanskje jeg ser noe som han ikke ser. Det er naturlig at man opplever situasjoner ulikt. Det samme gjelder fare og trusselnivå. Risikoforståelsen kan være veldig forskjellig, sier Guddal. Alt dette mener han Spesialenheten i Kongsberg-saken ikke har vist forståelse for og heller ikke ønsket å få belyst.

Fare for rettssikkerheten

— Det virker ikke som om Spesialenheten forstår hva det innebærer å stå i tidskritiske situasjoner som operativ tjenestemann i politiet. Jeg kjenner meg ikke igjen i den virkelighetsforståelsen de forfekter, sier Guddal.

— Det virker som om dette er blitt en prinsipp- og symbolsak for Spesialenheten, sier han og mener Spesialenhetens håndtering og manglende kompetanse i denne saken representerer en fare for rettssikkerheten.

— Det er en fare for rettssikkerheten at politifaglige vurderinger ikke er ønsket av Spesialenheten i en så alvorlig og prinsipielt viktig sak som dette. Dette handler ikke bare om det som skjedde men også om hva slags politi vi skal ha i Norge. Ønsker vi et politi som kan gjøre jobben sin og bruker dialog for å løse konflikter, det gjør vi hele tiden, men også som kan være handlekraftig når det trengs? Det er faktisk ganske krevende å gå inn i situasjoner når alle andre løper vekk. Vi skal for eksempel ta kniven fra gjerningsmannen og nøytralisere trusselen. Hver gang, sier Guddal.

Under rettssaken avslørte Politiforum at Spesialenheten i tiltalebeslutningen hadde latt være å skjerme privatadressen til den tiltalte politibetjenten.

— Når Spesialenheten i tillegg klarer, av alle, å røpe privatadressen til tiltalte, er det noe som bør få konsekvenser. Dette er etter min vurdering svært lite profesjonelt håndtert av Spesialenheten, sier Guddal.

— Stygg forhåndsdømming

Guddal har også på lager ramsalt kritikk til mange av mediene som har dekket Kongsberg-saken.

— Jeg er veldig skuffet over mange medier som virkelig har drevet en stygg forhåndsdømming i denne saken. Lekkasjen av overvåkingsvideoen og alle saksdokumentene har vært helt forkastelig, sier Guddal. Etter at han vitnet i retten i forrige uke er han blitt nedrent av intervjuforespørsler.

— Jeg har sagt nei til mange medier, fordi jeg har blitt grovt feilsitert på det jeg sa i retten. Ting er blitt tatt ut av sammenheng og det har vært direkte faktafeil. Det gjør noe også med meg, selv om jeg har mange års erfaring. Det er krevende å få hauger med nettroll som kaster seg etter deg og telefonen din blir teppebombet av folk som ikke har peiling, fordi de tror at det mediene skriver er sant. Mye av det som blir gjengitt er ufullstendige og noen ganger feilaktige opplysninger, sier Guddal.

Under vitneforklaringen demonstrerte den erfarne politimannen og kampsporteksperten hvordan fornærmedes kampkniv og batong, som ble beslaglagt av politiet etter hendelsen 30. oktober i fjor, kunne påført andre alvorlig skade. En kommentator ga uttrykk for utrygghetsfølelse forbundet med å ha sittet ganske tett på demonstrasjonen.

— Når enkelte skriver at Arne Guddal veivet rundt med kniv i retten, og syntes det var ubehagelig og utrygt, tenker jeg jo mitt. Jeg veiver jo ikke. Jeg ble av forsvarer bedt om å gjøre en demonstrasjon i retten av kampkniven og batongen som det var tatt beslag i. Jeg opplevde det slik at jeg nesten ble fremstilt som en cowboy. Det er ganske trist, sier Guddal.

— Da bør ikke mediene bli overrasket over at politifolk blir veldig varsomme med å uttale seg til mediene. Det kan bli en avstand mellom mediene og politiet. Det er også uheldig. Det er viktig med dialog mellom politiet og mediene. Men det må foregå på en edruelig måte, konstaterer han.

Spesialenheten, Politidirektoratet og politimesteren i Sør-Øst politidistrikt er konfrontert med kritikken, men har hittil ikke besvart Politiforums henvendelser. Dagbladets svar på mediekritikken kan leses her.