Vådeskudd: – Politiet må bytte ut skam med læring
Vådeskudd i politiet har hittil blitt sett på som et personlig ansvar for den som var så uheldig å fyre av. – Vi må bort fra det, sier Kjetil Kaalaas.
Vådeskudd skjer i politiet – riktig nok sjelden i forhold til hvor mye våpen som blir håndtert. Men når det skjer, må politiet som helhet ta lærdom.
Det er konklusjonen til trioen Kjetil Kaalaas, Torstein Fjellanger og Harald Simonsen.
De fant hverandre da de skulle skrive masteroppgave til studiet Beredskap og kriseledelse ved Nord Universitet, og i vår fullførte de oppgaven.
131 vådeskudd
Kaalaas har vært hovedverneombud i Nordland politidistrikt de siste tre årene, mens Fjellanger og Simonsen har operativ bakgrunn i Innlandet politidistrikt.
– Fag, våpenhåndtering, HMS og det organisatoriske viste seg å fungere bra som tema. Vi ønsket først og fremst å finne ut hvorfor vådeskudd skjer, men oppgaven vokste på oss i løpet av de undersøkelsene vi gjorde. Det gikk fra å være et rent fagtema til å handle om hvordan politiet lærer og innfører læring. Det ble en spennende reise, slår Kjetil Kaalaas fast.
Mastergradstudentene har gjennomgått 131 hendelser med vådeskudd i perioden 2014-2025.
Statistikken hentet de fra Politidirektoratet og andre offentlige registre.
De har også intervjuet både instruktører og folk som selv har opplevd å skyte av ved et uhell.
Skamfullt
I motsetning til hva man kanskje skulle tro, er det ikke under stress og press at vådeskudd går av.
De skjer først og fremst under tørrtrening, våpenpuss, tømming og andre rutinepregede situasjoner, der man kanskje ikke er helt «påskrudd».
Sitatene er hentet fra to av informantene:
«Du gjør det samme dag ut og dag inn […] og så finner man snarveier».
«Jo mer erfaring […] jo mer slapp kan man bli».
Politifolkene som selv har erfart vådeskudd forteller at de har fått god kollegial støtte etter hendelsene.
Likevel knytter det seg mye skam til det som har skjedd. De ønsker i liten grad å snakke om det, og noen er redde for hva det kan ha å si for videre karriere.
«Det er jo bare den flausen og skammen du sitter igjen med. […] fortsatt i dag, x antall år senere kjenner jeg på skam og følelsen av at det aldri skulle ha skjedd,» forteller en av informantene.
Varierende våpenhåndtering
Kaalaas, Fjellanger og Simonsen merket seg at samtidig som informantene selv har hatt mest lyst til å glemme det som skjedde, har heller ikke politiet som organisasjon tatt tak i hendelsene, for å lære hvordan de kan unngå vådeskudd.
– Hvis vi ikke har en god tilbakemeldingskultur, blir det skam av sånne hendelser. Og når det er straffeansvaret som blir det overhengende temaet, hvordan skal vi da som organisasjon kunne lære av det, spør Kjetil Kaalaas.
Han mener masteroppgaven er relevant for mange områder der politiet ikke har et godt nok system for å lære av egne feil.
– Vår konklusjon er at vi ikke er tilstrekkelig bygd opp til å håndtere læring. Det er vanskelig å vite hvor man skal rapportere, og det er ikke gode nok systemer for å formidle nye rutiner ut til politidistriktene, mener Kaalaas.
Et eksempel på det siste kommer fram i intervjuene til oppgaven, der informantene forteller om ulike måter å håndtere våpen på under lagring.
En av informantene beskriver det som at praksis for våpenhåndtering «varierte vilt».
Masteroppgaven mener dette kan være et uttrykk for at det – selv om det finnes prosedyrer – ikke nødvendigvis blir praktisert likt overalt.
– Våre funn tyder på at det er god våpenopplæring på Politihøgskolen, men ikke så god forståelse for hvorfor det er viktig å ha en god våpenkultur.
Subkulturer
– Når det er uklare rutiner, kan det dannes subkulturer når det kommer nye våpen, eller når det har vært innført midlertidig bevæpning. Noen lagrer våpen ladd, andre halvladd eller uladd, forteller Kaalaas.
– Vi mener at PHS bør ha et klart mandat for å kunne håndtere nye rutiner, og også klare mottagere av instruksene ute i politidistriktene. Da kan vi unngå at folk må ta egne vurderinger av hva instruksene går ut på. Det må være klart og tydelig.
Han og medstudentene håper masteroppgaven deres vil bli brukt til å lage en bedre læringskultur rundt dette med vådeskudd – og også på andre områder politiet jobber på.
– Vådeskudd kommer til å skje igjen, det kan vi være helt sikre på. Men når det skjer, må det snakkes om og håndteres, vi må ikke bare fordele skyld, slår Kjetil Kaalaas fast.
Tips oss!
Vet du noe mer om denne saken eller er det noe annet du vil at vi skal skrive om?
