En tidlig morgen i en politigarasje skal en politibetjent pakke bilen for å kjøre patrulje. Polititjenestemannen er alene i garasjen. Han har mye å bære på, og har kun plass til det ene pistolmagasinet i hylsteret. For å få med seg det andre magasinet, setter han det inn i pistolen.

Før politibetjenten skal låse ned pistolen i bilen, vil han forvisse seg om at den er tom. Istedenfor å bruke nedspenningstønna, snu han seg 180 grader vekk fra bilen, og retter pistolen mot betonggulvet i garasjen.

Når han tar ladegrep og trykker på avtrekkeren, har han glemt at det er et magasin i pistolen. Skuddet som går av og treffer gulvet, kommer i ettertid til å få store konsekvenser for karrieren hans.

– Alvorlig tabbe

De siste 9,5 årene har politidistriktene og særorganene innrapportert totalt 105 vådeskudd til Politidirektoratet (POD). Ni av vådeskuddene skjedde i forbindelse med skytetrening eller gikk av i nedspenningstønner, og er i utgangspunktet ikke rapporteringspliktige (se faktaboks).

En gjennomgang Politiforum har gjort, viser at Spesialenheten for politisaker i samme periode har publisert 72 avgjørelser i vådeskuddsaker på sin nettside. 46 saker ble henlagt, mens 17 endte med forelegg og 9 saker førte til påtaleunnlatelse.

Politibetjenten som avfyrte skuddet i garasjen, var en av de som ble straffet.

– Dette var min feil, og det var en alvorlig tabbe. Dette skal ikke skje, og det er jeg ydmyk på. Samtidig var hendelsen i seg selv en påkjenning for meg. Det var forbundet med mye skam, og jeg kviet meg for å gå på jobb. Da jeg så andre kolleger, følte jeg at alle visste om hendelsen, sier han.

Av den grunn ønsker han ikke å stille opp med navn og bilde i Politiforum. Tjenestemannen sier han selv umiddelbart rapporterte inn vådeskuddet til sin nærmeste leder, noe som førte til at IP-godkjenningen hans ble trukket tilbake.

– Dagen etterpå snakket jeg med sjefen for operativ tjeneste, som mente at dette var en fillesak. Hadde jeg brukt avspenningstønna, kunne jeg kvittert ut dette nærmest umiddelbart, sier politibetjenten.

To dager senere fikk han IP-godkjenningen tilbake. Han ble deretter avhørt av Spesialenheten. Så ble saken liggende. 

Trakk tilbudet

En stund etter vådeskuddet, søkte politibetjenten på en stilling som politiførstebetjent i Finnmark politidistrikt. Han ble kalt inn til intervju til stillingen. Under intervjuet la han alle kortene på bordet.

– Jeg var helt åpen i intervjuet om at jeg hadde en pågående vådeskuddsak, sier han.

På dette tidspunktet var saken fortsatt under etterforskning av Spesialenheten.

Politibetjenten gjorde et såpass godt inntrykk at han ble kalt inn til et intervju nummer to til jobben. Også da var han åpen om vådeskuddet, som ennå ikke var ferdig etterforsket.

– Jeg fikk klar beskjed i intervjuet at denne saken var løftet opp til ledelsen lokalt i distriktet, og at det ikke var noen som så for seg at det kom til å bli et problem. Inntrykket jeg satt igjen med var at dette ikke ville være noe hinder, sier politibetjenten.

Det mente heller ikke ansettelsesrådet, som tilbød ham stillingen etter at han hadde vært innstilt som nummer én. Politibetjenten takket ja. 

En uke senere kom Spesialenhetens avgjørelse, hvor han fikk påtaleunnlatelse uten vilkår for grov, uaktsom tjenestefeil.

– Rett etter det, sendte jeg en e-post til avsnittslederen der jeg søkte jobb, hvor jeg fortalte om avgjørelsen fra Spesialenheten. Jeg fikk beskjed fra avsnittsleder om at det ikke ville påvirke ansettelsen, sier politibetjenten.

Han søkte deretter rutinemessig om en ny politiattest, som på grunn av påtaleunnlatelsen nå hadde en anmerkning. Politiattesten ble sendt til HR i Finnmark politidistrikt. Ikke lenge etter fikk han en telefon fra avsnittslederen.

– Han sa at HR ikke ville la politiattesten gå gjennom. De sendte den tilbake til ansettelsesrådet, men skulle skrive en rapport om at jeg hadde vært åpen om vådeskuddet i to intervjurunder, sier politibetjenten.

En uke etterpå kom kontrabeskjeden. Ansettelsesrådet hadde vurdert ham på nytt, og konkluderte med at han ikke var kvalifisert til stillingen, fordi han ikke fylte kravet om plettfri vandel.

– Tilbudet om stillingen ble da trukket. Jeg ble selvfølgelig lei meg. Der og da følte jeg at dette satte en stopper for min karriere i politiet, sier politibetjenten.

– Her bommer vi

En av politibetjentens ledere, som kjenner saken hans godt, mener det er problematisk at vådeskuddet fikk en slik konsekvens.

– Tjenestemannen har gjort en feil, noe han har erkjent selv. Det må vi lære av, både ham og organisasjonen for øvrig. Det jeg opplever som problematisk, er hvordan den reaksjonen han har fått blir brukt, sier politilederen, som av hensyn til politibetjentens identitet heller ikke vil stille med navn eller bilde.

Politilederen mener det er forskjell på hva som er årsaken til at man ikke har plettfri vandel.

– Det er forskjell på om du har kjørt i fylla eller banket partneren din, eller avfyrt et vådeskudd som ikke har medført noe farepotensiale for andre. Så avhenger det selvfølgelig også av hvilken stilling det er snakk om. Et vådeskudd vil for eksempel ikke være formålstjenlig hvis du søker en stilling som er nært knyttet til våpenhåndtering, sier han.

Stillingen politibetjenten søkte på, var ikke av en slik type at vådeskuddet skulle fått en slik konsekvens, mener politilederen.

– Likevel ble vådeskuddet problematisert. Her kan HR gjøre en individuell vurdering, men faktum er at det ikke ble gjort her. Jeg stiller meg også tvilende til om det vil bli gjort. Da slipper arbeidsgiver bråk og styr med å argumentere seg forbi det å ikke ha plettfri vandel, sier han.

Politilederen understreker at han ikke mener det er feil at vådeskudd får konsekvenser i form av reaksjoner for den enkelte politiansatte.

– Men her bommer vi med reaksjonen, mener han.

Vesentlig skille

Advokat og tidligere polititjenestemann Espen Johansen, er sterkt kritisk til måten Finnmark politidistrikt håndterte denne ansettelsessaken på. Han har aldri tidligere hørt om at reaksjoner fra Spesialenheten har fått slike konsekvenser.

– Etter det jeg er kjent med, har ikke et forelegg for slike typiske uaktsomme handlinger medført noen arbeidsrettslig konsekvens. Det blir gitt forelegg, arbeidsgiver blir kjent med reaksjonen, og så fortsetter tjenestepersonen sin karriere uten tjenstlige konsekvenser. At det nå dukker opp en sak om en tjenesteperson som har fått parkert karrieren sin som følge av et vådeskudd, framstår for meg både som uforholdsmessig og urettmessig, sier han til Politiforum.

På spørsmål om arbeidsgiver i saker som denne må vurdere konteksten bak at vandelen ikke er plettfri, svarer han et klart ja.

– Jeg mener arbeidsgiver rett og slett ikke har anledning til å bruke slike hendelser til å hindre erfarne polititjenestepersoner i sin videre karriere. Å ødelegge karrierer på grunn av dette, er hverken den enkelte eller staten tjent med.

– Er det i dine øyne naturlig å ha en differensiering av alvorlighetsgraden i vådeskudd?

– Svaret på spørsmålet er ja. Hvert enkelt tilfelle må vurderes konkret. Du har jo de tilfellene hvor man er helt alene, og det er typisk nedspenning. Hvor risikoen for skade på andre er ikke-eksisterende. Så har du de tilfellene hvor det er personer i nærheten, som er utsatt for mulig skade. Jeg mener det går et vesentlig skille mellom uaktsomme hendelser, altså hendelige uhell, og de mer forsettlige handlingene, svarer Johansen, men legger til:

– Man kan ikke utelukke at det i noen tilfeller kan være nødvendig med en strengere reaksjon, også knyttet til ansettelsesforholdet, men for de fleste uaktsomme handlingene kan det ikke være slik at det skal få alvorlige tjenstlige konsekvenser.

Bruker skjønn

Finnmark politidistrikt ønsker ikke å kommentere denne konkrete ansettelsessaken. HR-leder Sissel Bækø sier på generelt grunnlag at plettfri vandel er et ufravikelig krav for alle stillinger i politiet, også i Finnmark politidistrikt, i tråd med politiloven § 18.

– Det vil allikevel gjøres en konkret skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle om vandelen kan ansees som plettfri, selv om det for eksempel framkommer anmerkninger på politiattest/rullebladet. Det er ansettelsesrådet som gjør vurderinger om vandel dersom det leveres politiattest med anmerkninger, sier Bækø.

Kandidater som har levert politiattest med anmerkning må da redegjøre for hendelsen som ligger til grunn for anmerkningen, mens innstillende leder må gi sin vurdering av forholdet, forklarer hun videre. Deretter skal ansettelsesrådet vurdere anmerkningen sett opp mot distriktets rekrutteringsrutiner, hvor det blant annet heter:

«Relevante momenter i denne vurderingen vil være karakteren av forholdet og tiden som er gått. I forarbeidene er det uttalt at «[h]vis forholdet både er lite alvorlig og foregikk langt tilbake i tiden, er det mulig at man i dag vil anse vandelen som plettfri.»

– Sees typen anmerkning på vandelen i sammenheng med stillingen det er søkt på – altså om anmerkningen anses å være av en slik karakter at den gjør en person uskikket til den konkrete stillingen?

– Type anmerkning sett i sammenheng med stilling har mindre betydning. Det er alvorlighetsgrad og tidsperspektivet som har høyest relevans i vurderingen, og det gjøres konkrete vurderinger i den enkelte sak. Distriktet tilstreber likebehandling av kandidater til alle type stillinger.

– Hvordan vurderer Finnmark politidistrikt anmerkninger på vandelen som har kommet som en konsekvens av tjenestefeil (avgjørelser fra Spesialenheten), sammenlignet med anmerkninger på vandelen som følge av handlinger gjort som privatperson?

– Det framkommer hverken av lovhjemmel eller forarbeider at anmerkninger på vandelen som har kommet som en konsekvens av tjenestefeil skal behandles annerledes enn anmerkninger på vandelen som følge av handlinger gjort som privatperson. Det gjøres en konkret skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle, svarer Bærø.

Strengere praksis

Politiforums kartlegging av Spesialenhetens avgjørelser i vådeskuddsaker, viser også at det inntraff en praksisendring i vurderingen av vådeskudd omtrent i juni 2021. Av vådeskuddene som gikk av fra 2014 og fram til da, ble 91 prosent av dem etterforsket etter straffeloven § 188 om uforsiktig omgang med skytevåpen. Siden juni 2021 er andelen 35 prosent.

Istedenfor etterforskes nå majoriteten av vådeskuddsakene nå som grov uaktsom tjenestefeil etter straffeloven § 172, noe som i svært liten grad ble gjort tidligere.

«At Spesialenheten nå vurderer det aktuelle forhold som grovt uaktsomt tjenestefeil innebærer en viss endring og skjerping i vår praksis», skriver Spesialenheten selv i flere av sine nyere avgjørelser.

Også andelen av vådeskuddsakene som ender med en reaksjon i form av forelegg eller påtaleunnlatelse, har steget kraftig. Før praksisendringen endte drøyt 25 prosent av sakene med en reaksjon, mens det etter praksisendringen er på over 70 prosent.

Polititjenestepersoner som avfyrer vådeskudd har dermed nå en vesentlig økt sannsynlighet for å få en reaksjon, og dermed også stå i fare for å være uaktuelle for framtidige stillinger i politiet.

Advokat Johansens oppfatning er at de aller fleste vådeskudd i politiet handler om erfarne, flinke politifolk som er ute for «hendelige uhell».

– Fordi det i dag er praksis for at de alle fleste vådeskudd blir etterforsket, blir ikke bare disse uaktsomme overtredelsene evaluert og vurdert i forebyggende hensikt, men involverte blir gjerne etterforsket og risikerer gjerne forelegg, som tjenestepersonen ofte vedtar. Selv om den enkelte ikke alltid er enig i at det er straffbar uaktsomhet. Som tjenesteperson har det gjerne en verdi å slippe å ta en sak til domstolen, sier han.

Dette er noe han mener polititjenestepersoner bør revurdere i lys av denne konkrete saken.

– Dette fremstår for meg som en helt ny og til dels skremmende praksis. Konsekvensen bør i så fall være en vurdering om dette er saker som i bør prøves i retten. Enten hvor man prøver forelegget eller den arbeidsrettslige konsekvensen dette får. Det er en prinsipiell sak, mener advokaten.

– For strengt

Johansen mener det også kan være aktuelt å se på om det i det hele tatt er riktig å forfølge denne typen tjenestefeil i straffesporet.

– Kanskje må man få omgjort reglene knyttet til rullebladet og gjort et unntak for slike uaktsomhetstilfeller. Faren her er at dette kan ramme alle som i kraft av sin stilling i politiet gjør noe uaktsomt, som for eksempel en kollisjon under utrykning eller vådeskudd, som medfører en bot, sier han.

Dette er en problemstilling politibetjentens leder også løfter opp.

– Politiet blir sett i kortene, og det er veldig bra. Men hva om du får en klage fordi noen reagerer på måten du kjører utrykning på, som sendes til Spesialenheten for sikkerhets skyld, hvorpå du får en straffereaksjon? Å kjøre utrykning er noe du gjør i jobben, som er ekstremt risikofylt, med små marginer. Gjør du da noe galt, og får en bot, rammer det deg personlig. Da tenker jeg belastningen for den enkelte blir for stor, sier han til Politiforum.

Politilederen er betenkt over om en slik måte å reagere på kan begrense erfaringslæringen.

– Hvis konsekvensene blir for store for den enkelte, risikerer vi i verste fall at vådeskudd holdes skjult. Vi ønsker å vite om hendelsene hvor det er gjort feil, for å lære av dem. Da må vi få vite om dem, sier han.

Advokat Johansen mener også at det kan være en fare for at politiansatte vil tenke seg om to ganger før de varsler om et vådeskudd, dersom de var alene da det skjedde og konsekvensene kan bli så store.

– Bare ved at man risikerer at noen tenker tanken, underbygger at formålet med en reaksjon virker mot sin hensikt. Det handler om at en reaksjon skal være proporsjonal med handlingen. En slik praksis strider mot den allmenne rettsfølelse. Det er rett og slett for strengt, sier han.

En stund etter at han mistet jobben i Finnmark politidistrikt, søkte politibetjenten på en ny stilling – denne gangen innenfor etterretning i Forsvaret. Også her var han åpen om vådeskuddet. Denne gangen fikk han tidlig beskjed om at han ikke var ønsket i Forsvaret fordi han ikke hadde plettfri vandel.

Politibetjenten tok umiddelbart kontakt med Forsvaret.

– Jeg fikk forklart hva som hadde skjedd og hvorfor jeg ikke hadde plettfri vandel, og fikk reversert beslutningen. Jeg fikk likevel komme inn på opptak, men fikk ikke stillingen av andre årsaker, sier politibetjenten.

Kommunikasjonssjef Trine Sylju Arntsen i Forsvarets personell- og vernepliktsenter, sier de gjør individuelle vurderinger av vandelen til hver enkelt søker.

– Det er ikke krav om plettfri vandel til alle stillinger i Forsvaret. Småting, som for eksempel fartsovertredelse, fyllekjøring og kjøp til mindreårige kan passere. Alvorlige hendelser, som drap, seksuelle overtredelser og kroppsskader, vurderes strengt og de tas ikke inn i Forsvaret. Vi kan ikke gi et tydelig svar på hva vi vurderer som greit og ikke. Det avhenger av flere faktorer som antall saker på rullebladet, alvorlighetsgraden i saken og hvor lenge det er siden lovbruddet, sier hun til Politiforum.

Ulik praksis

Både politibetjenten og hans nærmeste leder peker på at også praksisen for rapportering og oppfølging av vådeskudd er forskjellig i politiet og Forsvaret. Vådeskudd uten personskade blir normalt håndtert internt i Forsvaret, bekrefter pressekontakt Aleksander Engborg Hage.

– Det er ikke noe som automatisk varsles politiet. I motsetning til politiet har Forsvaret også et disiplinærsystem som åpner for reaksjoner utover det som følger av statsansattloven, sier han.

Hage sier at alle hendelser hvor små marginer gjør at man har unngått skade, skal undersøkes.

– Hvorvidt politiet involveres vil variere av hendelsens karakter, vedkommendes forutsetninger og andre omstendigheter. Grad av eventuell uaktsomhet vil åpenbart ha betydning.

– Har dere noen oversikt over hvilke straffereaksjoner vådeskudd med personskade i Forsvaret blir møtt med i rettsapparatet?

– Forsvaret fører ikke en oversikt over straffesaker, og har ikke eget straffereaksjonsregister. Dette er tillagt politiet gjennom politiregisterloven. Men vi følger de hendelsene som oppstår, og søker å lære av disse, svarer stabssersjanten.

Advokat Johansen sier han heller ikke er kjent med at uaktsomme vådeskudd får karrieremessige konsekvenser i Forsvaret.

– Det blir reaksjoner i Forsvaret også, men det løses med refs og andre typer disiplinærtiltak. Men Forsvaret har nok hatt større fokus på viktigheten av å forebygge, enn strafferettssporet, sier han.

Politibetjenten som fikk karrieren satt på vent, er fortsatt i sin gamle jobb. Han sier det føles urettferdig at praksisen skal være så forskjellig mellom de to etatene.

– Vådeskuddet var ene og alene min feil, men det er sårt for meg å ikke ha plettfri vandel. Jeg kommer aldri til å få det igjen heller. Jeg mener det er feil at jeg som politimann skal bli gjort til kjeltring for noe som er mye mildere enn hva som er lov andre steder, sier han.

– Hva tenker du om framtidig jobbsøking og karrieremuligheter?

– Jeg velger å være positiv på fremtidige karrieremuligheter. Samtidig er det en usikkerhet og en ekstra spenning knyttet til det å søke jobber. Dersom jeg er heldig og gjør et godt inntrykk i intervjuet og blir innstilt, vet jeg at ansettelsesrådet kan fjerne meg fra innstillingslisten med et pennestrøk. Med begrunnelsen, for å sette det på spissen, at jeg er for kriminell til å jobbe i politiet. Og det synes jeg er sårt.