Herfra overvåket politiet kongens gravferd

På Vippetangen føles den enorme folkemengden på Karl Johan langt unna.

Her står tre store kjøretøy parkert. Rundt dem er det stille. Men på skjermer inne i bilene følger politiet med på det som skjer andre steder i Oslo.

Droner sendes opp og ned. Kameraene løftes over bygninger og folkemengder og gir politiet et blikk som mannskapene på bakken ikke har.

Bildene kommer hovedsakelig fra droner, men politiet kan også hente inn og følge bilder fra helikoptrene som svever høyt over Oslo.

Mens kong Haralds gravferd pågår, har de oversikten fra lufta.

Tok i bruk hele verktøykassa

Helikoptertjenesten fikk to hovedoppdrag fra politidistriktet under gravferden: å sørge for observasjon fra lufta og å bidra til kontroll over luftrommet.

Sammen med Forsvaret har politiet også opprettet restriksjoner i luftrommet. Det skal gi politiets egne luftressurser plass til å operere sikkert.

– Luftromsrestriksjonene vi har innført, sørger for at politiet kan operere trygt og sikkert i lufta, sier Hilde Hognestad Straumann, leder i politiets helikoptertjeneste.

Samtidig må andre aktører som har behov for å fly i det aktuelle området, ha et kontaktpunkt der de kan søke om dispensasjon.

Arbeidet koordineres fra politiets beredskapssenter på Taraldrud. Der behandles dispensasjonssøknader, samtidig som politiet samarbeider med blant andre Forsvaret, Avinor, Luftfartstilsynet og kontrolltårnet på Gardermoen.

Droner på hustak

Politiets luftberedskap består ikke lenger bare av helikoptre.

Droner er blitt en stadig viktigere del av verktøykassa. De kan brukes til å undersøke områder, kontrollere tak og gi raske situasjonsbilder til politifolkene på bakken.

De kan også arbeide langt mer ubemerket enn et helikopter. Mens rotorlyden gjør et helikopter både synlig og hørbart, kan en drone operere over byen med langt lavere lydnivå.

– Droner og helikoptre har forskjellige bruksområder. For å utnytte luftobservasjon effektivt er det hensiktsmessig å bruke droner og helikopter til ulike oppgaver, sier Straumann.

– Da kan de arbeide samtidig, og vi får utnyttet ressursene best mulig.

Dronepilotene er utdannet gjennom tjenesten, men arbeider i ulike politidistrikter.

Under gravferden har dronepiloter vært plassert nær begivenhetene i Oslo. Fra bilene har de fulgt selve gravferden og områdene rundt.

Men en annen type droneberedskap har også vært i bruk: DFR, eller «drone som første respons». Dette er droner som står klare i bokser på faste steder og kan fjernstyres fra Taraldrud.

– Den kan bidra til å avklare situasjoner eller skaffe observasjoner raskt på stedet, og da særlig situasjoner som ikke er direkte knyttet opp mot gravferden sier Straumann.

Rykker ut før politibilen

Dronene kan sendes mot en hendelse kort tid etter at meldingen kommer inn. Dermed kan politiet få et første overblikk før patruljen har rukket fram.

Ved en melding om for eksempel en slåsskamp kan en drone i noen tilfeller være på stedet før en politibil som må kjøre flere kilometer gjennom byen.

Da kan operatørene se om hendelsen fortsatt pågår, hvor mange som er involvert, og hva patruljene kan vente seg når de kommer fram.

Under gravferden hadde dronebilene nærmest arrangementet ansvar for det som foregikk i Oslo sentrum. DFR-dronene arbeidet hovedsakelig lenger ute i randsonen av Oslo.

For selv om store deler av politiets oppmerksomhet var rettet mot gravferden, stoppet ikke resten av byen opp. Branner, voldshendelser og andre oppdrag måtte fortsatt håndteres.

DFR-dronene kunne dermed ta andre oppdrag og sørge for at luftressursene rundt gravferden ikke måtte trekkes bort.

Ville ikke si hvor mange

– Dette er en svært stor politioperasjon, og vi har satt inn de ressursene vi mener er nødvendige for å bidra til en sikker og verdig gravferd, sier Straumann.

Gravferden har også gitt politiet en sjelden mulighet til å teste nye løsninger i stor skala.

Flere luftressurser, datasystemer og sambandslinjer ble brukt parallelt. Det gjorde dagen til noe mer enn et ordinært oppdrag: Systemene ble stresstestet i en reell og omfattende politioperasjon.

Enkelte tekniske problemer dukket opp underveis, blant annet da flere skjermbilder skulle vises samtidig på én storskjerm.

Det er nettopp slike erfaringer helikoptertjenesten skal ta med seg videre.

– Hvis enkelte løsninger ikke virker som ønsket, må vi selvfølgelig videreutvikle og undersøke dem nærmere, sier Straumann.

Ifølge henne var dette første gang politiet brukte alle disse luftressursene sammen på denne måten under et slikt oppdrag.

– Vi er i utgangspunktet fornøyde med dagens oppsett. I etterkant skal vi selvfølgelig evaluere og se om løsningen fungerte slik vi ønsket, eller om noe bør justeres.

Den store dramatikken uteblir denne gangen og gravferden passerer uten uønskede hendelser.

Likevel blir politiets droner værende i lufta gjennom kvelden og natten, før hovedstaden igjen er tilbake til normalen.