Stadig færre: – Klare konsekvenser

Antallet IP-godkjente politifolk har gått ned. Det merkes i Sør-Øst politidistrikt. 

TRENING: For å opprettholde IP4-godkjenningen må politifolk gjennomføre årlig trening, blant annet i bruk av tjenestevåpen. Her får politistudenter skytetrening ved Politihøgskolen.
Publisert Sist oppdatert

Antallet IP-godkjente politifolk fortsetter å falle. I Sør-Øst blir det vanskeligere å flytte mannskaper dit behovet oppstår.

– Patruljen får mindre hjelp til å dekke opp periodene hvor de trenger mer ressurser, for eksempel i helgene, sier lokallagsleder i PF Sør-Øst, Paal Knutsen. 

Stor nedgang

Antallet IP-godkjente politifolk har gått ned over flere år.

I januar skrev NRK at antallet politifolk med IP4-godkjenning hadde falt med over 600 på landsbasis i løpet av fire år.

– Her i Sør-Øst politidistrikt har dette klare konsekvenser for fleksibiliteten, slår Knutsen fast. 

Må prioritere

En av flaskehalsene er kapasiteten til å gjennomføre den nødvendige treningen.

– Kapasiteten hos de operative instruktørene er begrenset. De bruker all tiden de kan på å få gjennom dem de har mulighet til, sier Knutsen.

Illustrasjonsfoto tatt i en annen setting.

Blant dem som i mindre grad prioriteres, er etterforskere som ikke inngår fast i patruljelister.

Det betyr at etterforskere som tidligere kunne bistå patruljen ved behov, i større grad rendyrkes som etterforskere.

Det er ikke bare mangel på instruktørkapasitet som ligger bak.

– For å klare å drifte etterforskningsseksjonene vil man ikke ha så stor grad av integrert tjeneste. Man ønsker å bruke etterforskerne mest mulig på etterforskning, sier Knutsen.

Mister fleksibilitet

Når færre ansatte på andre områder i politiet opprettholder IP-godkjenningen, blir det også færre som kan hentes inn for å bistå patruljen når behovet oppstår.

Samtidig blir etterforskerne mer avhengige av patruljen når de selv trenger bistand til operative oppgaver.

– Det gjør noe med fleksibiliteten vår. Det er ikke så lett å flytte noen fra én avdeling til en annen for å dekke opp for et plutselig behov, sier Knutsen.

Telemark trekkes fram som et område hvor integrerte tjenestelister tidligere har vært brukt i relativt stor grad.

Nå har man gått i retning av et tydeligere skille mellom patrulje og etterforskning.

– Resultatet er mer spesialiserte medarbeidere, men færre som raskt kan flyttes mellom oppgavene, sier Knutsen. 

Vanskelig å komme inn igjen

Prioriteringen får også konsekvenser for den enkelte politibetjent.

En ansatt som går fra operativ tjeneste til en stilling hvor IP-godkjenning ikke prioriteres, kan falle ut av det Knutsen omtaler som «IP-hjulet».

Og veien tilbake kan være vanskelig.

Ifølge Knutsen finnes det eksempler på ansatte som senere har ønsket å bli IP-godkjent igjen, blant annet for å hospitere i patruljen eller søke seg tilbake til operativ tjeneste, men som ikke har fått muligheten.

– Terskelen for å komme inn igjen er høy. Da kan du risikere at idet du får en fast jobb på etterforskning, så mister du IP-godkjenninga di. Da kan det være man vegrer seg litt for å gå inn på det løpet, sier Knutsen.Samtidig understreker han at det finnes argumenter for en strengere prioritering.

– Etterforskerne er ganske spesialiserte medarbeidere. Det samme gjelder patruljen. Det er en kompetanse man må bygge opp, noe som kan være vanskelig når man kun utfører slik tjeneste innimellom.

Powered by Labrador CMS