Hvordan kom jeg hit?
Ville senket karakter-kravet hvis hun var minister
– Vi trenger praktikere, streetsmarte folk og de som har «magefølelse», sier Eva B. Ragde.
I denne spalten blir vi litt bedre kjent med ulike personer i politiet, og veivalgene de har tatt.
Navn: Eva B. Ragde
Alder: 63
– Hvorfor ville du bli politi?
– Jeg ville bli politi fordi jeg er svært opptatt av rettferdighet, og å kunne gjøre en forskjell. Jeg liker et meningsfylt yrke, som har en betydning. Jeg liker ansvar og at det settes krav til meg i hverdagen. Samt at ingen dag skal være lik.
– Hva er ditt beste minne fra studietiden?
– Jeg har ikke «studert» for å bli politi. Vi gikk Politiskolen, hvilket på ingen måte kan sammenliknes med dagens utdanning. Vi hadde obligatorisk oppmøte hver dag, bodde på internat, oppstilling og flaggheising hver morgen, gikk i battleuniform og ble «kastet ut» av utdanningen hvis du strøk på en prøve eller for eksempel en oppskyting.
– Sånn var det den gangen 😊 Jeg elsket denne tiden, samholdet og at vi ble utfordret hele tiden, og det å bo på internat var veldig bra for samholdet og miljøet.
– Hva er det beste rådet du har fått?
– Det beste rådet jeg har fått er å «Stick to the plan». Har du lagt en godt fundert plan for gjennomføring, så stå ved den.
– Hvem beundrer du mest i politiet og hvorfor?
– En av de jeg beundrer mest i politiet, bortsett fra mine kriminaltekniske kolleger, er Einar Aas. Han var min leder i ti år, og er etter min mening den beste type leder som finnes; lytter til sine medarbeidere, har en naturlig autoritet (hvilket er en stor mangelvare i dag). Han støtter deg, også når du ikke er til stede, står støtt i skoa sine og er en naturlig tilgjengelig leder (ikke en som bare tror at man er tilgjengelig ved å la døra si stå åpen).
– Hvilken feil har du lært mest av?
– Jeg gjør feil hver dag, tror jeg, men det viktigste er å ikke gjøre samme feilen for mange ganger. Bruke kanskje noen sekunder ekstra på å faktisk høre/lytte til det som blir sagt, eller lese det som blir skrevet, før du reagere, er et råd jeg har gitt meg selv mange ganger…
– Hvorfor ble du kriminaltekniker?
– Jeg ble kriminaltekniker fordi jeg er svært realistisk anlagt, i den form at jeg liker at 2 + 2 = 4. Det trenger ikke nødvendigvis stå to streker under et svar, men faktiske opplysninger fungerer bedre hos meg enn avhør og taktisk informasjon.
– Jeg liker å måtte være kreativ i tankegangen for å kunne finne spor som vi i utgangspunktet ikke hadde sett for oss. Jeg liker å se faktiske resultater, altså få et fingeravtrykksresultat, et svar på biologisk materiale osv. Det gir faktisk informasjon som er godt å holde seg til, og lager en logikk i saker som tiltrekker meg.
– Hvis du var justisminister for en dag – hva ville du gjort?
– Hvis jeg var justisminister for en dag så ville jeg stanset all omorganisering av politiet som kun gjøres for omorganiseringens del. Ordet «endringsvillig» skulle ut av vokabularet for oss som ikke er ledere.
– Vi skulle senket karakterkravet for Politihøyskolen, og sørget for at vi får en mye mer variert del av befolkningen – vi trenger praktikere, streetsmarte folk og de som har «magefølelse», løfte opp idealismen igjen. Dette skulle dannet grunnlaget for en mer praktisk anlagt politistyrke, der ikke akademiske kunnskaper, men faktiske politikunnskaper/utøvelse av yrket skulle danne grunnlaget for en avlønning som skulle vært kraftig hevet.
– Dersom du kunne gått tilbake i tid: hva ville du sagt til deg selv da du var 20 år gammel?
– Hvis jeg hadde sett meg selv som 20-åring tror jeg ville sagt til meg at du kommer til å oppleve voldsomme sorger, sinnssyke gleder og enorme skuffelser i denne jobben – men bare kjør på for dette er jobben du kommer til å elske så lenge du står på dine to ben!!!
Les hva andre politiprofiler har svart på de samme spørsmålene her.