Lovendring skaper debatt: Frykter unødvendig jobb
Siden 1. juli skal svenske politifolk som hovedregel filme alle avhør. Ikke alle mener det er en fornuftig løsning.
Publisert
En fartsovertredelse. Et mindre narkotikalovbrudd. Et tyveri av lav verdi.
Også i slike saker skal svenske politifolk som hovedregel dokumentere avhør med både lyd og bilde.
Det følger av en lovendring som trådte i kraft 1. juli.
Den nye svenske lovregelen sier at avhør skal tas opp med lyd og bilde, med mindre tekniske grunner eller andre særlige omstendigheter taler imot.
Tidligere sto det tydeligere i loven at man kunne se hen til hva slags lovbrudd det var snakk om, og hvor viktig forklaringen var for etterforskningen. Den formuleringen er nå fjernet.
Målet er at tidlige avhør i større grad skal kunne brukes som bevis i retten.
Men for politimannen Ted Eriksson, som jobber som etterforsker i Sør-Skåne, reiser det et spørsmål:
Er det egentlig nødvendig å filme alle avhør – også i de helt enkle bøtesakene?
Eriksson har nylig tatt en mastergrad i politiarbeid. I masteroppgaven har han undersøkt hvordan politifolk i operativ tjeneste opplever kravet om å ta opp avhør.
Saken ble først omtalt i Politstidningen.
– Avhøret er ikke alltid det viktigste
Politifolkene Eriksson intervjuet, ser klare fordeler med opptak.
Dersom en mistenkt senere mener seg feilsitert, eller hevder å ha blitt dårlig behandlet av politiet, kan opptaket gi trygghet for begge parter.
Samtidig stiller flere spørsmål ved om behovet er like stort i alle saker.
I mange bøtesaker er det nemlig ikke forklaringen som avgjør saken.
– Det avgjørende beviset kan i stedet være en lasermåling som viser at du har kjørt for fort, eller et blodprøvesvar som viser at du har røykt cannabis, sier Eriksson.
Ifølge ham kunne ingen av de spurte politifolkene huske saker straffet med forelegg der en avhørt person i ettertid hadde endret forklaring.
Flere var også usikre på hvordan opptakene faktisk blir brukt senere i straffesakskjeden.
Eriksson peker på at avhør i enkle saker ofte er svært korte. Noen ganger består de bare av noen få spørsmål.
Slike avhør kan ofte skrives ned på få minutter, enten i notatblokk eller på mobil.
Å filme avhøret betyr derimot flere ekstra steg: Man må finne egnet sted, starte opptak, sørge for brukbar lyd, laste opp videoen og eventuelt få den transkribert.
– Transkriberingsverktøyet er bra ved lengre avhør. Men i enkle saker tar avhøret ofte bare et par minutter å skrive ned, sier Eriksson.
Vil gi politiet mer skjønn
Eriksson mener ikke at opptak er unyttig, men at kravet kan bli for rigid dersom det praktiseres likt i alle typer saker.
Han tar til orde for at politifolk i større grad bør få vurdere selv om opptak faktisk tilfører saken noe.
En mulighet kan være å spørre den mistenkte direkte:
– Man kan kanskje ha som rutine å gi den mistenkte en valgmulighet: «Vil du at vi spiller inn avhøret?» Sier personen nei, blir det opp til politiet å avgjøre om en innspilling tilfører noe, sier han.
Poenget hans er særlig knyttet til de enkleste sakene, der bevisbildet ofte allerede er klart gjennom målinger, prøver eller observasjoner.
