Jan Bøhler, stortingsrepresentant for Senterpartiet, mener det må settes mer fokus på organisert kriminalitet.

DEBATTINNLEGG

Politiet må få en klar marsjordre om å prioritere organisert kriminalitet

I en verden hvor kriminaliteten styres mer og mer av internasjonale organiserte nettverk som opererer på tvers av landegrensene, er det rett og slett utrolig at regjeringen velger å se bort ifra organisert kriminalitet når den legger fram Politimeldingen.

Publisert

Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.

«Det er en skummel utvikling. Slipper man kontrollen med den organiserte kriminaliteten, kan de tunge kriminelle miljøene utvikle seg. Det er en kjempe bekymring fra vår side», svarte lederen for Politijuristene i Norge, Are Skjold-Frykholm, meg i en høring i Justiskomiteen på Stortinget på onsdag.

Det oppsiktsvekkende svaret kom da jeg spurte hva han syns om at organisert kriminalitet så å si ikke er nevnt i «Politimeldingen – et politi for fremtiden». Den er en stortingsmelding vi har ventet på i flere år hvor regjeringen skulle legge fram sin forståelse av kriminalitetsbildet og sine prioriteringer.

Den største trusselen

I en verden hvor kriminaliteten styres mer og mer av internasjonale organiserte nettverk som opererer på tvers av landegrensene, er det rett og slett utrolig at regjeringen velger å se bort ifra organisert kriminalitet når den legger fram Politimeldingen. Jeg var saksordfører da Stortinget i 2011 behandlet stortingsmeldingen om kampen mot organisert kriminalitet. Da sluttet et enstemmig Storting opp om en kraftig styrking av denne innsatsen, og den ble gjort til et hovedmål i budsjett-tildelingen.

I stortingsmeldingen om globale sikkerhetsutfordringer fra 2014 ble organisert kriminalitet sidestilt med terrorisme som trussel mot samfunnssikkerheten vår.

Denne trusselen er åpenbart bare blitt større i de senere årene. Vi ser hvordan alle de etablerte kriminelle gjengene i Oslo-området er knyttet til internasjonale kriminelle nettverk, enten forbindelsene går til Balkan, Marokko, Nederland, Sverige, Dubai, Pakistan, Litauen eller andre steder. Dette gjør gjengene mye sterkere fordi de får stor tilgang på narkotika, hvitvasking, menneskehandel, våpen, torpedoer, teknologi for hemmelig kommunikasjon, støtte fra utlandet ved voldshendelser, og så videre. De som tror dette bare er et Oslo-problem, tar grundig feil. Ut ifra Oslo-området bygger gjengene kontakter i større og mindre byer landet rundt.

Velger å lukke øynene

Trass i denne utviklingen har regjeringen altså valgt å se bort ifra organisert kriminalitet i Politimeldingen. Det er et dramatisk dårlig signal om manglende prioritering og forståelse.

Mens de organiserte kriminelle styrker seg i samfunnet vårt – ikke bare i form av narkotika, men like mye ved arbeidslivskriminalitet, utpressing, datakriminalitet, ID-svindel, våpenhandel, trafficking, og så videre – lukker regjeringen dessverre øynene for det i Politimeldingen. Jeg har kritisert dette på Stortinget siden 2016 da de i Politireformen fjernet de egne seksjonene mot organisert kriminalitet i politidistriktene, og la dem inn i store felles enheter med mange andre oppgaver.

Heldigvis har vi Kripos som er den delen av norsk politi som har fortsatt å prioritere kampen mot kriminelle gjenger og organisert kriminalitet. De har de siste par årene gjennomført aksjonene Hubris 1 – 5 for å avdekke internasjonale kriminelle nettverk inn mot Norge. Det har gitt gode resultater i form av store beslag og pådømmelser som burde fått mer oppmerksomhet. Men Kripos greier ikke gjøre jobben alene, og er avhengige av at de enkelte politidistriktene landet rundt følger opp i sitt område. Problemet er at de verken har fått prioriteringer eller ressurser til å gjøre dette.

Nå håper jeg Stortinget vil være enige i at politiet må få en klar marsjordre om å prioritere organisert kriminalitet. Behandlingen av Politimeldinga kan bli et vendepunkt der vi gir tydelig beskjed om dette.

LES OGSÅ: – Organisert kriminalitet, terrorisme og så videre – det er ikke slik at det er isolert i for eksempel Vest-Afrika

Dette debattinnlegget ble først publisert i Nettavisen.

Powered by Labrador CMS