Jan Bøhler mener man bør vurdere løsninger for at politiet, som samfunnskritisk funksjon, ikke skal måtte sitte i karantene i 14 dager dersom politifolkene er friske. Han mener også at personer som truer politiet med smitte bør testes og straffes for trusler dersom testen er negativ.
Jan Bøhler mener man bør vurdere løsninger for at politiet, som samfunnskritisk funksjon, ikke skal måtte sitte i karantene i 14 dager dersom politifolkene er friske. Han mener også at personer som truer politiet med smitte bør testes og straffes for trusler dersom testen er negativ.

Jan Bøhler om Høies svar om koronatesting for politifolk: - Bør testes underveis i karantenen

Jan Bøhler (Ap) er ikke imponert over helse- og omsorgsminister Bent Høies svar på spørsmålet hans om politiet vil prioriteres for koronatesting. Han mener politifolk bør testes underveis i karantenen.

Publisert

Flere har reagert på at politietaten stiller likt som andre innbyggere når det kommer til testing for koronaviruset. Politifolk får dermed ikke testet seg hvis de ikke tilfredsstiller kravene til testing for befolkningen for øvrig. 

Det har ført til mange politifolk har måttet gå i 14 dagers karantene, dersom de har vært i kontakt med en person som er smittet eller mistenkt smittet. 

- Det er kritikkverdig at vi ikke blir testa. Det kommer til å tappe etaten for ressurser etter hvert, hvis alle skal i karantene i 14 dager, har Lasse Laudal, som jobber ved patruljeseksjonen ved enhet sentrum i Oslo, tidligere uttalt til Politiforum.

Han var selv i karantene i to og en halv dag, etter at en mistenkt i en knivstikking sa han hadde symptomer på koronaviruset. Prøven av mistenkte viste derimot at han ikke var smittet. 

Jan Bøhler (Ap), medlem av justiskomiteen på Stortinget, mener det er svært viktig at også politifolk blir prioritert for testing. Han sendte derfor skriftlig spørsmål til justis- og beredskapsminister Monica Mæland om dette, hvor han skrev: 

«Det er forståelig at når testkapasiteten er begrenset må helsepersonell og de som har særlige symptomer og er minst motstandsdyktige, prioriteres i første omgang. Men politiet som også er samfunnskritisk personell bør deretter få en høy prioritet.
Vil regjeringen sørge for at politiet blir prioritert når testkapasiteten økes, og når vil dette kunne skje?» 

Til Politiforum sier Bøhler at han håper at man, når det er helsefaglig forsvarlig, vil prøve å finne bedre løsninger enn at alle politifolk automatisk får 14 dagers karantene, i og med at politiet er en av tre nødetater og samfunnskritisk personell. 

LES OGSÅ: Lasse måtte i karantene etter jobbhendelse: - Kritikkverdig at vi ikke blir testa

- Fortsatt behov for streng prioritering

I et brev som ble sendt til Bøhler i går, svarte helse- og omsorgsminister Bent Høye på spørsmålet, på vegne av Monica Mæland. I svaret gis det uttrykk for at praksisen med politifolk i karantene må fortsette. 

Høie skriver at «ved  ubegrenset testkapasitet ville det vært ønskelig å teste alle med symptomer som kan skyldes covid-19. Det er for tiden begrenset kapasitet for testing for koronaviruset. Kapasiteten for testing øker, men det er fortsatt behov for å prioritere strengt.» 

Han legger deretter til at personer skal testes etter Folkehelseinstituttets tilrådninger, og at andre personer med akutt luftveisinfeksjon vanligvis ikke tilbys test. Disse skal holde seg hjemme til en dag etter symptomfrihet. Men Høie legger til at det kan gjøres unntak og lokale tilpasninger. 

Han skriver videre at personer uten symptomer ikke skal testes, og viser til begrunnelsen for dette, som står på FHIs nettsider: 

«Symptomer opptrer ofte i løpet av de første dagene etter smitte, men inkubasjonstiden kan være opptil 14 dager. Derfor settes personer i karantene selv om de ikke har symptomer på sykdom. Mange lurer på hvorfor disse ikke kan testes, slik at karantenetiden eventuelt kan forkortes.

Dessverre kan ikke karantenetiden forkortes på bakgrunn av et negativt testresultat. Selv om en test er negativ, kan personen allikevel utvikle sykdom opptil 14 dager etter siste smitteeksponering. For personer uten symptomer (asymptomatiske personer), vet man ikke hvor i forløpet vedkommende befinner seg. Et negativt prøveresultat i inkubasjonstiden vil kunne gi en falsk trygghet, da en ny prøve tatt kort tid senere vil kunne gi et annet resultat.

Karantenetiden er uansett 14 dager, og et negativt testresultat får ikke noen praktiske konsekvenser. Av samme grunn kan man ikke bruke testresultat for å avgjøre om en person skal settes i karantene eller ikke. Et positivt prøveresultat hos asymptomatiske personer vil kunne bekrefte COVID-19. Resultatet vil allikevel ikke få noen praktiske konsekvenser, i og med at en person som testes uansett skal være i karantene i 14 dager. Dersom vedkommende får symptomer, vil testing utføres og diagnosen bekreftes. Som regel vil man få symptomer innen få dager dersom man tester positivt i inkubasjonstiden.»

Høie skriver videre at dette betyr at dersom politipersonell har vært utsatt for smitte, skal de uansett i karantene. 

«Et eventuelt negativt testresultat vil ikke endre på karanteneperioden», skriver han. 

LES OGSÅ: Politiets Fellestjenester: - Vi mottar smittevernutstyr daglig

Teste underveis i karantenen

Jan Bøhler mener svaret fra Høie gir lite nytt. 

- Jeg hadde tenkt at man ville tatt problemet mer på alvor og prøvd å finne løsninger som gjør at politiet ikke rammes så hardt. Jeg er ikke noen medisinsk ekspert, og det er helse og omsorg som er viktigst, men ut fra at politiet er samfunnskritisk personell, mener jeg man bør vurdere løsninger som kan hjelpe på situasjonen. For eksempel at man tester politifolk underveis i karantenen, sier Bøhler, og viser til at de fleste får symptomer i løpet av de første dagene etter at de er smittet, som Høie skriver i svaret. 

Bøhler mener også at det er særlig viktig å teste politifolk som holder seg hjemme fordi de har symptomer på forkjølelse eller andre luftveissymptomer, og som ikke har grunn til å tro at de har vært i nærheten av noen som er smittet. 

- Nå får alle innbygere beskjed om å holde seg i karantene hvis de har luftveissymptomer, eller en lett forkjølelse. Politifolk som er borte fra jobb på grunn av denne ekstra forsiktighetsgrunnen, vil det være særlig viktig å teste, slik at de raskere kan komme tilbake på jobb når de får vite at de ikke har korona. Av de som testes er det 95 prosent som har noe annet enn korona. Så testing kan bidra til å klarere politifolk tidligere, sier han. 

- Teste de som truer

Flere politiansatte opplever at personer truer med koronasmitte, blant annet i Oslo og Bergen, skriver VG

Jan Bøhler mener man i disse tilfellene bør teste de som truer med dette, eller som oppgir til politifolk at de er smittet av korona uten at dette er tilfelle. 

- Man bør teste disse personene, det blir ikke så mange tilfeller til sammen, og eventuelt straffe dem for trusler mot politiet, hvis det er sånn at de ikke har koronaviruset. Selv om de ikke er innenfor kriteriene for testing for befolkningen for øvrig, kan det gi et signal å teste dem og straffe dem for trusler, sier Bøhler. 

- Jeg synes ikke svaret fra Høie sier noe om hva man skal gjøre for å øke kapasiteten på testingen, både for politifolk og befolkningen for øvrig. Det er mange med luftveissymptomer som ikke blir testet. Det synes jeg er trist, i en situasjon hvor vi satser så mange milliarder på å løse koronakrisen på alle felt. Vi må satse mer på å øke testkapasiteten, som jeg mener er nøkkelpunktet, sier han. 

Bøhler viser til en rapport fra forskere ved Imperial College i London, som anslår at 22.007 kan ha vært, eller er smittet av koronaviruset i Norge per 28. mars. 

Beredskapsdirektør Tone Vangen i Politidirektoratet.
Beredskapsdirektør Tone Vangen i Politidirektoratet.

- Det er hovedgrunnen til at jeg mener testkapasiteten må økes. Politifolk skal også følge reglene fra Folkehelseinstituttet, men jeg håper vi kan finne noen løsninger, slik at politifolk slipper å være unødvendig i karantene i to uker, sier han. 

- Beredskapen er ivaretatt

Beredskapsdirektør Tone Vangen i Politidirektoratet sier til Politiforum at de har en god dialog med Justis- og beredskapsdepartementet om saken. 

- Og vi er innforstått med at det ikke er mulighet for særskilt eller prioritert testing av politipersonell. Testkapasiteten må nå forståelig nok prioriteres til blant annet helsepersonell og alvorlig syke.  Både helsemyndigheter og Justis- og beredskapsdepartementet er kjent med behovet for testing i politiet. Vi er også kjent med at det lokalt tidvis finnes rom for å prioritere testing av politipersonell, sier hun. 

- Dersom alle politiansatte som kanskje er smittet må i 14 dagers karantene, er det nærliggende å tenke at det kan få konsekvenser for beredskapen. Har POD planlagt for dette i sin beredskapsplanlegging?

Sigve Bolstad, leder i Politiets Fellesforbund.
Sigve Bolstad, leder i Politiets Fellesforbund.

- Politiet har planer for hvordan et større fravær ikke skal få konsekvenser, gjennom blant annet omdisponering av ressurser, nabohjelp og bistand fra særorgan. Det vises også til at politiet har fått anledning til å engasjere ekstra politipersonell som følge av korona-pandemien, sier Vangen. 

Hun legger til at de jobber systematisk og følger de til enhver tid gjeldende retningslinjer, slik at de minimerer smitterisiko.

- I hele etaten utføres det risikovurderinger på smittevernstiltakene innenfor tjenesteområder og funksjoner. Det skjer også knyttet til enkeltoppdragene. Tilbakemeldingene fra distriktene viser at politiets beredskap er ivaretatt, sier hun. 

Forundret

Sigve Bolstad, leder i Politiets Fellesforbund, sier de har forståelse for at det har vært viktig å teste helsepersonell først, men at det nå er på tide at også politiet blir prioritert, ettersom politiet har en samfunnskritisk funksjon, og er en av nødetatene. 

- Jeg stiller meg litt forundrende til dette svaret. Jeg trodde det var tatt grep for at politiet ikke skulle være likestilt med resten av innbyggerne på dette punktet. Hvis antallet politifolk i karantene øker betraktelig vil det ramme beredskapen, sier han. 

- Det er viktig å få en ordning som sikrer at politiet kan være mest mulig operativt og i beredskap. Jeg har ikke helsefaglig bakgrunn, men politiet må til enhver tid ha en best mulig beredskap. Hvordan dette kan gjøres best mulig overlater jeg til eksperter på fagfeltet, sier Bolstad. 

Per Willy Amundsen (Frp), medlem av justiskomiteen på Stortinget, har også stilt spørsmål til justis- og beredskapsminister Monica Mæland om politiets mulighet for testing. Han stilte spørsmålet: «Vil statsråden sørge for at politipersonell som blir utsatt for potensiell smitte eller trusler om smitte av koronavirus blir testet for viruset omgående?» 

Spørsmålet er foreløpig ikke besvart. 

LES OGSÅ: Her kommer de nye politistillingene