I fjor hadde 72 prosent av innbyggerne ganske eller svært høy tillit til politiet. Det viser politiets innbyggerundersøkelse for 2022.

Undersøkelsen gjennomføres årlig og kartlegger innbyggernes oppfatninger av politiet i Norge.

Svarene fra tidligere års innbyggerundersøkelser er ikke direkte sammenlignbare med innbyggerundersøkelsen 2022, da datainnsamlingsmetoden er endret (se faktaboks).

– Det er en høy tillit til politiet i Norge, og 72 prosent er et godt resultat, men jeg er ikke tilfreds før vi har 100 prosent, men jeg forstår at det er urealistisk, sier politidirektør Benedicte Bjørnland.

Tilliten til politiet er aller høyest i Trøndelag politidistrikt (76 prosent), og lavest i Finnmark politidistrikt (63 prosent).

11 prosent: Redusert tillit

I undersøkelsen blir også innbyggerne spurt om deres tillit til politiet har endret seg sammenlignet med for ett år siden.

Her oppgir hele 78 prosent at de har uendret tillit til politiet, mens den har økt for 7 prosent. Samtidig har «hele» 11 prosent fått lavere tillit til politiet.

– Det er mye som har kommet på ett år, og jeg tror ikke det er noen quick fix. Jeg tror det handler om å dykke ned i undersøkelsen, hvor vi har fått svar i bredde og dybde på en helt annen måte enn vi har gjort ved tidligere undersøkelser. Så må vi jobbe systematisk for å bli bedre. At vi ser at noen oppgir at de har lavere tillit, er kanskje ekstra nedslående fordi vi har så mange i politiet som jobber utrettelig hver eneste dag til det beste for innbyggerne, sier Bjørnland.

Dette er årsaker innbyggerne gir, for at tilliten har falt det siste året:

• En generell oppfatning av manglende prioritering av vinningskriminalitet, henleggelse av saker, manglende ressurser, gjerne knyttet til nærpolitireformen
• Flere enkeltsaker hvor politiets etterforskning har blitt kritisert, for eksempel rettsskandalene Baneheia og drapet på Karmøy
• Negativ oppfatning av holdninger blant politiets ansatte, internsaker, varslinger, seksuell trakassering, mm.
• Oppfatninger om konsekvensene av nærpolitireformen
• Bevæpningen av politiet og flere skuddhendelser, bruk av våpen.
• Politiet og rusreformdebatten, tilknytning til Norsk narkotikapolitiforening

Bjørnland forteller at det er særlig henleggelser av saker og manglende ressurser, samt enkeltsaker, som er de primære årsakene til at innbyggernes tilliten har falt i løpet av året.

Faller mest i Agder

Aller mest har den falt i Agder politidistrikt, hvor Baneheia-saken fant sted. Her oppgir 14 prosent at de har fått lavere tillit til politiet det siste året.

– En rettsskandale som Baneheia er jeg ikke overrasket over at påvirker folks oppfatning av politiet. Og det slår kanskje ekstra tydelig ut for Agder, som er nærmest til saken, fortsetter Bjørnland.

Hun legger til:

– Vi får håpe disse rettsskandalene som er oppgitt i undersøkelsen, at det er mange år mellom at de dukker opp. Når vi med nåtidens kunnskap ser på datidens etterforskning, hvor metoder har endret seg, den forskningsbaserte tilnærmingen til politiarbeid har gitt ny innsikt, så er det lett å se at vi skulle gjort ting annerledes. Men den gang visste vi ikke det. Så vi må bruke disse sakene, og funnene som kommer gjennom blant annet kommisjonen som skal se på Baneheia-saken, til å bli bedre, svarer politidirektøren.

Trenden er negativ i samtlige politidistrikt.

En annen sak som også har skapt stort debatt det siste året er politiets rolleforståelse i forbindelse med Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF).

– Vi har ikke belegg for å si at det er NNPF som har vært årsaken til at det har vært fall i tillit til politiet. Av de 11 prosentene som har fått lavere tillit til politiet det siste året, oppgir 4 prosent av disse, det som begrunnelse. Det tilsvarer «bare» 108 enkeltindivider, forteller Bjørnland.

LES OGSÅ: Oppklaringsprosenten fortsetter å falle

Blir ikke tatt på alvor

Ved innbyggerundersøkelsen 2022 stilles det også, for første gang, spørsmål ved publikums opplevde kontakt med politiet i forbindelse med negative hendelser relatert til kriminalitet.

I kartleggingen oppgir 8 prosent at de har vært i kontakt med politiet i forbindelse med slike hendelser.

Videre kommer det frem at disse innbyggerne har delte meninger om hvorvidt de blir tatt på alvor av politiet eller ikke.

«Andelen som ikke opplevde å bli tatt på alvor da de kontaktet politiet varierer mellom 23 og 44% avhengig av sak. De som i minst grad opplever å bli tatt på alvor når de kontakter politiet er de som mener at de har vært utsatt for vold/mishandling (44%) eller utpressing (42%)», står det i undersøkelsen.

– Hvordan vil du følge opp dette?

– Jeg tenker det er et usedvanlig viktig spørsmål og viktig kunnskap for oss å jobbe videre med. Hvis man er i kontakt med politiet fordi man mener man har vært utsatt for noe straffbart, men som politiet umiddelbart skjønner at ikke er en straffesak, så skal innbyggerne likevel oppleve å bli tatt på det største alvor. Man skal bli møtt med respekt og med en god forklaring, sier hun.

Bjørnland legger til at det er viktig at politiet formidler på en god måte hvorfor man mener det ikke er en sak for politiet.

Disse funnene vil bli fulgt opp i grunnutdanningen og i etter- og videreutdanningen til politiet.

Tror ikke politiet gjør noe

Videre begrunner en viss andel av de som ikke melder hendelser til politiet «dette med at de ikke mener hendelsen er alvorlig nok, men også med at de ikke tror politiet vil gjøre noe med saken. Det siste gjelder spesielt for vold/mishandling, trusler, og voldtekt, seksuelle overgrep eller krenkelser.»

– Dette er også nytt spørsmål. Det er jo definitivt noe som vi må grave dypere i og forsøke å finne årsaker til og gjøre tiltak for å forbedre. Det er viktig at dersom man mener at man har vært utsatt for noe straffbart, så bør det være lav terskel for melde fra til politiet, sier hun.

Bjørnland sier dette særlig gjelder identitetskrenkelser.

– Tror du det er tilfellet i dag at publikum opplever at de ikke blir møtt på en god måte av politiet?

– Svarene kan indikere at vi har en jobb å gjøre der. Vi må borre dypt ned i dette her for å få bedre innsikt og finne svar på hva det er som er årsaken til at publikum har svart som de har svart, fortsetter hun.

Bekjemper kriminalitet

Videre viser undersøkelsen at et klart flertall av innbyggerne har inntrykk av at politiet oppfyller det overordnede målet, som er å bekjempe kriminalitet. Flertallet har også inntrykk av at politiet kommer når det er akutt behov for hjelp, og at politiet behandler alle med respekt.

– Det er sånn det skal være, tenker jeg, sier Bjørnland.

Når det kommer til politiets synlighet i nærmiljøet, er det innbyggerne i Finnmark politidistrikt som er mest tilfreds, mens innbyggerne i Øst er minst tilfreds.

– Man skulle tro det var motsatt gitt geografien. Hva tror du bakgrunnen for det er?

– Jeg skal være varsom med å spekulere, men kanskje det har noe med forventninger å gjøre. At i Finnmark så bor de mer grisgrendt, og det er store avstander, så når man opplever politiet så er det veldig positivt. Øst politidistrikt er tettbebygd og jeg vil tro man ser politiet ofte, men at man ønsker å se dem enda oftere gitt at det er såpass urbant og tettbygd. Det er min umiddelbare refleksjon, avslutter hun.