Bildet er et illustrasjonsfoto.
Bildet er et illustrasjonsfoto.

FAGARTIKKEL:

Organisering av politiets innsatspersonell i det nye totalforsvaret

Politiet kan ikke påregne nødvendig støtte i møte med hybride hendelser. Det nåværende og fremtidige trusselbildet krever derfor et større samvirke mellom lokale og nasjonale politiressurser.

Publisert Sist oppdatert

Det er derfor gode grunner til å se nærmere på et nytt nasjonalt innsatskonsept inspirert av svensk modell, der nasjonale beredskapsressurser og politiets utrykningsenheter (UEH) ses i sammenheng. Dette vil samlet kunne gi en større nasjonal beredskap og evne til å håndtere dynamiske trusler i alle større hendelser som utfordrer kapasiteten i politidistriktene.

Et nasjonalt innsatskonsept vil bedre forutsetningene for å prioritere ressursene mellom distriktene og bedre den helhetlige utnyttelsen av innsatspersonellet. Dette vil gi politimesterne større tilgang på ressurser i oppdragsløsningen. Resultatet vil bli større evne til å håndtere trusler med politiets egne ressurser.

LES OGSÅ: Slik kan Norge rammes

Per Øyvind Haugen, politiinspektør ved Beredskapsavdelingen i Politidirektoratet.
Per Øyvind Haugen, politiinspektør ved Beredskapsavdelingen i Politidirektoratet.

Svensk modell

Terrorhendelsen 22. juli 2011 i Norge medvirket til endringer av svensk politis innsatspersonell og utviklingen av et nasjonalt innsatskonsept. Sverige valgte en kombinasjon av sentraliserte og desentraliserte løsninger. Endringene var begrunnet med behovet for sentralisert styring for å sikre en bedre indre samordning og utnyttelse av politiressursene, samt samvirke med andre myndigheter.

Sjef for den nasjonale operative avdelingen mener endringen har gitt økt effekt og samarbeidsevne. Ved nasjonale, spesielle hendelser har det vært nødvendig med ledelse og prioritering av ressursene fra det nasjonale/operasjonelle nivået.

Det nasjonale innsatskonseptet er sammensatt av nasjonalt og lokalt innsatspersonell, direkte underlagt sjefen for den nasjonale operative avdelingen ved Polismyndigheten. Politidistriktenes innsatspersonell er samtrent og kan benyttes sømløst på tvers av distriktsgrenser. De er tilgjengelige og prioritert for nasjonale oppdrag. Systemet er designet for å håndtere alvorlig kriminalitet og terror, men kan også benyttes i hybride hendelser.

Hybride trusler

  • Er en aktørs «trussel om, eller bruk av en kombinasjon av politiske, militære og økonomiske maktmidler, samt informasjon og sivile virkemidler for å utnytte sårbarheter».
  • Denne studien er avgrenset til fysiske handlinger som ordensproblemer, attentater, sabotasje på infrastruktur eller terroraksjoner; det vil si trusler der politiets innsatspersonell vil ha en sentral rolle.
  • Artikkelen er basert på en masteroppgave ved Forsvarets Høgskole våren 2020.
  • Problemstillingen var organiseringen av politiets innsatspersonell, slik at politiet med sine ressurser og i rammen av totalforsvaret kan møte hybride trusler.
  • Oppgaven baserer seg på dokumentanalyse og intervjuer med politimester i Finnmark, sjef for FOH og sjef for svensk politis operative avdeling hos rikspolitisjefen.

Sjef for den nasjonale operative avdelingen viser til at distriktene først oppnår effekt i større oppdrag når de prioriterer ressurser fra andre regioner.

LES OGSÅ: − Trusselvurdering av hybride hendelser er et PST-ansvar

Politiets rolle?

Hva kjennetegner politiets rolle i det nye totalforsvaret? Politiets rolle er ikke endret. Rolle, ansvar og myndighet er lovbestemt og lik i fred, krise og krig. Politiet vil, som det sivile maktapparatet, ha en helt sentral rolle i totalforsvaret. I det nye totalforsvaret forventes større grad av gjensidighet og samarbeid mellom Forsvaret og politiet i hele krisespekteret. Utfordringen er å tilpasse kapasitetene og skape ressursmessig forutsigbarhet for de ulike situasjonene som skal håndteres. Politimesteren i Finnmark mener at politiet i totalforsvarssammenheng er litt tilsidesatt.

Politiets arbeid med totalforsvaret har i liten grad vært prioritert. Gitt nye trusler og den sikkerhetspolitiske situasjonen er det nødvendig å se nærmere på politiets oppgaver i totalforsvaret.

Hybride trusler visker ut det tradisjonelle skillet mellom fred og krig, og det kan være uklart hvilken aktør som står bak og hva som er motivet bak angrepene. Videre kan det være et hovedmål for en motstander å holde konfliktnivået under terskelen for væpnet konflikt, for dermed å unngå involvering fra NATO.

Når aktøren er ukjent er det i prinsippet uten betydning hvem aktøren er. Det vil uansett være politiets innsatspersonell som må være den primære førsteresponder til hendelsen.

Den videre utviklingen av politiets rolle i totalforsvaret bør derfor ivareta minst to perspektiver:

  • Gradvis opptrapping av en konflikt som til slutt medfører væpnet angrep.
  • At samfunnsforstyrrelser bevisst holdes på et nivå under væpnet konflikt. Det siste antas å være det mest sannsynlige scenarioet og vil stille store krav til politiets ressurser. Politiets virksomhetsutvikling og planlegging må derfor ivareta dette.

Bistandsmuligheter

Hvordan vil bistandsmulighetene fra Forsvaret og svensk politi være dersom vi får en situasjon med hybride trusler?

Håndtering av hybride kriser er komplekse. Det kan være tvil om hva som egentlig foregår og ressursbehovet kan bli stort. Politiet kan anmode om bistand fra Forsvaret i henhold til bistandsinstruksen.

Bistandsinstruksen regulerer Forsvarets bistand til politiet, og denne fungerer godt i det daglige samvirke mellom politiet og Forsvaret. Hvordan samvirke mellom politiet og Forsvaret vil fungere når krisen øker i omfang, kan det være større tvil om. Sjef for Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH) uttalte at Forsvarets støtte til politiet vil avta proporsjonalt med graden av kriseøkningen, mens Forsvarets behov for støtte fra politiet kanskje vil øke tilsvarende mye.

Politimesteren i Finnmark ga uttrykk for det samme. Dette vil i så fall være det motsatte av hvordan nasjonal beredskap og krisehåndtering er ment å fungere innenfor totalforsvaret. Det er dermed reell fare for et beredskapsmessig vakuum i gråsonehendelser.

I en krisesituasjon kan politiet anmode om bistand fra svensk politi. Sjef i operative avdelingen i Polismyndigheten i Sverige mener at viljen til å sende det mest kompetente innsatspersonellet til bistandsoppdrag i Norge ved høye trusler vil være liten, da dette er begrensede men strategisk viktige ressurser.

Oppfatningen er derfor at muligheten for støtte forsvinner gradvis når det reelle behovet for støtte øker. Det er derfor en fare for at det planlegges med bistandsressurser som ikke vil være tilgjengelige. Dette kan betegnes som et beredskapsmessig paradoks.

Utfordringer i dag

Politiets innsatspersonell er organisert og tilpasset kriminalitetsbildet i de ulike politidistrikt. Det er derfor nødvendig at innsatspersonellet befinner seg i politidistriktene. De bidrar til å løse de akutte hverdagskrisene med fastsatte responstidskrav. Samtidig må innsatspersonellet også håndtere de mest alvorlige hendelsene.

For å møte disse utfordringene kreves det økt spesialisering av polititjenesten. Det at UEH og Beredskapstroppen bidrar aktivt i patruljetjeneste gir direkte tilgang til god kapasitet og kompetanse når alvorligere hendelser oppstår. Innsatspersonell-kategoriene utfyller hverandre, men det finnes ikke i dag en løsning som sikrer en enhetlig nasjonal organisering på tvers av distriktene.

Beredskap i hvert enkelt distrikt som kan håndtere større hendelser er utfordrende. Bistandsbehov vil raskt oppstå. Behov for bistand kan løses gjennom nabohjelpskonseptet og ved bistand fra nasjonale beredskapsressurser.

For nabohjelpskonseptet foreligger det ikke nasjonale krav eller retningslinjer som sikrer et sømløst samarbeid mellom UEH i ulike politidistrikt. Beslutningsmyndigheten for slik støtte er plassert hos avgivende politimester. Det foreligger heller ikke planer for nasjonal prioritering av disse ressursene.

Bistandsbehov fra nasjonale beredskapsressurser kan rettes til Oslo politidistrikt, og ved samtidighetskonflikt vil ansvaret for prioritering av ressursene ligge hos Politidirektoratet. Disse ressursene er begrenset i antall, og i alvorlige hendelser vil streng prioritering av ressursene være nødvendig.

All nasjonal beredskap bør ha et helhetlig og langsiktig perspektiv, basert på bevisste valg i forkant av en hendelse. Det har ikke vært en gjennomgang av hvilke scenarier politiet i et helhetlig nasjonalt perspektiv skal være i stand til å håndtere og hvilke ressurser som må være på plass for å løse dette. Det er derfor grunn til å se nærmere på hvordan det eksisterende innsatspersonellet i gitte scenarioer kan benyttes mest hensiktsmessig. Politiets håndtering av hybride trusler er et tema som bør vurderes i den sammenheng.