Hvordan kom jeg hit?
Drømte om å bli leirskolelærer og lære barn om livet i fjæra
– Den drømmen endret seg i løpet av lærerskolen, og jeg ble motivert til å studere videre, og oppdaget utdanningsledelse og læreplanteori, sier PHS-rektoren.
I denne spalten blir vi litt bedre kjent med ulike personer i politiet, og veivalgene de har tatt.
Navn: Nina Skarpenes
Alder: 62
– Hvorfor ville du bli lærer?
– Da jeg startet utdanningen, ønsket jeg å bli leirskolelærer ved havet. Lære barn om livet i fjæra, sette teiner og garn. Den drømmen endret seg i løpet av lærerskolen, og jeg ble motivert til å studere videre, og oppdaget utdanningsledelse og læreplanteori.
– Hva er ditt beste minne fra studietiden?
– Det faglige og sosiale felleskapet på lesesalen da jeg skrev hovedoppgaven – der fikk jeg venner for livet. Og det verste minne: stå opp klokka 04:00 for å registrere fuglelyder i biotopen jeg hadde som feltarbeid på lærerskolen.
– Hva er det beste rådet du har fått?
– Spør om hjelp og be om råd. Jeg har hatt gode rådgivere, både Hans Sverre Sjøvold, Odd Reidar Humlegård og Håkon Skulstad har delt gode råd og stilt seg til rådighet når jeg har hatt behov for det.
– Hvem beundrer du mest i politiet og hvorfor?
– Det er ikke en person, men de som hver dag går på jobb for at hver enkelt av oss skal kunne leve trygge liv.
– Hvilken feil har du lært mest av?
– Å tro at jeg har informert godt nok om en sak, fordi jeg har informert på et allmøte etterfulgt av informasjon på intranettet. Man kan svært sjelden informere for mye.
– Hvorfor ble du rektor ved Politihøgskolen?
– Det er en jobb med en veldig viktig samfunnsoppgave. Samfunnsoppdraget motiverte meg da jeg søkte, og det motiverer meg fortsatt.
– Hvis du var justisminister for en dag, hva ville du gjort?
– Jeg ville foretatt en bestilling til Politihøgskolens kunnskapssenter. Kan dere lage en kunnskapsoppsummering som kan gi oss råd om hvordan vi kan ruste Norge best for å møte morgendagens trusselbilde i en vanskelig sikkerhetspolitisk situasjon.
– Dersom du kunne gått tilbake i tid: hva ville du sagt til deg selv da du var 20 år gammel?
– Det meste har en tendens til å gå bra til sist.