Kong Olavs begravelse: «Norgeshistoriens største sikkerhetsoppbud»

Statsoverhoder og kongelige fra 103 nasjoner deltok da Kong Olav ble stedt til hvile den 30. januar 1991. Folkekongens begravelse innebar et enormt sikkerhetsoppbud, med 1500 sivile og uniformerte polititjenestepersoner – inkludert 300 elever fra Politiskolen.

Sammen med mannskaper fra Forsvaret og flere hundre utenlandske sikkerhetsvakter – inkludert både KGB og Secret Service – voktet politiet kortesjen med kongens båre hele veien fra Slottet til Oslo domkirke, og videre til kongens siste hvilested på Akershus festning.

Langs ruta ble båren fulgt av over 100.000 mennesker. Det var krevende nok i seg selv, men begravelsen hadde også et helt spesielt bakteppe.

– Dagen kongen døde, var den samme dagen som Operasjon Desert Storm ble innledet i Irak for å tvinge dem ut av Kuwait. Det var en stor sak, som i seg selv skapte sikkerhetsmessige utfordringer i Norge. Når kongen samtidig skulle begraves, ble dette en krevende situasjon, sier Ellen Holager Andenæs.

Krevende tradisjon

Hun er bedre kjent som sjef for Politiets Overvåkningstjeneste (POT), forløperen til Politiets Sikkerhetstjeneste (PST), men i 1991 var hun politiinspektør og leder for ordensavdelingen i Oslo-politiet.

Det var dermed Andenæs som ledet politioperasjonen under Kong Olavs begravelse. 

Til Politiforum sier hun at tradisjonen med at båren skal følges fra Slottet til Domkirken gjorde ivaretakelsen av sikkerheten spesielt krevende.

– Det kom statsoverhoder fra hele verden som skulle gå etter kisten. Det ble en kjempeutfordring at disse trusselutsatte personene skulle gå sakte etter båren nedover Karl Johans gate til Domkirken, sier hun.

Både Kong Harald, Kronprins Haakon og flere andre prominente gjester – deriblant daværende prins Charles – gikk til fots i gravfølget nedover Karl Johans gate, mens flere titalls skarpskyttere holdt oppsikt fra hustak og balkonger.

– Hele ruten ble nøye ettergått på forhånd. Både Karl Johans gate og Stortingsgata og tilgrensende områder sjekket vi kummer, kontorer og rom langs ruten, og alt vi ellers pleide å gjøre når det er en så stor risiko knyttet til et oppdrag, sier Andenæs.

70 flyankomster

VG omtalte i 1991 dette som «norgeshistoriens største sikkerhetsopplegg», noe Andenæs mener sannsynligvis er korrekt.

– Da Paven var på besøk noen år tidligere, var det også et kjempeoppbud, ettersom han allerede hadde vært utsatt for et attentatforsøk. Men jeg tror nok det stemmer at Kong Olavs begravelse var det største, sier hun.

– Vi hadde ikke detaljerte planer for begravelsen på forhånd. Vi kjente jo ikke til sammenfallet med Operasjon Desert Storm, som gjorde oppgaven vår desto mer krevende, legger hun til.

Begravelsen til Kong Olav innebar ikke bare strenge sikkerhetstiltak i Oslo sentrum, men også på den daværende hovedflyplassen Fornebu. I løpet av to dager landet det 70 fly med prominente gjester, deriblant USAs visepresident Dan Quayle.

– Det var fullt sikkerhetsopplegg for alle ankomster, tilpasset risikovurderingen for den enkelte. Vi måtte regne med at hver og en av dem også hadde et eget, sikkerhetsmessig opplegg rundt seg som vi måtte koordinere innsatsen med. Det var også krevende, sier Andenæs.

Egen kommandosentral

Hele politioperasjonen ble styrt fra en kommandosentral i et konferanserom på SAS-hotellet, vegg i vegg med beredskapsrom for både Utenriksdepartementet, SAS og Forsvaret. Mange av de sentrale gjestene til begravelsen bodde også på samme hotell.

– Jeg husker ikke helt begrunnelsen for at akkurat SAS-hotellet var å foretrekke framfor politihuset, men dette var et opplegg der mange instanser var involvert, og som krevde stor plass. Det var mange hensyn å ta, sier Andenæs.

– Hvordan var stemningen underveis?

– Det var en spent situasjon, som var preget av alvor. Det skjedde dessverre en dramatisk ulykke under prosesjonen ved Stortorget, der en av våre politiryttere ble alvorlig skadet og senere avgikk ved døden. Utover denne tragiske hendelsen ble oppdraget godt utført. Vi hadde et veldig bra samarbeid med alle involverte, svarer hun.

Hedret på Slottet

I medieomtalen i etterkant av begravelsen, får politiet skryt for måten de ivaretok sikkerheten på. 

«Politiet skal til tross for sitt store antall, ha ros for å ha utvist stor diskresjon under gravferden», skrev Vårt Land.

– I etterkant husker jeg at vi synes vi klarte å gjennomføre sikkerhetsopplegget på best mulig måte, sier Andenæs.

Hun og de andre som sto for planleggingen ble i ettertid invitert til Kongen og Dronningen, hvor de ble hedret for innsatsen.

– Jeg tror Slottet var veldig fornøyd. Men det er klart at slike operasjoner alltid er vanskelige. Den gang var dette med bevæpning en stor avveining. Politiet var den gang ikke fast bevæpnet, og man skulle helst ikke se politiet med våpen. Man skulle ikke gi et for militant inntrykk, sier Andenæs.

– At politiet er synlig bevæpnet, er folk nå vant til, fortsetter hun.

På spørsmål om hvordan hun vil vurdere sikkerhetssituasjonen ved en ny begravelse i dag, sammenlignet med i 1991, svarer Andenæs at hun ikke har kunnskapsgrunnlag til å vurdere det.