Konkurransen om stillinger i politiet er hard. Mange nyutdannede står uten jobb, og det er dermed mange om beinet. Så mange at Politiets Fellesforbund har anbefalt at man ikke tar inn noen politistudenter neste år, og dermed hopper over et kull på Politihøgskolen. 

Tall Politiforum har fått fra politidistriktene viser at de fleste stillingene som er lyst ut i januar, har mellom 100 og 155 søkere (se tabell). I Oslo politidistrikt, som er landets største politidistrikt, var det ikke en eneste ledig stilling i januar. Politidistriktet hadde først en utlysning til en politibetjentstilling, men denne ble trukket på grunn av stram økonomi. 

«Vi hadde en utlysning med søknadsfrist i januar 2024 som politibetjent 1 på Sentralbordet. Prosessen er foreløpig stanset med bakgrunn i budsjettsituasjonen i distriktet», skriver politidistriktet i en e-post til Politiforum. 

Stanset utlysning

Politiforum har stilt Oslo politidistrikt spørsmål om hvordan budsjettsituasjonen er nå, siden Oslo politidistrikt har måttet stanse en utlysning med bakgrunn i budsjettsituasjonen. 

Konstituert leder for stab for virksomhetsstyring i Oslo, Rune Solberg Swahn, svarer dette i en e-post: 

- Oslo politidistrikt mottok årets resultatavtale med økonomisk tildeling fredag i forrige uke. Politidistriktet har et stort samfunnsoppdrag og har mottatt et budsjett på over fire milliarder. Dette er et budsjett vi skal få maksimalt ut av, både når det gjelder forebygging, kriminalitetsbekjempelse og tilgjengelige polititjenester for innbyggerne våre. I disse dager jobber vi for fullt med å avstemme kapasitet, bemanning og behov i de ulike deler av politidistriktet, før vi beslutter budsjettet 15. mars. Ambisjonen er å opprettholde bemanningsnivået pr 31.12.23, skriver han. 

Politiforum har også spurt om stillingen som ble stanset vil bli lyst ut på nytt. Det svarer ikke Swahn direkte på. 

- Hvor mange vi vil ansette i 2024 vil blant annet avhenge av hvor mange som eventuelt slutter i politidistriktet. Vi vil uansett prioritere å styrke førstelinjen gjennom interne disponeringer, skriver Swahn. 

LES OGSÅ: Kun fire politistudenter fra fjorårskullet i fast politijobb

- Samfunnsøkonomisk helt tullete

Ørjan Hjortland, nestleder i Politiets Fellesforbund er ikke overrasket over tallene. 

- Vi vet at det er 447 ferdig utdannede fra de fire siste kullene ved Politihøgskolen, som ikke har fått jobb. I tillegg er det omkring 500 som er i midlertidige stillinger i politiet. Det er utrolig leit, spesielt for de som har investert tre år i en utdannelse hvor staten har monopol på jobbmulighetene, og så får de ikke jobb. Det er fortvilende for mange av dem. Vi har snakket med mange som allerede har fått seg jobb i andre etater, både private og offentlige, sier Hjortland. 

Han legger til at mange av de nyutdannede bygger seg andre karrierer, og tar andre utdannelser siden de ikke har fått jobb i politiet.  

- Det som er enda mer utfordrende er at det går 400 nye nyutdannede ut av Politihøgskolen i juni. Samfunnsøkonomisk er dette helt tullete, sier Hjortland. 

Anbefaler stans i utdanningen

Dette er grunnen til at Politiets Fellesforbund har gått til det drastiske skrittet å be om stans i utdannelsen av flere politifolk. De mener man nå må hoppe over et kull, for å unngå enda flere arbeidsledige. 

- Sånn som det er nå, med de utsiktene det er for de unge med jobb i politietaten, mener vi at vi ikke kan utdanne flere. Man utdanner folk til arbeidsledighet. Det paradoksale er at vi trenger hver eneste en av dem som kollega i etaten. Det er et stort behov for dem alle sammen, sier Hjortland. 

I 2023 måtte politidistriktene redusere med 375 politiårsverk. 

- Dette er absurd i en tid med dagens sikkerhetspolitiske situasjon og negativ kriminalitetsutvikling, sier Hjortland. 

Han forklarer at han er redd for at jo lenger de nyutdannede blir gående uten jobb i politiet, jo flere vil begynne å jobbe i andre yrker. 

Aleksander Stokkedal, leder av PF Politistudentene, har tidligere uttalt til Politiforum at stemningen blant studentene når det kommer til mulighetene for jobb er ganske laber, og at mange vurderer andre yrker.

- Når politikerne skjønner at vi er nødt til å bemanne opp er jeg redd for at den ressursen ikke tilgjengelig lenger, fordi de har begynt på andre karrierer eller har søkt seg vekk fra etaten. Dette har skjedd i Sverige. For rundt ti år siden bygget de ned politiet. Veldig mange sluttet i etaten, og de hadde ikke politiutdannet personell nok til å ansette da de skjønte at de trengte flere folk. Da måtte de bruke flere år på å bygge politiet opp igjen og utdanne nye. Nå ser vi at Sverige bemanner opp med 1000 personer i fjor og 1000 nye i år, mens vi i Norge bemanner ned. De har en langsiktig plan for å styrke det svenske politiet betraktelig. Her mener jeg vi bør lære av erfaringene fra Sverige, sier Hjortland. 

Justisdepartementet: - Trenger flere

Sigve Bolstad, statssekretær i Justisdepartementet, skriver i en e-post til Politiforum at regjeringen jobber for at det skal bli flere, og ikke færre politifolk. 

- Derfor mener vi at det ikke er en god løsning å fryse inntaket til PHS. Samfunnet trenger flere flinke og engasjerte politifolk, og jeg har stor forståelse for at det er frustrerende for politistudentene som enda ikke har fått jobb. Nylig foreslo vi derfor en budsjettøkning på 635 millioner i revidert nasjonalbudsjett, som blant annet skal gå til bemanning. Politiet rammes i likhet med store deler av samfunnet hardt av prisveksten, men det er vårt klare mål at politiet skal komme styrket ut på den andre siden, skriver han. 

LES OGSÅ: Få stillinger og mange søkere: Rekordhøy arbeidsledighet for 2023-kullet