Politiet har 93 direktører på lønningslista

I 1990 ble Leif Birger Grønnevik ansatt som direktør for den nyopprettede Politiets Materielltjeneste. Med det ble han, etter det Politiforum har funnet ut av, den aller første direktøren i politi- og lensmannsetaten.

Fram til den 7. april 2000, dagen da Ingelin Killengreen ble landets første politidirektør, var det én direktør og 54 politimestre i politi- og lensmannsetaten. I dag er bildet snudd på hodet: Nå er antallet politimestre redusert til 12, mens det totalt i politiet er 93 direktørstillinger.

Oversikten Politiforum har fått fra Politidirektoratet (POD) viser at 78 av de 93 direktørstillingene er avdelingsdirektører, 11 er fagdirektører og to er rene direktørstillinger, i tillegg til politidirektør Benedicte Bjørnland og assisterende politidirektør Håkon Skulstad.

SE NEDERST I SAKEN FOR FULLSTENDIG OVERSIKT OVER ALLE DIREKTØRENE.

– Antall direktører er omvendt korrelert med antall politimestre. Politimestrene forsvinner, og politidirektørene kommer. Mens politimestrene var en slags Bastian i Kardemomme By, er direktørene grå og usynlige eminenser i sentrale strøk, sier Jan Ketil Arnulf, professor ved Handelshøgskolen BI.

Arnulf er spesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi, og har forsket på hvordan ledelse utøves og skapes. Han sier en årsak til direktørenes inntog i offentlig sektor er at man i Norge har gått bort fra fra profesjonsegne organisasjonsformer som tilkjennegir hvilken fagposisjon man har i et hierarki.

– Istedenfor har vi gått over til å se på organisasjoner som et ikke-profesjonsavhengig instrument, som er veldig løsrevet fra den konteksten de drives i. Politiet har jo egentlig ikke direktører, men helt andre titler, som politimestre og politiinspektører, sier Arnulf.

Fire direktører

Det vet Vidar Refvik alt om. Pensjonisten har tilbragt en mannsalder i politiet, deriblant som politiinspektør og ekspedisjonssjef i Justisdepartementets politiavdeling, som politimester i Hordaland og assisterende politidirektør under både Killengreen og Odd Reidar Humlegård.

Refvik forteller at det under etableringen av POD ble opprettet to avdelingsdirektørstillinger, som etter det Politiforum kjenner til, var de første stillingene i sitt slag i politiet. Direktoratet var fra starten av organisert i fem avdelinger: Tre politiavdelinger og to administrative avdelinger.

– De administrative avdelingene ble ledet av avdelingsdirektører og de tre politifagavdelingene ble ledet av tre assisterende politidirektører. Alle ble ansatt av ansettelsesrådet, sier Refvik, som i dag er pensjonist.

Noen år senere gjennomgikk POD en større organisasjonsendring. Omtrent samtidig ble også stillingen som assisterende politidirektør omgjort til en åremålsstilling. Antall avdelinger forble uendret.

– Fire av avdelingene ble ledet av avdelingsdirektører og en avdeling ble ledet av assisterende politidirektør, sier Refvik.

Stillingstittelen avdelingsdirektør var vanlig i direktoratene på denne tiden, men ikke i ytre etat, fortsetter han.

– Frem til midten av 1990-årene var en politioverbetjent øverste administrative leder i et politidistrikt, med unntak av enkelte av de største politidistriktene. I mange politidistrikter var det ofte polititjenestemenn som bekledde de fleste administrative stillinger. Særlig gjaldt dette personalområdet. Egne virksomhetsstyringsenheter var ikke vanlig. De som ble ansatt som politioverbetjent på denne tiden var ofte de dyktigste tjenestemennene i politidistriktet, men de var ikke alltid like skolerte for jobben som distriktets fremste administrative leder, forklarer Refvik.

Ønsket om å få inn annen kompetanse i politiorganisasjonen var nok derfor berettiget, mener han,

– På de fleste steder var det nok fornuftig å få inn slik kompetanse for å ivareta og utvikle de mange administrative oppgavene.

Flest i PIT

Omfanget av direktørtitler i politiet skjøt for alvor fart i forbindelse med politireformen. Omorganiseringen med færre og større politidistrikter har skapt et nytt ledelsessjikt, og i dag har alle politidistriktene mellom to og seks direktører i ledelsen. De fleste av disse – 36 av 41 direktørstillinger – er avdelingsdirektører med ansvar for HR/HMS, virksomhetsstyring og kommunikasjon.

BI-professor Arnulf peker på at dette er en vanlig konsekvens av reformprosesser.

– Vi har ganske mye forskning på organisasjoner som sier at omorganiseringer ikke alltid gjør det omorganisering skal gjøre, sier han, og fortsetter:

– Det som ser ut som en rasjonalisering, er egentlig å sløyfe synlige administrative ledd og flytte dem til et annet sted i systemet der ingen ser dem. Man slår tilsynelatende sammen administrative enheter, men det som ikke blir så tydelig, er at dette igjen fører til en soppvekst av administrative titer i andre funksjoner. Spørsmålet er da om det har skjedd en reell rasjonalisering. Det som skjer er at man flytter makten til andre aktører i systemet, bort fra det faglige og bort fra publikum.

Arnulf trekker paralleller til en personlig opplevelse han hadde da han var tilstede under et folkemøte om utfordringene med togavgangene på Østfoldbanen. Alle ansvarlige etater ble innkalt, og resultatet var at hele ni direktører møtte opp. Og for mange direktører, sier han, kan bli et problem.

– Det kan dessverre føre til ansvarspulverisering. Det er skremmende fra et politiperspektiv og et samfunnsperspektiv, mener BI-professoren.

Av de 93 direktørstillingene jobber over en tredjedel av dem for POD og Politiets IKT-tjenester (PIT), hvorav PIT har flest. PIT har nylig utlyst fire avdelingsdirektørstillinger og fire fagdirektørstillinger, og når disse er ansatt vil det være totalt 17 direktører i enheten.

Arnulf peker på at dette er et tegn på en politiorganisasjon og politioppgaver i endring.

– Alle politikere vil ha synlig politi i gata. Samtidig er det ikke de man trenger for å passe på barnebarnet foran PC-en. Politioppgavene har blitt teknologisert, både med en økt rekkevidde og gjennom oppgaver som ikke tidligere var forutsatt i profesjonens eget system. Jeg tror nok politiet sliter med et behov for en organisatorisk reformasjon, med nye oppgaver man ikke kunne tenke seg tidligere, og som ikke lar seg løse gjennom gamle strukturer, sier han.

BI-professoren sier det er lett å harselere med dette.

– Men det er en realitet at vi står overfor en teknologisk utvikling som vil kreve organisatorisk innovasjon. Da bruker vi de instrumentene vi har tilgang til, fordi vi ikke har noen ferdiglagde ord for disse oppgavene. Når politiet får ansvar for oppgaver de ikke hadde tidligere, og det ikke er så lett å si hva oppgavene heter, er det veldig lett å ty til en direktørtittel. Men det er ikke så lett for politiansatte og publikum å skjønne dette.

Best betalt i POD

Arnulf sier videre at problemet med direktørstillinger, er at tittelen på mange måter har gått ut av bruk i næringslivet og andre sammenhenger.

– I staten er direktørtitler egentlig en lønnstrinnkonstruksjon. Den sier ikke alltid så mye om stillingens innhold, sier han.

Oversikten fra POD viser at gjennomsnittslønna for en direktør i politiet, inkludert faste tillegg, er på drøyt 1,1 millioner kroner i året. Øverst troner ikke overraskende politidirektør Benedicte Bjørnland, med en årslønn på to millioner kroner, mens lønnsnivået spenner fra 630.000 til 1.560.000 kroner årlig for de øvrige 92 direktørene.

Best betalt får direktørene i POD (1,29 millioner), mens det er direktørene i Møre og Romsdal politidistrikt som har det laveste lønnsnivået (875.000 kroner). Totalt har de 93 direktørene en samlet årslønn på drøyt 103 millioner kroner.

Leder for Politiets Fellesforbund (PF), Sigve Bolstad, sier det må være attraktivt å søke jobb i politiet, med gode vilkår for å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere.

– Vi mener at lønn og arbeidsvilkår er viktige virkemidler for å rekruttere. Men det må også gjelde for hele etaten. Samfunnsoppdraget løses ikke bare av noen få personer på toppen, understreker PF-lederen.

Han sier fagforeningen forventer og krever at også politiansatte som er tett på kjerneoppgavene må tilbys god lønn og gode vilkår, på linje med toppledelsen.

– Det må være en balanse her. Hvis direktørene har høy lønn, må dette gjenspeiles nedover helt til grasrota. Ressurssettingen må først og fremst skje der primæroppgavene til norsk politi er, sier Bolstad.