I norsk livvakttjeneste er det ca. 13,7 prosent kvinner i Den Kongelige politieskorte (DKP), og ca 10 prosent kvinner i livvakttjenesten i PST.
I norsk livvakttjeneste er det ca. 13,7 prosent kvinner i Den Kongelige politieskorte (DKP), og ca 10 prosent kvinner i livvakttjenesten i PST.

I livvakttjenesten er kun 11,8 prosent kvinner

Lederne av livvakttjenestene i Norge mener kvinnene forsvinner lenge før de får mulighet til å rekrutteres til livvakttjenesten. Nøkkelen ligger hos ordenstjenesten i politidistriktene, mener de.

Publisert Sist oppdatert

«Per 2020 utdanner PHS en til to kvinnelige livvakter annethvert år. Hvis vi fortsetter slik vil vi ikke klare å øke andelen kvinnelige livvakter på sikt, andelen vil i beste fall kun holde seg stabil.»

Sitatet er hentet fra en rapport om økt kjønnsbalanse i livvaktstjeneste i Norge, Sverige og Danmark. Arbeidet med rapporten ble satt i gang av seksjonssjef Roy Hagen-Larsen i Den Kongelige politieskorte, for å komme til bunns i hvorfor de ikke klarer å øke antallet kvinner, men også for å komme med forslag for å øke antallet gjennom rekruttering og utdanning, og se på tiltak for å forsikre seg om at de klarer å beholde de kvinnene de har.

I norsk livvakttjeneste er det ca. 13,7 prosent kvinner i Den Kongelige politieskorte (DKP), og ca 10 prosent kvinner i livvakttjenesten i PST. Samlet er det 11,8 prosent kvinner. I DKP er én av lederne kvinne, mens det ikke er noen kvinnelige ledere ved PSTs livvakttjeneste.

Kjønnsbalansen er likevel bedre enn i Sverige og Danmark, hvor det er henholdsvis 8,45 prosent og 1,43 prosent kvinner i livvakttjenestene.

- Vi har prøvd ulike tiltak tidligere uten de helt store effektene, og antagelig har vi ikke jobbet målrettet nok. Etter seleksjonsrunden på forrige utdanning til livvakter i 2019, så vi at vi ikke klarte å øke kvinneandelen på utdanningen, sier Roy Hagen-Larsen, til Politiforum.

Han forteller at han og Kjersti Brattland, som er politibetjent ved Den Kongelige politieskorte, fant ut at de måtte se nærmere på dette. Brattland ble dermed del av en arbeidsgruppe som skulle se nærmere på kjønnsbalansen, men ikke bare i Norge. I tillegg til livvaktavdelingen ved PST, har også PET (Danmark) og SÄPO (Sverige) deltatt i arbeidet.

- Vi har hatt et ønske om å jobbe over tid med å øke kjønnsbalansen hos oss. Jeg mener det er viktig for å skape en best mulig livvaktstjeneste, sier Hagen-Larsen.

Få kvinner å rekruttere

Rapporten peker blant annet på at en grunn til at kvinneandelen i livvakttjenesten er så lav, er at det også er færre kvinner som jobber operativt over lengre tid. Siden spesialiserte deler av politiet som livvakttjenesten, bombegruppa og Beredskapstroppen alle rekrutterer fra ordenstjenesten i politidistriktene, mener Hagen-Larsen og Brattland at det blir vanskelig for alle disse å øke kvinneandelen.

- Vi rekrutterer hovedsakelig fra de operative tjenestene, og der ser vi at mange av kvinnene forsvinner ganske raskt. Da fører det til at rekrutteringsgrunnlaget blir mindre, sier Hagen-Larsen.

- Vi kan bli flinkere til å promotere oss for operative mannskaper. Dette er ikke ensbetydende for livvakttjenesten, men også alle operative disipliner. Vi håper vi kan øke andelen operative kvinner. Det vil også gjøre det enklere for oss å rekruttere kvinner til livvakttjenesten, sier Hagen-Larsen.

Kjersti Brattland, som var del av arbeidsgruppen, legger til at dette er en utfordring for alle.

- De andre operative avdelingene har samtidig fått flere ansatte, og har behov for ansatte av begge kjønn. Det betyr at det er rift om de jentene som har opparbeidet seg den erfaringen vi ser etter, sier Brattland.

- Basert på resultater fra andre rapporter, nevner vi i vår rapport flere grunner til at man har utfordringer med å beholde kvinner i operativ tjeneste over tid. Mye av det knyttes til familiære hensyn, det å kombinere turnus med små barn, og behovet for en fleksibel arbeidsgiver som kan tilpasse tjenesten. Dette er blant grunnene til at mange faller ut, sier hun.

Men rapporten peker også på at politiet har en lang historikk med skjev kjønnsbalanse og en tung maskulin kultur. De peker på at en rekke studier viser hvordan kvinner ekskluderes når fokus på fysisk styrke motiverer ideen om hva kvinner egner seg til. Arbeidsgruppen mener derfor at det må komme tydelige føringer fra ledelsen om hvordan kvinnene på avdelingen skal integreres, for at de i størst mulig grad på sikt skal kunne besitte stillinger og roller i alle ledd og nivåer på avdelingen.

Vurderer tiltak

- Tidligere i år pekte forskere fra PHS, Oslo Met og Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, på det de omtaler som ukultur ved Utrykningsenheten i Vest politidistrikt. Kan det være en uheldig kultur ved livvakttjenesten, som gjør at det er så få kvinner?

- Jeg tror ikke det. Da hadde vi sett at kvinnene hadde sluttet hos oss. Vi har stort sett beholdt de kvinnene vi har, over tid. Men kultur og holdninger er noe vi må ha fokus på til enhver tid, sier Hagen-Larsen.

Kjersti Brattland legger til at tidligere rapporter har sett på kultur.

- Når det kommer til holdninger mener vi det er viktig å få en forankring av denne problemstillingen opp i ledelsen. Det påvirker hvordan ansatte ser på denne utfordringen. Det at vår leder har prioritert å sette ned en rapportgruppe viser at dette tas på alvor, sier Brattland.

De opplyser at rapporten sendt ut til gjennomlesning til alle livvaktene, slik at de kan komme med innspill til hvilke tiltak de skal sette i verk.

- Opp gjennom tiden har vi gjort mye bra. Men vi må lande hvilke tiltak vi skal jobbe med på lang sikt hos oss, og i samarbeid med Politihøgskolen og livvakttjenesten i PST, for å øke kvinneandelen, sier Hagen-Larsen.

Få slutter

Helge Mehus, leder for livvaktseksjonen ved PST, mener også at den lave andelen kvinner i livvakttjenestene kan ha bakgrunn i at det er færre kvinner som jobber i ordenstjenesten, hvor de rekrutterer fra.

- Kvinneandelen gjenspeiler forholdene knyttet til rekruttering ellers i politiet, når det gjelder den operative delen. Det er ca. 10-20 prosent kvinner som søker seg til livvakttjenesten. Dermed gjenspeiler kvinneandelen egentlig det søkertallet vi har, sier Mehus.

Helge Mehus, leder for livvaktseksjonen ved PST.
Helge Mehus, leder for livvaktseksjonen ved PST.

- Til tross for at det er en høy andel kvinner ved Politihøgskolen, er det ikke så mange igjen i den operative tjenesten, særlig hvis man trekker inn spesialtjenestene, sier han.

Han legger til at livvakttjenesten i PST ikke har vært del av arbeidsgruppen som har skrevet rapporten, men at de har bidratt med innspill og fakta til analysen.

- Vi ser at dette er nyttig kunnskap, som vi kan få bruk for. Det rapporten slår fast er at hvis man skal øke kvinneandelen må man få opp antall søkere. Så jeg tror utfordringen ligger på et strukturelt plan, sier Mehus.

- Forskere ved PHS, Oslo Met og Senter for tverrfaglig kjønnsforskning skrev tidligere i år en kronikk hvor de mente det var ukultur ved UEH i Vest politidistrikt. Kan det være en uheldig kultur ved livvakttjenesten, som gjør at det er få kvinner?

- Jeg tror ikke det. Vi har veldig lav turnover hos oss, også blant kvinner, og kvinner som menn står lenge i tjenesten når de først har kommet inn. Det tyder på et godt arbeidsmiljø. Det er ytterst få kvinner som har sluttet de siste årene, og de har blitt rekruttert videre til lederstillinger høyere opp. Det synes vi er veldig gledelig, sier Mehus.

Starter prosjekt

Mehus har nylig satt i gang et prosjekt ved livvaktseksjonen i PST, for å øke kompetansen innenfor utviklings-, endrings- og prestasjonskultur. Her vil de også se på problemstillinger knyttet til livsfaser, både hos menn og kvinner. Prosjektet er satt i gang uavhengig av rapporten om livvakttjenestene, men Mehus tror resultater fra dette prosjektet også kan gi god kunnskap om kjønnsbalanse.

- Jeg henter også inn ekstern kompetanse som skal støtte oss i prosjektet. Jeg tror vi blant annet kan få mer kunnskap om problemstillinger i forbindelse med ulike livsfaser, for både kvinner og menn. Jeg er opptatt av at når vi skal rekruttere, utvikle og beholde kompetanse i en så spesialisert enhet, er det viktig å også kunne tilpasse at man har litt ulike behov i ulike faser av livet, sier han.

Mehus legger til at han mener flere av tiltakene rapporten kommer med, knyttet til rekruttering, er gode.

- PST håndterer de mest alvorlige truslene i landet. For å få jobb i PST må du ha gått gjennom seleksjon, og du må være egnet for å jobbe i en sikkerhetstjeneste. Våre kvinnelige livvakter gjør en utmerket jobb. Det er viktig for meg å få fram, sier han.

- Behov for flere i de operative enhetene

Politiforum har vært i kontakt med Politidirektoratet i forbindelse med saken. De henviser videre til Oslo politidistrikt for svar på spørsmålene. Den Kongelige politieskorte er underlagt Oslo politidistrikt.

Anne-Cecilie Kran, HR-direktør i Oslo politidistrikt, er enig i at det er få kvinner i operativ tjeneste.

- Vi er opptatt av, og ser at det er behov for å få flere kvinner inn i de ulike operative enhetene i Oslo politidistrikt. Vi har igangsatt et arbeid for å kartlegge nåsituasjonen og for å kunne sette i gang aktuelle tiltak. Blant annet har vi gjennomført to workshops om temaet sammen med representanter fra så godt som alle operative enheter i politidistriktet. Vi opplever at det er stor interesse og oppslutning om dette i organisasjonen. Vi vil fortsette arbeidet med dette utover høsten, sier hun.