Hurra for lederne som sier i fra! Dette betyr EGENTLIG det de sier

Endelig står noen ledere i politi og påtalemyndighet frem og sier, på sitt vis, at vi trenger flere ressurser for å kunne levere best mulig.

At man som leder må bruke andre ord, skal vi respektere. Budskapet må pakkes inn og kamufleres, slik at man ikke blir tatt for å være illojal mot de som har bevilget for lite penger.

Jeg har i den videre tekst oversatt en del uttalelser til et språk som en i vernetjenesten kan bruke. Oversettelsen står helt og holdent for min regning:

1) «Vi jobber for å utnytte ressursene i politiet bedre».

KAN OVERSETTES TIL: «Vi har så lite penger at vi må bruke de ansatte og utstyret på grensen til det som er forsvarlig. Herunder opplever flere ansatte mangel på utstyr, mangel på kolleger og datasystemer med røtter tilbake på 90-tallet».

2) «Likevel preges etaten av stramme budsjetter med liten fleksibilitet».

KAN OVERSETTES TIL: «Mesteparten av etatens tildelte midler er allerede bundet opp i politiske prioriteringer, lønn, husleie og pensjonsforpliktelser m.m.».

3) «Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) i offentlig sektor gjør også politiets driftsbudsjetter strammere. Dette tilsvarer om lag en halv milliard i kutt siden ABE-reformen startet. Det er særlig krevende for politidistriktene i gjennomføringen av en ambisiøs politireform. Disse må gjøre tøffe prioriteringer hver eneste dag, og både oppbemanning og resultatforbedringer går saktere enn vi ideelt sett skulle ønske».

KAN OVERSETTES TIL: «Politibudsjettene er redusert med en halv milliard, FORUT for tidenes reform. Vi har ikke tilstrekkelig mengde frie midler eller tilstrekkelig antall ansatte for å oppnå de målene vi, og politikerne, ønsker å oppnå».

4) «Vi visste også at stramme økonomiske rammer ville gi oss et snevert handlingsrom. Vi har selvfølgelig et ønske om at dette blir større, men prioriteringer er en nødvendig del av lederrollen».

KAN OVERSETTES TIL: «Budsjettene er alt for lave til at vi skal kunne oppnå de ønskede mål, vi ønsker oss større budsjett. Siden vi ikke får det, må vi prioritere hardt blant de sakene vi skal løse. Dette fører til flere henleggelser og økte restanser. Økte restanser vil kunne føre til at de som er fornærmet ikke lenger orker å anmelde forhold, noe som igjen kan gi et feilaktig inntrykk av redusert kriminalitet».

5) «Vi deler fullt ut beskrivelsen av at reformen er kostnadsdrivende i en overgangsfase og at vi står i en særdeles krevende tid økonomisk».

KAN OVERSETTES TIL: «Vi er enig i at det koster mye mer enn antatt å gjennomføre Nærpolitireformen, og for tiden har vi alt for lite penger».

6) «... har beskrevet en krevende situasjon for norsk politi. Og langt på vei har de helt rett».

KAN OVERSETTES TIL: «Jeg er stort sett enig i beskrivelsen at  dagens situasjon er svært vanskelig».

7) «Denne sommerens medieoppslag viser tydelig at ledere, tillitsmannsapparat og medarbeidere nå har samme oppfatning om at oppgavene ikke står i stil med tilgjengelige ressurser. Bevilgende myndigheter har utfordringen med å skulle prioritere blant mange gode saker og formål».

KAN OVERSETTES TIL: «Vi er egentlig enig om at vi ikke er tildelt store nok budsjetter for at vi skal oppnå alle de gode intensjonene i Nærpolitireformen.  Bevilgende myndigheter må selvfølgelig ivareta flere aspekter av samfunnet, noe vi respekterer, men bør politi og påtale nedprioriteres?».

Så, kjære politikere, hvis dere har lest og tolket disse uttalelsene i retning av at «nu går alt så meget bedre», så gjør det egentlig ikke det. Alle jobber intenst for å holde skuta flytende, så derfor er det svært liten fremdrift.

Til slutt et litt ufint triks:

Skjær enda mer ned på budsjettene våre. Dette vil føre til at vi ikke lenger vil avdekke like mange forhold, og de som er utsatt for kriminalitet ikke anmelder det de blir utsatt for.  Statistikkene vil da vise en nedgang i kriminaliteten, og ikke mange vil reflektere over at det faktisk er en nedgang i den registrerte kriminaliteten.

Det kan tidvis, i denne sammenheng, være fristende å sammenligne dere politikere med «de tre vise aper»:

• Mizaru – holder seg for øynene og ser ingen ondskap
• Kikazaru – holder seg for ørene og hører ikke noen ondskap
• Iwazaru – holder seg for munnen og sier ikke noe ondt

Nå finnes det sikkert onde tunger som vil si at Iwazaru er dårlig representert blant politikerne, men det er bare å gjøre som Kikazaru, så hører dere ikke det heller.

Kanskje ofrene for alle typer kriminalitet skulle starte en "#meetoo"-kampanje?  Så kunne alle som har vært utsatt for kriminalitet, uten å anmelde, stå frem. Hvis de i tillegg kunne få med seg alle som hadde opplevd at sakene deres ble henlagt på kapasitet, tror jeg både politikere og befolkningen for øvrig ville få se noe de ikke ønsket å se.

Da burde den politikeren som sist snakket om redusert kriminalitet og satsing på politiet, huske på å slukke lyset og låse døra før han gikk.

- Per Fronth