Bildet er et illustrasjonsbilde fra en øvelse, i et annet politidistrikt.
Bildet er et illustrasjonsbilde fra en øvelse, i et annet politidistrikt.

Krass kritikk av UEH-kulturen i Vest politidistrikt

I siste utgave av Politiforum kritiseres UEH-kulturen og ledelsen i Vest politidistrikt av to forskere som har undersøkt hvorfor ikke vi har flere kvinner i UEH. De treffer et sårt punkt, men funnene er delvis utdatert og tidvis unyansert.

Publisert

Under tittelen «Barske menn og tafatte ledere – om uheldige kulturer i Vest politidistrikt» peker forskerne Ulla-Britt Lilleaas og Dag Ellingsen på en maskulin og lite kvinnevennlig kultur som en av hovedårsakene til politidistriktets lave kvinneandel i Utrykningsenheten (UEH). De kritiserer også ledelsen for ikke har skjønt alvoret og for puslete tiltak, noe som førte til at de valgte å trekke seg fra videre samarbeid.

La meg aller først si dette: Vi i ledelsen har skjønt alvoret for flere år siden og har lenge jobbet både for å fjerne uønsket adferd og kultur i et håp om at flere kvinner ville søke seg til UEH.

Selv om Vest politidistrikt er blant dem med størst kvinneandel i UEH, er 10 prosent kvinner langt fra godt nok. Det var også noe av grunnen til at vi ønsket velkommen de to forskerne, i et håp om at deres eksterne blikk og kompetanse ville hjelpe oss å finne gode og treffsikre tiltak.

Før forskernes besøk til Vest politidistrikt hadde vi allerede tatt flere grep. Vi hadde tatt et oppgjør med kulturen og fjernet blant annet ureglementere uniformseffekter, UEHs egen bar og egeninitierte treningsøkter som gikk utenfor oppdraget til UEH. Motivasjon for økt kvinneandel var tema i ansettelsesprosessene av nye instruktører og helt sentralt da vi skulle velge ny UEH-leder. 

Kaare Songstad, politimester i Vest politidistrikt.
Kaare Songstad, politimester i Vest politidistrikt.

LES OGSÅ: Barske menn og tafatte ledere – Om uheldige kulturer i Vest politidistrikt

Utdatert og unyansert

Det var derfor nedslående å få presentert forskernes funn våren 2019. De kommer med mange gode analyser, men en del av funnene er imidlertid både utdatert og unyansert. Men det at historier levde videre fortalte oss at vi var langt fra målet og at vi øyeblikkelig måtte gå tyngre til verks. Etter møtet satt vi trykk på påbegynte prosesser og iverksatte nye strakstiltak.

Vi holdt flere møter både med UEH og ledere med IP3-mannskaper, med fokus på holdningsskapende arbeid. Vi satt ny fokus på overordnet plan for kjønnsbalanse i lederstillinger som også omhandler UEH konkret. Det ble også holdt møter for å finne flere treffsikre tiltak på flere fronter.

Forskerne ble invitert til å følge oss videre i prosessen. At de valgte å trekke seg oppfattet vi skyldtes dårlig kommunikasjon og at man ikke fikk en avklaring på om politiet ville være med å finansiere forskernes arbeid.

Dette har ikke påvirket vårt videre arbeid. 

Høyt nivå

Flere tiltak har allerede gitt resultater. Men å endre en kultur og holdningene i et stort miljø er et langsiktig arbeid. Løsningen ligger ikke i kortsiktige politiske løsninger i et forsøk på å vise handlekraft, som for eksempel kjønnskvotering, eller lavere opptakskrav. Det kunne gitt umiddelbare resultater, men uheldige konsekvenser, og er noe kvinner i det operative miljøet har advart mot.

UEH i Vest politidistrikt holder et svært høyt nivå og senest under «Øvelse Nordlys» høstet vi lovord fra våre samarbeidspartnere. Jeg er stolt av instruktørene våre og kvaliteten på opplæringen de gir.

Jeg ønsker meg likevel flere kvinner inn i det operative miljøet, noe som vil gi bedre rekrutering til både UEH og instruktører. Ikke fordi det tar seg godt ut på måloppnåelsen, men fordi jeg er sikker på at det vil gjøre oss enda bedre.