Polititopper kritiske til fordelingen av politimillionene

- Slike etterbetalinger medfører et stort press på at man bør overforbruke, så POD må se på viktige drivere for overforbruket i året som gikk, sier politimester Nils Kristian Moe. Han er ikke alene om å reagere.

Nils Kristian Moe, politimester i Trøndelag, og Ellen Katrine Hætta, politimester i Finnmark, mener dårlig økonomistyring ikke skal lønne seg ved at man sentralt dekker opp for et merforbruk.
Nils Kristian Moe, politimester i Trøndelag, og Ellen Katrine Hætta, politimester i Finnmark, mener dårlig økonomistyring ikke skal lønne seg ved at man sentralt dekker opp for et merforbruk.
Publisert Sist oppdatert

Da politibudsjettet ble oppdatert på tampen av fjoråret, i en såkalt nysaldering av budsjettet, ble det kjent at politiet ville få ytterligere 734 millioner kroner.

Tidligere denne uka ble det kjent hvordan pengene skal fordeles mellom politidistriktene. Samtidig uttalte Politidirektoratet (POD) at fordelingen kunne oppleves urettferdig.

Bakgrunnen er at politidistrikt som har hatt god økonomistyring, og holdt seg til sine budsjettrammer «straffes» ved at de får lite. Mens politidistriktene som har store merforbruk og som ikke har holdt seg til sine budsjettrammer, prioriteres og får mesteparten av pengepotten.

Det er Justisdepartementet som har lagt føringer på hvordan pengene skal fordeles.

– Oppfordrer til overforbruk

Selv om Trøndelag politidistrikt gikk i minus i fjor og får nær 30 millioner kroner av de nye politimillionene, er politimester Nils Kristian Moe kritisk.

– Slike etterbetalinger medfører et stort press på at man bør overforbruke, advarer politimester Nils Kristian Moe.
– Slike etterbetalinger medfører et stort press på at man bør overforbruke, advarer politimester Nils Kristian Moe.

– Jeg er veldig uenig i at man skal etterbetale overforbruk i budsjettet. Det utvikler dårlig lojalitet til budsjettet og det stiller de som jobber for å holde budsjettet i et dårlig lys, sier han.

Moe trekker frem at det å holde budsjettet gir en dårligere mulighet for å holde et godt tilbud ovenfor innbyggere, og at ansatte opplever en mye hardere arbeidshverdag enn de burde ha gjort.

– Slike etterbetalinger medfører et stort press på at man bør overforbruke, så POD må se på viktige drivere for overforbruket i året som gikk, avslutter han.

– Skal ikke lønne seg

Også politimester Ellen Katrine Hætta i Finnmark politidistrikt reagerer.

– Politidistriktet har god økonomisk styring og kom dermed i balanse ved årets slutt. Politidistriktet har ikke fått tildelingen for 2024 enda, og slik vi ser det vil det bli et enda strammere år, sier hun.

Hætta har ingen formening om tildelingen til de andre distriktene.

– Dårlig økonomistyring skal ikke lønne seg, mener politimester Ellen Katrine Hætta.
– Dårlig økonomistyring skal ikke lønne seg, mener politimester Ellen Katrine Hætta.

– På generelt grunnlag er vår holdning at tildelingene skal være rettferdige og at dårlig økonomistyring ikke skal lønne seg ved at man sentralt dekker opp for et merforbruk, sier hun.

Distriktet får 137.000 kroner av pengepotten på 734 millioner kroner. Se hvordan midlene fordeles nederst i saken.

Fra pluss til minus

I nabopolitidistriktet, Troms, har tildelingen fått en uheldig effekt, som skyldes forsinkelser i et byggeprosjekt. Det har igjen ført til et teknisk overskudd.

På toppen av dette kom uforutsette økninger i pensjonsutgifter, som treffer hele politietaten.

– De økte kostnadene knyttet til pensjonsforpliktelser kom helt på slutten av 2023, og etter at nysalderingen var kjent, starter politimester Astrid Elisabeth Nilsen med å si.

Før hun legger til:

– Det ble besluttet at disse kostnadene skulle dekkes av nysalderingen. For Troms fikk det, som i utgangspunktet skulle være et positivt bidrag, en uheldig konsekvens ved at cirka to tredjedeler av den økte pensjonsforpliktelsen, ble dekket av et teknisk overskudd i eget budsjett. Dermed ble kun en tredjedel refundert av nysalderingen, forteller hun.

– Troms har kommet relativt dårlig ut av nysalderingen, sier politimester Astrid Elisabeth Nilsen.
– Troms har kommet relativt dårlig ut av nysalderingen, sier politimester Astrid Elisabeth Nilsen.

Rent budsjetteknisk betyr det at Troms politidistrikt går inn i 2024 med et regnskapsmessig overforbruk.

– Noe som er vanskelig å forklare når vi i utgangspunktet holdt oss innenfor budsjettrammene. Troms har altså kommet relativt dårlig ut av nysalderingen siden vi kun får dekt en del av den høye pensjonskostnaden, mens politidistriktene som hadde et overforbruk får dekt hele sin pensjonskostnad, sier Nilsen.

Redusert bemanningen

Politimester Nilsen trekker også frem at Troms politidistrikt de siste årene har opplevd stramme rammer.

– Der vi i våre budsjettprosesser har måttet gjøre svært krevende prioriteringer mellom viktige områder. Vi bruker mye tid gjennom året på å justere vår aktivitet i forhold til de rammer vi til enhver tid har, sier hun.

De stramme rammene har gjort at distriktet har måttet nedbemanne antall årsverk i politidistriktet. Det er også tilfellet i Nordland politidistriktet.

Visepolitimester Arne Hammer sier distriktet er glad for at etaten er tildelt ekstra midler gjennom nysalderingen, ut fra at 2023 har vært et økonomisk krevende år for alle politidistriktene.

– Samtidig er det utfordrende at fordelingen, ut fra føringene fra departementet, er basert på et prinsipp om økonomisk status per 31.12. Nordland har gjennom hele 2023 hatt en stram vakansepolitikk og redusert bemanningen ut fra tildelte økonomiske rammer. Nordland politidistrikt ville derfor foretrukket en annen innretning på fordelingen av midlene. I sum må vi likevel si at vi er glad for at etaten som helhet imøtesees med midler for å dekke opp for underskudd, avslutter han.

Burde vært pro rata

– Vårt innspill til fordeling av nysalderingen var en annen fordeling enn hva resultatet ble, starter Annlaug Øygarden Brekke med å si.

Hun er leder for Stab for virksomhetsstyring i Agder politidistrikt.

Med de rammene som nå foreligger for 2024 vil det dessverre likevel bli et mer krevende år for Agder politidistrikt enn det vi så for oss i november 2023.

Annlaug Øygarden Brekke

– Vi mener det er forståelig at politidistriktene reagerer på måten nysalderingen fordeles på, og at andre hensyn enn merforbruk burde vært hensyntatt i fordelingen. Vi foreslo at salderingen burde være fordelt pro rata etter PODs fordelingsmodell, fortsetter hun.

Øygarden Brekke forteller at nysalderingen for Agders del er knyttet til utgifter og påløpte kostnader til nytt politihus i Kristiansand.

– Med de rammene som nå foreligger for 2024 vil det dessverre likevel bli et mer krevende år for Agder politidistrikt enn det vi så for oss i november 2023. Dette grunnet nye forutsetninger blant annet ved høyt lønnsoppgjør og stor økning i pensjon som ble kjent først i desember. Disse utfordringene vil gjelde for alle enheter i politietaten, avslutter hun.

Ønsket et annet utfall

Også politimester Johan Brekke i Innlandet politidistrikt hadde håpet at utfallet skulle bli annerledes, og at det skulle bli fordelt pro rata til politidistriktene.

– Vi har hatt et svært krevende år, og jeg er stolt av hva vi har oppnådd av resultater til tross for situasjonen og vil rose ansatte for innsatsen. Vi hadde et nedtrekk på 60 millioner kroner i fjor vinter for å komme i balanse ved årets slutt. Jeg hadde håpet at vår stramme økonomiske styring skulle ha blitt tilgodesett, sammenlignet med hvis vi hadde hatt et merforbruk, sier han.

Brekke legger til:

 – Vi må forholde oss til vedtatt saldering og rammen vi tildeles, og er klar over at 2024 blir tilsvarende stramt som i fjor. Hva den endelige økonomiske rammen og tildelingen til oss for 2024 blir er ikke kjent eller tildelt per nå, men gis igjennom vår resultatavtale for 2024 fra POD, avslutter han.

Utfordrende 2024

Politimester Ingar Bøen i Møre og Romsdal peker på at fordelingen er en politisk beslutning.

– Politimestrene har via POD gitt sin tilrådning til hvordan midlene skulle fordeles. Møre og Romsdal politidistrikt forholder seg til den beslutningen som er tatt, avslutter han.

Mens politimester Ole B. Sæverud i Sør-Øst politidistrikt mener det er for tidlig å si noe om budsjettet for 2024.

Politimester i Sør-Vest politidistrikt Hans Vik er fornøyd med å gå inn i det nye driftsåret i balanse.

– I fjor måtte vi redusere bemanningen, og således vår aktivitet, med om lag 50 ansatte for å minimere et forventet merforbruk. Vi ønsker størst grad av forutsigbarhet og stabil drift, i den grad det er mulig i en hendelsesstyrt organisasjon. Samtidig ser vi at økt pensjonspremie og de betydelige utfordringene knyttet til nødvendige IT-investeringer likevel vil utfordrer oss når vi skal skape balanse mellom ressurser og oppgaver i 2024, sier han.

Ny start uten minus 

Det er Oslo politidistrikt som får mest av de nye politimillionene.

– Summen på 192 millioner inkluderer store beløp som Oslo politidistrikt har forventet å få dekket. I beløpet ligger det også et merforbruk på 48,8 millioner. Det er bra at nysalderingen dekker både de forventede refusjoner og merforbruket. Vi kan dermed starte 2024 uten minus i regnskapet. Samtidig ser vi allerede nå at 2024 blir et økonomisk krevende år, sier Rune Solberg Swahn som leder Stab for virksomhetsstyring i distriktet.

Øst politidistrikt er en god nummer to. Lederen for Stab for virksomhetsstyring, Rasmus Ringdal Myklebust, trekker frem at distriktet har hatt et særskilt høyt aktivitetsnivå og antall ansatte i 2021 og 2022 på grunn av pandemi- og ukrainaoppdrag.

– I 2023 har forsterkningsressursene vi hadde i 2021 og 2022 gått ut av organisasjonen og bemanningen i distriktet er redusert med i overkant av 100 årsverk. Til tross for dette har distriktet hatt et høyt merforbruk i 2023 blant annet på grunn av den ekstraordinære kostnadsøkningen i samfunnet og den sikkerhetspolitiske situasjonen.

Politimester Kaare Songstad i Vest politidistrikt er fornøyd med tildelingen.
Politimester Kaare Songstad i Vest politidistrikt er fornøyd med tildelingen.

– Det er derfor positivt at vi ikke får med oss merforbruket fra 2023 over i 2024 slik at vi får bedre rammevilkår til å løse samfunnsoppdraget. Uforutsette økninger i lønns- og pensjonskostnader bidrar imidlertid til at 2024 fortsatt vil bli et krevende år som krever at distriktet iverksette ytterligere tiltak for å balansere budsjettet, sier han.

Politimester Kaare Songstad i Vest politidistrikt er fornøyd med tildelingen.

– Den dekker både den uventede regningen fra SPK og vårt merforbruk i 2023. Selv om vi reduserte bemanningen med nærmere 40 stillinger i fjor lå vi altså an til et merforbruk på grunn av en del uforutsette utgifter og kostnadsøkninger, sier han.

Misfornøyd 

Av den totale potten på 734 millioner kroner gikk 614 av dem til politidistriktene, 44 til særorganene, og de resterende 76 er ufordelte midler.

– Politiets Fellestjenester (PFT) er ikke fornøyd med fordelingen av bevilgningen som skulle saldere budsjettet for 2023, sier Simen Fløtten Gammersvik.

Han er fungerende avdelingsdirektør for strategi og virksomhetsstyring i PFT.

Tallene som er lagt til grunn for fordelingen gir ikke et representativt uttrykk for PFTs situasjon.

Simen Fløtten Gammersvik

– Tallene som er lagt til grunn for fordelingen gir ikke et representativt uttrykk for PFTs situasjon. Grunnlaget for fordelingen gir inntrykk av at PFT har et mindreforbruk og dermed ikke får tildelt midler, fortsetter han.

Fløtten Gammersvik sier de faktiske forhold er at det i PFTs regnskap ligger en rekke poster med diverse øremerkede midler av nasjonal karakter, som er bundet til spesifiserte formål og som PFT ikke har råderett over.

– Summen av disse midlene gir et stort mindreforbruk, som skjuler PFTs reelle finansielle situasjon. Den faktiske situasjonen er at driften av PFT gikk med et merforbruk på 13,3 millioner kroner i 2023, som vi forventet å få kompensert i ekstrabevilgningen på linje med øvrige enheter. Merforbruket skyldes i hovedsak sentrale nedtrekk i budsjettene for å flytte midler over til politidistriktene, avslutter han.

– Må redusere aktiviteten

– Vi har notert oss fordelingen som POD har foretatt, sier PHS-rektor Nina Skarpenes.

Hun viser til at det er en krevende situasjon for politiet.

– Det er hovedutfordringen. Vi er også sterkt bekymret over at det ikke gis tilstrekkelig med lønnsmidler til etaten slik at flere nyutdannete kommer i arbeid. Så får det enkelte distrikt og særorgan se nærmere på sin egen situasjon. Her ved PHS vil det bli noe redusert aktivitet, til tross for denne fordelingen. Bachelorutdanningen går sin gang, men for øvrig må vi kjøre stramt. Dette ser vi på nå, avslutter hun.

Selv om Kripos har hatt en stram økonomistyring og har måttet nedbemanne i 2023, forteller Kristin Kvigne at de er fornøyd med at fordelingen føre til at de ikke tar med seg et overforbruk inn i 2024.

Pål K. Lønseth sier Økokrim forholder seg til det budsjettet de til enhver tid får.

– Jeg har gitt mine synspunkter til POD på situasjonen og har ikke noen kommentar ut over det, sier Økokrim-sjefen. 



Powered by Labrador CMS