Politioverbetjent Geir-Egil Løken, avhørsspesialist Asbjørn Rachlew og journalist og forfatter Svein Tore Bergestuen.
Politioverbetjent Geir-Egil Løken, avhørsspesialist Asbjørn Rachlew og journalist og forfatter Svein Tore Bergestuen.

Fikk klar beskjed etter kurs hos Nicolay Tangen: «Du må skrive bok»

En bok med utspring i norsk politis avhørsteknikk, oversettes i disse dager til engelsk. Alt startet i 2012, da Nicolai Tangen leste en artikkel om polititjenestemannen Geir-Egil Løken i VG.

Publisert

Boka «Den profesjonelle samtalen», som har sitt utspring i norsk politis avhørsmetodikk K.R.E.A.T.I.V., skal etter planen utgis på engelsk i 2021. En av forfatterne er politioverbetjent Geir-Egil Løken ved seksjon for organisert kriminalitet hos Kripos.

– Hele veien har målet vært den engelske utgaven, sier Løken.

Bakteppet ligger snart ti år tilbake i tid. Før 22. juli 2011 var Løken en offentlig lite kjent polititjenestemann med sterk interesse for avhør og avhørsteknikk. Da avhørsspesialist Asbjørn Rachlew håndplukket ham til teamet som skulle avhøre Anders Behring Breivik, endret dette seg nærmest over natten.

– Fordi jeg var den eneste avhøreren som media hadde bilde av, ble jeg profilert i VG og andre steder, forteller Løken.

En av VG-sakene ble lest med stor interesse av Nicolai Tangen – den gangen en i offentligheten relativt ukjent finansmann i London. Tangen tenkte at denne kunnskapen om avhør og avhørsmetodikk også kunne være nyttig for hans ansatte.

– Jeg var veldig skeptisk. Dette var jo hedgefond, som først i 2008 ble lovlig i Norge. Etter hvert skjønte jeg at Tangen var «hel ved», og takket ja til et møte med ham, sier Løken.

- Du må skrive bok

Tre møter senere var Løken overbevist. Siden 2012 har han avholdt tredagerskurs for Tangens ansatte og andre inviterte. I 2017 kom en deltaker bort til Løken og Tangen.

«I should’ve taken this course 30 years ago. You should write a book», sa mannen. Neste dag fikk Løken samme melding fra Tangen: «Du må skrive bok».

– Sånn startet det, sier Løken.

– Jeg hadde ikke tenkt tanken før Tangen tok kontakt at den metodikken som norsk politi bruker, også kan være relevant for andre. Men prosessen er det samme. Målet er å samle så mye pålitelig og relevant informasjon som mulig, fortsetter han.

Løken kontaktet Asbjørn Rachlew, primus motor for utviklingen av K.R.E.A.T.I.V. Sammen med Svein Tore Bergestuen, journalist og forfatter med interesse for intervjuteknikk, utga de boka på norsk i oktober i fjor. Nå kommer den på engelsk.

– Boka er under oversettelse, og vi håper å få den ut i løpet av høsten. Det spesielle er at det engelske forlaget har antatt boka uten å ha lest den, bare en beskrivelse av innholdet. Oversetteren hadde knapt hørt om noe sånt før, sier Løken.

- Relevant for alle

Selv om Nicolai Tangen er «gudfar» for boka, er den ikke skrevet for finanssektoren, understreker politioverbetjenten.

– Vi har prøvd å skrive den slik at den er relevant for alle, for det er jo ikke bare finansfolk og politi som samler relevant og pålitelig informasjon. Målgruppa er alle som snakker med andre i en profesjonell sammenheng.

– Også andre lands politi?

– Ja, vi mener at norsk avhørsmetodikk er blant den fremste i verden. Den er også sanksjonert av FN, som har bestemt at den norske måten å gjøre avhør på, skal danne grunnlaget for måten politiet avhører terrormistenkte verden over. Da er det klart at det også vil være nyttig for andre lands politi, svarer Løken, og legger til:

– I tillegg vil jeg påstå at den også er relevant for norsk politi. Så vidt jeg vet, er dette første gang at teorien bak og gjennomføringa av K.R.E.A.T.I.V. har blitt skildret samlet i ei bok for praktikere.

Så vidt han kjenner til er dette også første gang norsk politis metodikk er blitt tilpasset det sivile samfunn og formidlet slik at andre skal kunne bruke politiets metodikk i sitt arbeid.

– Vi tar vår metodikk og legger den fram for samfunnet, for at de skal slippe å gjøre de feilene politiet har gjort. Vårt håp er at dette kanskje kan påvirke andre samfunnsaktører, og påvirke andre i en positiv retning. Blir folk bedre til å lytte til hverandre og skjønner hvordan makt i en samtale og hvordan vi stiller spørsmål påvirker, vil også andre yrker kunne hente inn bedre informasjon og ta bedre beslutninger. Når informasjonen i tillegg er hentet inn gjennom en metodikk som operasjonaliserer menneskerettighetene og det å ta vare på andre, har jeg et naivt håp om at samfunnet vårt faktisk blir litt bedre, sier politioverbetjenten.

LES OGSÅ: En usedvanlig lesverdig bok