– Fikk bruk for trening på torpedering

Da temalistene fra Politidirektoratet (POD) med oversikt over øvingstema ble sendt ut i 2011, sto forsettlig stans av kjøretøy på planen for Salten politidistrikt. Men for å unngå klasseromsundervisning med teori og videoklipp, bestemte politiførstebetjent og instruktør Geir Håland seg for å tenke alternativt.

– Jeg undersøkte om det var mulig å få tak i bilvrak å øve med, og deretter ble det gjennomført en risikoanalyse for å vurdere sikkerheten. Den ble sendt opp til ledelsen, som kjøpte ideen, sa Håland til Politiforum høsten 2011.

Resultatet var at operative polititjenestemenn i Salten politidistrikt fikk øve seg på å torpedere hverandre, i kontrollerte omgivelser og kjørende i kasserte bilvrak som var akkurat nok kjørbare nok til formålet.

Tiltaket var svært populært hos de operative - og skulle etter hvert vise seg å bli nyttig også.

Biljakt i Bodø

Tidlig på morgenen andre juledag i fjor, fikk nemlig politiførstebetjent Remi Johansen og hans makker Anders Johansen melding om en mulig promillekjøring på riksvei 80 mot Bodø. De rykket ut, fikk øye på bilen, og signaliserte til føreren at han måtte stanse. I stedet forsøkte bilføreren å stikke av, og økte farten til nærmere 100 km/t i 40-sonen.

Patruljen forsøkte flere ganger å få lagt ut en spikermatte, men det lot seg ikke gjøre. Et sted rygget bilføreren inn i politibilen for å komme seg unna, og ferden gikk etter hvert inn i en 30-sone i sentrum av Bodø.

– Her bremset mistenkte ned og det virket som han skulle stoppe. Men så økte han farten igjen. Her var kjøringen helt hårreisende, og føreren hadde null kontroll der han dro over fartsdumpene i cirka 100 km/t. Jeg valgte da å slå på blålys og sirene igjen, for å varsle motgående trafikk. På det tidspunktet vurderte jeg også å avbryte forfølgelsen, forteller Remi Johansen, som kjørte politibilen.

Bilføreren la seg da inn på en mer oversiktlig, strak strekning.

– Jeg visste at dersom han fortsatte rett fram, så ville han kjørt nordover og således vært avlåst fra å stikke av. Derfor fulgte vi på for å se hvor han kjørte. På dette tidspunktet hadde jeg bestemt meg for at forsettelig påkjørsel skulle gjennomføres om det var mulig.

– En stor fordel

Kort tid senere kom muligheten, da bilføreren bremset ned og svingte inn en sidevei. Farten er da så lav, at Johansen vurderer det å ikke være noen stor fare med forsettlig påkjørsel. Da kom erfaringen fra den praktiske kursingen i 2011, svært godt med.

– Jeg gjorde da som jeg selv har fått øvet på og ikke sett på video, noe som jeg er helt sikker på hadde mye å si for at påkjørselen ble rett og fungerte som den skulle, sier politiførstebetjenten.

Som Johansen erfarte under øvelsen i 2011, var sammenstøtet kraftig da han svingte politibilen inn i siden på den andre bilen, som fikk en snurr og stanset - lav hastighet til tross.

– Å vite hvordan det faktisk oppleves, er en stor fordel. Både ved at vi faktisk vet hvordan det gjøres, men også ved at vi vet det blir en smell og hvordan bilene reagerer når gjør det.

Sjåføren av bilen forsøkte å løpe vekk etter påkjørselen, men ble raskt innhentet av Remi Johansens makker Anders Johansen. Blodprøven tatt en time etterpå, viste en promille på 2,55, mens bilen han kjørte, var stjålet. Føreren må belage seg på å betale for skadene på både politibilen og den stjålne bilen.

For Remi Johansen var dette første gang etter kurset i 2011 at han forsøkte teknikken i praksis.

– Det er ingen tvil om at jeg var tryggere på manøveren etter å ha prøvd det i praksis tidligere. Jeg tenker at det hadde blitt feil om jeg i en stresset situasjon skulle gjort noe som dette, som jeg aldri hadde prøvd ut i praksis, men bare sett på film, sier han.

Det handler mye om sikkerheten, både for polititjenestemennene, men ikke minst også for føreren av bilen som blir torpedert.

– Vi har jo trent på denne manøveren i forskjellige hastigheter, og jo større hastighet, desto farligere er det. Denne påkjørselen ble gjort på et tidspunkt da farten var lav, og det var bevisst. I ytterste konsekvens er det jo en sikkerhetsrisiko å gjennomføre en slik manøver uten å være tilstrekkelig trent, mener Johansen, og legger til:

– En ting er å se det på video, en annen ting er å gjøre det, sånn er det med alt.