Nest dårligst politidekning i Norden

Politiets metoder, arbeidsmiljø og politiske og økonomiske forutsetninger har blitt utviklet parallelt med nær kontakt over de nordiske grensene.

Likhetene mellom Norge, Sverige, Danmark og Finland er mange, men det er også mye som skiller de fire nabolandene.

Store, traumatiske hendelser har påvirket landene og politiets vilkår. Palme-drapet i Sverige, MC-kriminaliteten i Danmark, skoleskytingene i Finland og 22. juli i Norge, preget både samfunnet og politiet.

Nedbemanning

Landene har også forskjellige spesialiteter.

Danmark er nevnt som et foregangsland for strategisk politiarbeid og taktikk, norsk politiforskning er internasjonalt anerkjent, det finske politiet er i forkant når det gjelder opplæring og utstyr, mens Sveriges politi får skryt for internasjonalt arbeid.

Spesielt det finske politiet er rammet av nedbemanning. Bare 7700 polititjenestemenn blant en befolkning på rundt fem millioner, sender Finland til EU-bunnen for polititetthet.

Det betyr at private sikkerhetsfirmaer har overtatt oppgaver som tidligere var politiets. Men det kan bli verre – dersom de planlagte reduksjonene i offentlig sektor blir implementert, forsvinner ytterligere 700 polititjenester i 2015.

I Norge har politiet blitt satt i søkelyset etter hendelsene 22. juli. Kritikerne, deriblant Politiets Fellesforbund (PF), mener et rikt oljeland bør kunne bruke mer ressurser på politiet.

Underbemanning er også et viktig spørsmål for PF. Ambisjonene fra Politidirektoratet (POD) er ytterligere 2700 politiutdannede innen 2020.

Problemet er at politidistriktene ikke har råd til å ansette alle.

For Sveriges vedkommende, er det tyngste fokuset på en planlagt omorganisering som er beskrevet som den mest omveltende siden politiet ble statlig for 45 år siden.

Ifølge planen skal dagens 21 politietater slås sammen til en nasjonalmyndighet, noe tilhengerne håper vil resultere i større effektivitet. Kritikerne frykter imidlertid en toppstyrt og tungrodd kjempeorganisasjon.

Lønn og utdanning

Lønn er et interessant tema for alle ansatte. Samtidig er det vanskelig nok å sammenligne lønn selv innenfor samme yrkesgruppe i ett land.

Å sette lønn i ett land opp mot lønn i et annet, er enda vanskeligere. Hva innebærer det for eksempel at en polititjenestemann i Norge i snitt tjener 41.800 kroner i måneden, mens en svensk polititjenestemann tjener 25.400?

Er en dansk polititjenestemann underbetalt med en gjennomsnittslønn på 29.900 kroner? Kostnadsnivået i hjemlandet, jobbfordeler og pensjonsalder må tas med i betraktningen.

I Danmark er politiutdannelsen tre år lang, med totalt 14 måneders praksis. Det finske politiet kommer i framtiden til å sitte igjen med en grad på høyskolenivå, mens den norske politiutdanningens høyskolestatus lenge har vært en realitet.

I den norske, treårige utdannelsen inngår også ett års praksis. I Sverige, derimot, er framtiden uviss.

I 2008 ble det framlagt et forslag om hvordan utdannelsen burde reformeres, blant annet gjennom å få høyskolestatus, men hittil er det ikke fattet noe vedtak.