Mangler folk: – Vil før eller siden ende tragisk
Lav bemanning tvinger politiet til å prioritere. En voldshendelse på Jørpeland viser hvor krevende valgene kan være.
Publisert
Sist oppdatert
En natt til søndag i desember 2024 ringte en person politiet fra Jørpeland sentrum og fortalte at han var blitt utsatt for vold.
Ingen patrulje kom til stedet. Litt over klokken fire ringte personen igjen. Da fortalte han at han på nytt var blitt utsatt for vold av fire personer, hvorav to av personene var de samme som første gangen.
Selv opplyste fornærmede i avhør at han hadde ringt også en tredje gang, og at han skal ha blitt utsatt for vold tre ganger av de samme gjerningspersonene.
Ifølge avviksmeldingen hadde personen synlige skader. Det ble også meldt om gjentatte slag og spark. Likevel ble det ikke sendt patrulje.
Begrunnelsen var at patruljen hadde svært lang reisevei, og at den ikke hadde etterforskningsoppgaver på stedet.
– Det er ikke bra
Hendelsen ble registrert som et alvorlig avvik.
– Det er ikke bra. Det er på ingen måte slik vi ønsker at det skal være. Samtidig vet vi at hverdagen er slik at vi må prioritere, sier Sigve Ostermann Kolstad, som for tiden er seksjonsleder for operasjonssentralen i Sør-Vest politidistrikt.
Han sier vurderingen blant annet handler om hvor akutt situasjonen er.
– Det er forskjell på om det er fare for liv og helse der og da, eller om personen kan få hjelp så snart vi har en bil tilgjengelig. Det er vurderinger vi gjør hele tiden.
FOT-leder Tor Helge Stavik sier beslutningen lå innenfor operasjonslederens handlingsrom.
– Vurderingen ble gjort på bakgrunn av den samlede situasjonen på operasjonssentralen, tilgjengelige ressurser og opplysningene som forelå på det aktuelle tidspunktet. Slike beslutninger må ofte tas under tidspress og på et begrenset informasjonsgrunnlag, sier han.
– Frykten er at vi skal prioritere feil
Kolstad sier operasjonssentralen må vurdere meldingene ut fra informasjonen som kommer inn. Det kan være vanskelig å få et fullstendig bilde av situasjonen gjennom en telefonsamtale.
– En av utfordringene er at vi må gjøre prioriteringer basert på den informasjonen vi har tilgjengelig der og da. Noen ganger viser situasjonen seg å være mindre alvorlig enn først antatt, mens andre ganger er den mer alvorlig. Dette er krevende vurderinger som operasjonssentralen gjør kontinuerlig.
Når det ikke finnes patruljer å sende, kjenner operatørene på belastningen, sier han.
Tips oss!
Vet du noe om denne saken? Har du andre tips? Skriv til oss på politiforum@pf.no eller ta kontakt med en av journalistene våre.
– Det er tøft å snakke med noen som virkelig trenger hjelp, men ikke ha en bil å sende. Det er en vanskelig arbeidshverdag.
Mangel på ressurser og folk er det som går igjen når man ser på avviksmeldinger fra Sør-Vest også for de to siste årene. 18 fra 2025 og 9 fra 2026.
Kolstad sier det ikke er tvil om at ressursene i distriktet er presset. Operasjonssentralen må styre patruljene dit behovet vurderes som størst, og det finnes ikke biler i alle deler av distriktet til enhver tid.
– Når ressursene er begrensede, kan det være særlig utfordrende å sikre god tilgjengelighet i områder med store geografiske avstander. Det kan føre til at det tar lengre tid før politiet kommer fram.
Patruljene flyttes dit behovet er størst
Også Vivian Matre Særsten, avsnittsleder på patrulje i Haugesund og styremedlem i PF Sør-Vest, beskriver hvordan lav bemanning påvirker muligheten til å følge opp oppdrag.
Haugesund har den største bemanningen og det største tilfanget av oppdrag i nordfylket. Når det oppstår hull ved andre stasjoner, kan patruljer fra Haugesund bli sendt for å bistå.
– Når patruljeflåten ikke er så stor, sier det seg selv at det til tider blir svært få folk på jobb, sier hun.
Konsekvensen er at oppdrag de skulle ønske de kunne rykke ut på og hjelpe med, må legges bort når det ikke finnes kapasitet.
– Det synes vi er veldig trist.
Karmøy uten patrulje i tre timer natt til 17. mai
En avviksmelding fra Karmøy beskriver en annen kveld der patruljene ikke strakk til.
Natt til 17. mai 2024 var Karmøy politistasjonsdistrikt uten patrulje fra midnatt til klokken 03. Begge patruljene ble sendt andre steder hvor behovet der og da var større for bistand.
En avviksmelding fra Stord beskriver på sin side en lørdagskveld uten patrulje i området mellom klokken 18 og 23, på grunn av sykdom og minimumsbemanning.
Da en patrulje kom på jobb klokken 23, var den alene fram til klokken 07 søndag morgen.
Denne avviksmeldingen kategorieres som grad fire, altså «svært alvorlig».
FOT-leder Stavik viser til at saken er behandlet i den geografiske driftsenheten på Stord, der bemanningssituasjonen er under risikovurdering i samarbeid med HMS-seksjonen.
Han sier operasjonslederen kan beordre flere på jobb dersom situasjonen krever det, men at dette må veies opp mot at man legger beslag på ansattes fritid i helgen.
– Kan innbyggerne i Sør-Vest politidistrikt føle seg trygge på at de får den hjelpen de trenger fra politiet om det er behov for det?
– Ja. Når innbyggerne ringer 112 får de svar raskt. Gjennomsnittlig aksesstid på 112 er under 4 sekunder til nå i 2026. Trenger innbyggerne umiddelbar hjelp får de det.
– Ikke penger til å ansette
Avsnittsleder Særsten sier patruljeseksjonen i Haugesund er redusert med 15–20 prosent siden politireformen i 2016. Hun mener det først og fremst handler om økonomi.
– Her står folk klare og venter på ledige stillinger, men det er ikke penger til å ansette dem.
Den lave bemanningen påvirker også turnus og fraværsdekning, sier hun. Når ansatte blir syke eller deltar på kurs og utdanning, blir ikke hullene alltid fylt.
– Noen strekker seg litt ekstra og går på jobb selv om de ikke er helt i form, fordi de vet at det ikke kommer noen inn på overtid. Da blir det eventuelt bare én person mindre ute i gatene om vedkommende ikke kommer på jobb.
Frykter at hjelpen kommer for sent
Kolstad sier han har fått tydelige signaler om at det ikke kommer flere ressurser med det første. Distriktet må derfor fortsette å prioritere hardt.
– Det vil før eller siden dukke opp oppdrag et sted i Politi-Norge som ikke får nok ressurser, eller der det tar for lang tid før politiet kommer fram, og som ender tragisk.
«Vi opplever situasjoner der flere oppdrag krever politiressurser samtidig, og der det tar lengre tid enn ønskelig før vi får sendt en patrulje. Når kapasiteten er begrenset, innebærer dette en risiko vi må være bevisste på og ta på alvor.
Særsten beskriver en vedvarende usikkerhet blant patruljene.
– Du vet at bemanningen er lav, men ikke hva vakta vil bringe. Du krysser fingrene for at det ikke skal skje noe stort som krever mange ressurser.
Sør-Vest politidistrikt arbeider med å undersøke om tjeneste- og ressursplanleggingen kan bli bedre. Men Kolstad sier bedre planlegging ikke fullt ut kan veie opp for manglende bemanning.
– Når ressursene vi skal planlegge med er svært begrensede, kommer vi uansett ikke helt i mål.
Politimesteren: Stramme rammer får konsekvenser
Politimester Gøril Våland understreker også at de mest alvorlige hendelsene prioriteres først.
– De fleste innbyggerne vil få den hjelpen de trenger når de trenger den, men vi må også erkjenne at pressede ressurser innebærer tøffere prioriteringer enn vi skulle ønske. Avvikene det vises til i denne saken illustrerer nettopp situasjoner der tilgjengelige ressurser må prioriteres mellom flere oppdrag eller geografiske områder, sier hun.
På spørsmål om økonomien hindrer ansettelser, svarer Våland at politidistriktet må forholde seg til de økonomiske rammene det har fått tildelt.
– Vi må ha penger til å lønne dem vi ansetter.
Våland har forståelse for at mange medarbeidere opplever bemannings- og ressurssituasjonen som krevende.
– De står hver dag i vanskelige prioriteringer, og jeg er imponert over innsatsen de legger ned for å levere gode polititjenester til befolkningen. Sør-Vest politidistrikt har ingen alarm- eller prioritet 1-oppdrag som er avsluttet med «ikke kapasitet» det siste året, og vi er innenfor våre responstidskrav i de største tettstedene.
– Er det noe du skulle sett var annerledes eller tiltak du ønsker gjort, for å bedre situasjonen i Sør-Vest politidistrikt?
– Som politimester ønsker jeg definitivt at vi skal ha større handlingsrom og flere ressurser til å være til stede for innbyggerne. Befolkningens forventninger til politiet er høye og helt legitime. Vår oppgave er å bruke de ressursene vi har best mulig, men det er også viktig å være åpen om at stramme rammer får konsekvenser for hvor raskt og hvor bredt vi kan levere tjenestene våre.
POD viser til politidistriktet
Vi har spurt Politidirektoratet (POD) om hvordan de skal sikre en forsvarlig beredskap også i utkantsområdene, som Kolstad mener blir nedprioritert. POD sier at spørsmålet må rettes til Sør-Vest politidistrikt.
Det samme svarer de på spørsmålet om hva slike avvik sier om bemanningen i politidistriktene.
– Hvordan svarer POD på kritikken om at manglende finansiering hindrer ansettelser, og mener direktoratet at politiet har nok ressurser til å opprettholde forsvarlig beredskap?
– POD fordeler de pengene etaten blir tildelt over statsbudsjettet. Vi er godt kjent med utfordringene når det gjelder å bemanne og rekruttere, og har dialog med politidistriktene om dette. POD har forståelse for at distriktene står i en krevende hverdag hvor de må prioritere mellom prioriterte oppdrag, sier avdelingsdirektør Roger Bjerke.
