Vitneplikten er viktig

Det hører med til en politimanns hverdag å møte som vitne under iretteføringen av straffesaker. Det hender til tider at rettsoppmøtet går i glemmeboken, og da er det ofte et tema at domstolen reagerer med rettergangsbot. Nedenstående eksempler er hentet fra tre oppdrag der jeg har bistått tjenestemenn i slike saker. Gjennomgangen vil vise at verden ikke alltid er urettferdig, heller ikke for politifolk.

Lovens bestemmelser

Straffeprosesslovens § 108 pålegger enhver plikt til å møte som vitne og avgi forklaring overfor retten, med mindre annet er bestemt ved lov. Hvis det ikke foreligger noe unntak fra møteplikten, kreves det gyldig forfallsgrunn dersom vitnet uteblir. Domstolslovens § 205 gir hjemmel for straff i form av bøter og erstatningsplikt for de omkostninger som er voldt ved uteblivelsen.

Eksempel 1: Skien og Porsgrunn tingrett - Agder lagmannsrett

Tjenestemann ble idømt en rettergangsbot på kr 2.000,- på grunn av manglende oppmøte. Vi påkjærte avgjørelsen til Agder lagmannsrett og hevdet at uteblivelsen skyldes forsovelse som representerte et hendelig uhell, altså at vitnet ikke utviste den skyld som kreves for å bli straffedømt. Det ble anført at tjenestemannen utviste tilstrekkelig aktsomhet da han innstilte vekkerklokken på vekking kl. 08.00 om morgen, i god tid før han skulle møte i retten.

Han hadde ingen grunn til å tro at han ikke ville våkne som normalt ved vekkeklokkens ringing om morgen etter at han hadde fått den sedvanlige nattesøvnen. Lagmannsretten tok kjæremålet til følge idet den - basert på de foreliggende opplysninger - ikke kunne legge til grunn at tjenestemannen hadde utvist noen form for uaktsomhet ved å stole på at han ville våkne ved ringesignalet fra mobiltelefonen.

Resultat: Tjenestemannen ble ikke ilagt rettergangsbot.

Eksempel 2: Skien og Porsgrunn tingrett

Noen år senere avsa Skien og Porsgrunn nok en kjennelse om en rettergangsbot, denne gang på kr 3.000,-, for en politimann som hadde uteblitt. Kjennelsen ble påkjært og fra vår side begrunnet med at manglende oppmøte hadde sin årsak i en misforståelse. Av grunner som plasshensyn forhindrer meg å gå nærmere inn på, valgte tingretten å omgjøre sin egen kjennelse etter å ha mottatt kjæremålet.

Det ble lagt til grunn at tjenestemannens manglende oppmøte skyldes en misforståelse, og at den ikke var forårsaket av hans egen uaktsomhet, men en feil ved intern postfordeling på politistasjonen.

Eksempel 3: Sandefjord tingrett - Agder lagmannsrett

Saken skiller seg ut fra de øvrige ved at Agder lagmannsrett - i likhet med Sandefjord tingrett - fant at det manglende oppmøtet skyldes uaktsomhet fra tjenestemannens side, og således at tilstrekkelig skyld var utvist. Ut fra en helhetsvurdering kom lagmannsretten allikevel til at vårt kjæremål skulle tas til følge, fordi verken individualpreventive eller almenpreventive hensyn talte for en straffereaksjon. Fra en lang og grundig kjennelse siteres følgende:

«Samtidig må en legge til grunn at det er en utbredt erkjennelse i befolkningen at de fleste alminnelig aktsomme arbeidstakere i løpet av en lengre yrkeskarriere ikke alltid vil klare å opptre helt korrekt i ethvert henseende. For personer i X stilling som hyppig opptrer som vitner i retten, er det da en vesentlig større sjanse for at en slik alminnelig «glipp» vil komme tilå skje i strid med domstolslovens bestemmelser som kan gi grunnlag for straff - samtidig som en må legge til grunn at det profesjonelle stigma som følger av en rettergangsbot, er betydelig mer belastende for personer i tjenestemannens yrkesgruppe enn for de fleste andre yrkesgrupper.»

Hyggelig å ta med seg....