Urovekkende beredskap

Urovekkende beredskap

Ordfører Ola T. Lånke (Sp) i Rennebu kommune sier det ikke er en god situasjon å leve med når nærmeste vakthavende politibetjent er to timer unna.

Hvis det virkelig er kritisk, kan de få hjelp fra Trondheim-politiet, 80 kilometer unna.

– Prinsipielt burde det stilles like krav om responstid for alle tre nødetater når det er snakk om livskritiske hendelser. Her i kommunen har vi en rekke eksempler på at brannvesenet må gjøre politiets jobb, og ambulansen har reist fra stedet lenge før politiet, som kommer utenbygds fra, ankommer, sier Lånke.

Han mener at innbyggerne i små kommuner føler en utrygghet ved at politiet er så langt borte.

– Det er ikke noen situasjon som er god å leve med. Politiet utvikler seg bort fra nærpolititanken, selv om det i sentrale styringsdokumenter fastslås at nærpolitiet skal bestå. Det er ikke lenger samsvar mellom politikken som uttrykkes på Stortinget, og det som skjer. Før hadde vi 3,5 stilling på lensmannskontoret her. Nå er vi nede i 1,5 stilling, påpeker Lånke.

Helt stengt

I sommer ble lensmannskontoret helt stengt under ferieavviklingen.

– Når politimesteren ikke engang erstatter folk som slutter, men enten flytter stillinger til mer sentrale strøk, eller ansetter folk som får anledning til å ha oppmøte på andre kontor, uthules det lokale lensmannskontoret. Så selv om det på kartet ser ut som om vi har et lokalt politi, er det i praksis et delvis tømt tjenestested for politiet her, sier Lånke.

Han opplever at det de lokalt ønsker av politinærvær, blir fullstendig overhørt av politiledelsen, og at det kun er effektivitet som betyr noe. Resultatet er at bygdene nå nærmest tømmes for politi. Han sier han ikke er alene ordfører som hevder dette.

–Andre ordførere jeg samarbeider med i regionen, opplever det samme. Mindre kommuner betaler prisen for en sentralisering. Vi opplever at polititjenesten i småkommuner ikke betyr noe i den store sammenhengen, sier Lånke.

Det bør ikke ta lengre tid enn maksimalt 15-30 minutter før politiet ankommer, uansett størrelsen på kommunen. To timer er helt uakseptabelt, mener Lånke.

– Det hevdes at den gamle vaktordningen med hjemmevakt for lensmannsbetjentene er foreldet. Jeg ser ikke bort fra at det kan være andre måter å organisere tjenesten på. Men før var det i alle fall et krav at betjentene bodde i kommunen, og at de kunne rykke ut på kort varsel når noe skjedde. Da de forlot den gamle ordningen, fikk vi vesentlig lengre responstid fra politiet, sier han.

– Vi er usikre

Han etterlyser en økning i rammene for politiet lokalt.

– Befolkningen må kunne vite at politiet er i nærheten. De kriminelle vet nå at de har to timer på seg til å gjøre noe galt, og deretter komme seg unna. Det har blitt slik at folk tenker at det ikke er noen vits i å ringe politiet, de kommer jo ikke likevel. Nå er vi rett og slett usikre på hva vi kan regne med av polititjenester når noe skjer, sier den erfarne ordføreren.

Han har engasjert seg i fellesskap med andre ordførere i fylket, og de har både skrevet til justisministeren og vært i møte med departementet.

– Men foreløpig ser det ikke ut til å ha hatt noen virkning, sier Lånke oppgitt.

Til toppen