Ulovlige politimetoder

Det er festivaltid og høysesong for lovlig og ulovlig rus landet rundt. I det godes tjeneste invaderes norske kulturarrangement av politi med narkotikahunder.

I det siste har metoden vært omtalt i forbindelse med Hove- og Extremafestivalen, men benyttes også av UP og på skoler. Undersøkelsene skjer uten noen form for mistanke rettet mot dem som undersøkes - politiet er rett og slett på fisketur. Fatter narkotikahunden interesse for deg eller ditt vanker kroppsvisitering og ransaking. Om hunden tar feil -slett ikke uvanlig- har du blitt utskjemt i all offentlighet. Har den rett blir det noen tusenlapper i forelegg på toppen.

De som ikke er kjent med festival-livet, er elev på en “belastet” skole eller har stygg bil har kanskje stiftet bekjentskap med metoden i tollen, som innsatt eller besøkende i fengsel eller som vernepliktig. At kontrollen utføres i akkurat disse sammenhengene er i henhold til lov. At vi må finne oss i mer når vi besøker et fengsel enn når vi tar en tur på byen har de færreste innvendinger mot. Bruken av narkotikahunder utenfor de nevnte situasjonene er ikke hjemlet i lov. Den er dermed i strid med det grunnleggende legalitetsprinsippet og å betegne som en ulovlig politimetode.

Hensikten med legalitetsprinsippet er å verne innbyggere mot vilkårlig innblanding - blant annet i retten til et privatliv. Denne retten til privatliv omfatter også det å kunne bevege seg fritt uten politiets vilkårlige innblanding. Retten er ikke relativ. Den er lik enten man befinner seg på Hove eller på Løvebakken, er ung eller gammel og omfatter sågar østeuropeere med stygg bil og mennesker som liker teknomusikk. Hvis du ikke kan mistenkes for å ha gjort noe galt har du en rett til å få være i fred.

Hvorfor politiet ikke konsekvent innretter seg etter dette prinsippet er ikke godt å si. At metoden er ulovlig kom Riksadvokaten til allerede i 2000, da i forbindelse med en skoleaksjon. Strafferettprofessor Jon T. Johnsen har sluttet seg til standpunktet og for sikkerhets skyld er dette også forutsatt av Stortinget, som har gitt en begrenset hjemmel til bruk av narkotikahund i de nevnte situasjonene. Paradoksalt nok synes bruken av hunder å ha økt siden Riksadvokatens avgjørelse.

Begrenset innsikt i egne rettigheter

Praksisen får antakeligvis fortsette fordi de fleste som utsettes for slike ulovlige metoder er ungdom og andre med begrenset innsikt i egne rettigheter. En stor majoritet ser nok heller ikke på kontrollen som noe problem - å klage bryr de seg i alle fall ikke med. Jeg tør påstå at praksisen ville opphørt straks dersom politiet hadde funnet det for godt å gjennomføre liknende aksjoner i operaen eller i vandrehallen på Stortinget.

Den ulovlige metodebruken er selvsagt en belastning for dem som rammes. Verre er det at politiet gjennom bruken av ulovlige metoder undergraver den sterke tilliten blant befolkningen som de er avhengige av. Om ikke politiet selv rydder opp bør Riksadvokaten gjøre det.

Innlegget stod også på trykk i Aftenposten 11. juli

Til toppen