Trodde jeg skulle dø

Erik Hanson ble overkjørt - gjerningsmannen fikk sju måneders ubetinget fengsel.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vondt kne. Erik Hanson sliter fortsatt med et vondt kne (foto. Thomas berg).

Riksadvokat Tor-Aksel Buschs retningslinjer tilsier atkriminelle som forårsaker skade på tjenestemenn skal ha ubetinget fengsel. DaErik Hanson ble meid ned med bil og påført fire beinbrudd, måttegjerningsmannen sone sju måneder ubetinget fengsel - på et avrusningssenter.

22. oktober 2005 opplevde Erik Hanson sitt livs mareritt. Dahan og kollega Mona Markhus trodde de skulle utføre en helt rutinemessigbilkontroll, ble utfallet tragisk.

Kort fortalt ble Erik Hanson meid ned av en bil, hvorsjåføren var i narkorus, og brakk foten på fire steder. Skadene var store ogfoten het av vinkel. Smertene var uutholdelige.

Personen som kjørte ned Erik Hanson har fått en ubetingetdom på sju måneder, og soning ved en åpen anstalt, og kan fritt bevege segrundt.

– ”Heldigvis” var det bare beinet som ble truffet. Men jegvet ikke om jeg noen gang kommer til å bli bra igjen. Jeg har hatt sterkesmerter og i begynnelsen var jeg tungt medisinert, sier Erik Hanson.

Store skader

Mona Markhus, som var øyenvitne til hele episoden, troddegjerningsmannen traff kollegaen hennes på kroppen, og ikke ”bare” foten hans.

– Vi kanfaktisk oppleve å møte personen på gata i Bergen sentrum. Det er tragisk at noesånt kan skje. Hvilket signal gir dette til andre personer når en politimanneller kvinne blir skadet, spør Mona Markhus.

Hanson har vært sykemeldt i ett år etter ulykken, og begynteførst 1. februar i år i hundreprosentstilling.

– Det siste året har vært knalltøft. Spesielt ettersomstøtten fra arbeidsgiver og Politiets Fellesforbund nærmest har værtfraværende, sier Hanson. Og det er nettopp dette Hanson er svært skuffet over.

– Ingen har tatt ansvar. Gjerningsmannen ble løslatt dagenetter mens jeg lå i smertehelvete på sykehuset. Det er helt klart at distriktetmangler retningslinjer på hvordan de skal forholde seg til saker nårtjenestemenn blir skadet, sier Erik Hanson, som trekker frem støtten han harfått fra kollegaer som meget viktig i denne saken.

Null hjelp

Både Hanson og Markhus er sterkt kritisk til hvordanarbeidsgiver har håndtert saken.

Duoen fikk blant annet beskjed om, fra politiet i Hordaland,at de verken hadde krav på bistandsadvokat eller voldsoffererstatning. Ietterkant har det vist seg å være feil.

Duoen fikk hjelp av psykolog, men først etter påtrykk fraandre kollegaer, og det gikk over en uke før psykologen ble kontaktet - noe somer brudd på instruksen. Der står det at det skal vurderes innen de første tredagene etter uhellet har skjedd.

Hanson har også spurt om han kunne få hjelp til fylle ut enrekke skjemaer i forbindelse med ulykken. Svaret han fikk, var at dette måttehan ordne selv.

– Rett i forkant av rettssaken fikk jeg klarsignal på at jeghadde krav på bistandsadvokat. Da var det mye som skulle ordnes.

Verken Erik Hanson eller Mona Markhus ønsker å fremstå somklagende og sutrende, men vil sette fokus på den manglende håndteringen og ikkeminst viljen til å ta ansvar når ulykken først har vært ute.

– Jeg gikk og gruet meg ett helt år til rettssaken. Dadommen kom, orket jeg ikke tanken på en ny runde i retten. Men jeg stillerstore spørsmålstegn hva retten har lagt vekt på. Det kan nesten virke som jeg kanskylde meg selv at jeg ble overkjørt, sier Hanson.

Mona Markhus sier følgende om dommen:

– Veldig irriterende at ikke aktoratet gikk hardere ut ennde gjorde. Utgangspunktet var ett år og to måneder, men gjerningsmannen fikksju måneder. Det burde, etter min mening, vært langt høyere. Spesielt ettersomdenne dommen er en ”samledom”. Det er ikke bare denne forseelsen han er dømtfor, sier Markhus.

– Trodde jeg skulle dø

I dommen fra Bergen tingrett heter det blant annet: Hansonhar hele tiden vært plaget med smerter i foten, og har fremdeles nedsatt kraftog bevegelighet. Dette hemmer han fremdeles i forhold til de aktiviteter handrev med forut for ulykken. Det er mulig foten aldri vil leges helt (…)

Videre harHanson opplevd episoden som en betydelig psykisk belastning, og han har måttetsøke hjelp hos psykolog. Han var sikker på at han kom til å bli drept da han låforan tiltaltes bil med brukket fot, og denne dødsangsten har i betydelig gradplaget han i etterkant. Hanson har opplevd tristhet, søvnløshet, utrygghet ogusikkerhet i forbindelse med utøvelsen av jobben. I tillegg har han vært plagetav ”flash backs” fra hendelsen.

Politiadvokat Asbjørn Onarheim har ikke svart påPolitiforums henvendelser.


Legger seg helt flate

Politimester Ragnar Auglend innrømmer at rutinene harsviktet i denne saken.

– Det er bare å legge seg flat og beklage det hele. Detteskal ikke skje, sier Auglend.

Politimesteren sier at de har hatt en gjennomgang avrutinene etter episoden med Erik Hanson og Mona Markhus, og han lover at noelignende ikke skal skje igjen.

Politiinspektør Magnus Stub Nilsen ved Arna, Åsane ogOsterøy politistasjon, tar selvkritikk på måten saken har blitt håndtert på.

– Jeg tardet hele og fulle ansvaret for det som har skjedd. Vi har et eget instruksverksom skal følges når slike ulykker inntreffer, men det har dessverre ikke blittgjort i dette tilfellet. I mine øyne er dette er klar svikt i rutinene, sierMagnus Stub Nilsen.

Han er ogsåsterkt kritisk til måten etterforskningen av saken ble håndtert på. Først firedager etter den tragiske hendelsen, kom teknikere, fra samme driftsenhet somHanson og Markhus tjenestegjorde ved, til åstedet for å gjøre undersøkelser.Dette har Stub Nilsen tatt opp med politimester Ragnar Auglend.

– Dessutenstiller jeg også store spørsmålstegn ved straffen gjerningsmannen fikk i dennesaken. I ytterste konsekvens tror jeg politiet vil vegre seg for å gripe inn ilignende saker når de serhva slags straff gjerningsmannen fikk, sier MagnusStub Nilsen.


Ikke hørt om lignende

Tidligere politimann og nåværende rådgiver forRådgivningskontoret for kriminalitetsofre, Harald Budal, har aldri tidligerehørt om lignende praksis fra politiet som etter ulykken til Erik Hanson og MonaMarkhus.

– Jeg er både overrasket og skuffet over behandlingen, ellerrettere sagt mangelen på behandling, fra arbeidsgiver, sier Harald Budal, ogfortsetter:

– Somtidligere politimann lurer jeg på om denne saken er hentet fra den samme etatensom jeg jobbet i. Etter min mening, skulle både Erik Hanson og Mona Markhusvært tatt ut av tjenesten umiddelbart. Det skjedde ikke. Mona var tilbake påjobb dagen etter ulykken.Sånt skal ikke skje.

Harald Budal har hatt flere samtaler med Hanson og Markhus,og han sitter igjen med en følelse av at de stanget hodet mot veggen og ikkekom noen vei. Budal stilte selv raskt spørsmålstegn ved måten arbeidsgiver harhåndtert saken på.

– Når PFHordaland anbefaler Erik Hanson å bruke en politijurist, siden de finnes på politihuseti Bergen, reagerer jeg sterkt på det. Erik gikk nesten ett år før han fikkkontakt med bistandsadvokat.

Nå har Budal også sendt søknad om erstatning for MonaMarkhus. Erik Hanson har fått tilbud om 75.000 kroner. Kravet frabistandsadvokaten var 100.000 kroner.

– I mine øyne har Mona vært utsatt for en sterk påkjenning.Hun trodde makkeren sin ble drept, og dette er selvsagt en sterk belastning forhenne. Slik jeg ser det, er hun også berettiget for å få erstatning, sierHarald Budal.

– Unødig og tragisk

– Vår policy er at PF skal gi støtte til medlemmer når deter behov for bistand. I denne saken har medlemmet utført en lovligtjenestehandling og blitt skadet i tjenesten. I denne type saker er det mangeinvolverte. Arbeidsgiver har ansvaret mens den valgte vernetjenesten ogHMS-systemet i tillegg til PF Hordaland alle har medansvar i saker som denne,sier leder i PF Hordaland, Jan Martin Skulstad.

– Hva meddet medmenneskelig oppe i dette?

– Klart deter unødig og tragisk at de to involverte ikke føler at de har fått den hjelpende trenger. Dette er stikk i strid med måten vi tenker på. Jeg har prøvd sågodt jeg kan å gi de den støtten de trenger.Men hvis ikke det er nok, beklager jeg selvsagt dette. Menkommunikasjonen må gå begge veier, sier Skulstad.

Til toppen