Tilsvar til «Avskjedigelse av politimann»
Saker av denne typen er krevende for et politidistrikt og for involvert tjenestemann. Selve hendelsen ble avdekket av politiet selv, ikke gjennom anmeldelse fra fornærmede. Fornærmede husker ikke selv hendelsen. Den viser at politiet ikke skyver slike saker under teppet, men tar tak i dem. Det er viktig for politiets legitimitet.
Som politimester og leder, skal jeg ivareta mine ansatte, men ikke forsvare overtramp. Politiet er en organisasjon som settes til krevende oppgaver. Under vanskelige oppgaver skal man ikke drive millimetermål for å vurdere om noe kunne være gjort annerledes. Det skal for politifolk være rom for feilvurderinger uten at det nødvendigvis medfører at man mister jobben eller får en disiplinærstraff, men det er også viktig at man ikke legger listen så høyt at det går ut over vår tillit i samfunnet for øvrig.
Politiet er samfunnets maktapparat. Vi forvalter en tillit på vegne av samfunnet og vi må forvalte den på en god måte. Det må ikke være noen tvil om at vi er i stand til det. Saker som dette er ikke hyggelige for noen av partene. Det er kun tapere.
Det er behov for å knytte noen kommentarer til forholdet mellom straffesakssporet og det administrative sporet. Det er ulike bestemmelser som her får anvendelse – straffesporet med straffeloven § 29 og det administrative sporet med tjenestemannsloven § 15. Det skal mer til å bli fradømt stillingen i retten etter § 29 enn avskjed etter tjenestemannsloven § 15. Dette på grunn av strengere beviskrav i en straffesak og på grunn av at høyesterett har sagt at man skal være tilbakeholden med bruken av § 29.
Det betyr at man kan tenke seg at en person ikke blir fradømt stillingen i rettssystemet, men likevel kan bli avskjediget etter tjenestemannsloven. Dette er sikkert ikke helt enkelt å forstå, men det er sikker rett. Arbeidsgiver må på selvstendig grunnlag vurdere hvilke konsekvenser hendelser skal få for det konkrete ansettelsesforholdet.
Hvorfor valgte Sunnmøre politidistrikt å behandle saken i ansettelsesrådet før ankesaken i lagmannsretten? Dommen i tingretten falt i september 2011. Saken ble anket av Spesialenheten for politisaker og det ble gitt tilsvar fra forsvarer. Saken ble tatt opp til behandling i lagmannsretten hva angår straffeutmålingen.
Det vil si at faktagrunnlaget ikke ble gjenstand for ny prøving i lagmannsretten. Dersom faktum ikke hadde vært avklart, hadde det ikke vært riktig med behandling av saken i ansettelsesrådet før faktum var klarlagt i rettssystemet. Høyesterett har påpekt at i saker hvor sakens faktum er avklart må arbeidsgiver på selvstendig grunnlag ta stilling til hvilken konsekvens dette skal få for ansettelsesforholdet.
Det sentrale ansettelsesrådet for politiutdannet personell påpekte at saken lå til rette for selvstendig behandling da de behandlet spørsmålet om forlenget suspensjon. Dette sammenholdt med at saken ikke skulle dra ut i for lang tid, noe som er en belastning både for tjenestemannen og politidistriktet, så bestemte jeg meg for fremme saken for ansettelsesrådet. Saken ble ikke fremmet før julen av hensyn til tjenestemannen og hans familie.
Ansettelsesrådet behandlet saken 16. januar 2012 og fattet, etter grundig behandling, et flertallsvedtak om avskjed. Jeg kan ikke gå inn på vurderingene som ligger til grunn for avgjørelsen, men jeg kan si at saken hadde både argumenter som gikk for avskjed og argumenter mot. Vi vurderte begge deler grundig.
Lagmannsretten forkastet anken fra Spesialenheten 15. februar 2012. Det sentrale ansettelsesrådet for politiutdannet personell mente at avskjed var en for streng reaksjon og fattet vedtak om at tjenestemannen skulle varig settes ned i stilling til politibetjent 1. Jeg respekterer avgjørelsen og tar den til etterretning.
Politiets Fellesforbund reiser spørsmålet om politidistriktet burde ha ventet med å behandle saken til lagmannsretten hadde behandlet den. Det kan sikkert reises spørsmål om saken burde vært fremmet for ansettelsesrådet før julen 2011, men det ble ikke gjort av hensyn til tjenestemannen og hans familie. Ut fra at sakens faktum var avklart, da dommen kun ble tatt opp til behandling hva angår straffeutmåling, må arbeidsgiver på selvstendig grunnlagt mene noe om dette, jf. ovennevnte drøftelse. Det har vi gjort og det mener jeg er rett.
Det sentrale ansettelsesrådet har kommet til en annen avgjørelse enn det lokale rådet. Akkurat som man i rettssystemet har mulighet til å anke saksutfallet, har man i det administrative sporet en mulighet til å få den vurdert på nytt. I denne saken er det argumenter for avskjed og det er argumenter for en mildere reaksjon. Utfallet bygger på en vekting av de ulike hensynene.
Saken er godt belyst i begge sporene. Den grundige behandlingen er viktig for at politiet skal kunne ivareta sin legitimitet og tillit som samfunnets maktapparat. Det skal ikke reise tvil om at de tjenestemenn som jobber i politiet er denne tilliten verdig.
