Til New Zealand for våpenevaluering

Både Norge og New Zealand har i utgangspunktet et ubevæpnet politi, med framskutt lagring av ett- og tohåndsvåpen i bil. I tillegg har New Zealands politi elektrosjokkvåpen som en del av den framskutte lagringen.

Over to uker skal nå to politioverbetjenter fra Politihøgskolen være med å evaluere politikorpset i New Zealand sin våpentrening og -opplæring.

– Operativ kompetanse består av flere viktige fagområde. I tillegg til våpenopplæring handler det om taktikk og tilnærming, situasjonstrening og juridiske rammer for håndteringa vår. Nå har vi en midlertidig generell bevæpning i Norge, men vi trener for å unngå å bruke våpen - og vi har inntrykk av at dette også er noe politiet i New Zealand er opptatte av. Vi skal dele, og hente inn - alle relevante erfaringer, sier Steinar Vee Henriksen, ansvarlig for beredskap og orden for B2-studentene ved PHS.

Etterlyste erfaringer

I vinter var Vee Henriksen på studiebesøk hos politiet i New Zealand for å se nærmere på erfaringene de har med rutiner for bevæpning og bruk av alternative maktmidler. Etter besøket fortalte Vee Henriksen til Politiforum at han etterlyser en mer systematisert erfaringsinnhenting og kunnskapsdeling om den bevæpningssituasjonen i politiet. Han er ikke i tvil om at Norge har mye å lære av andre land - for eksempel New Zealand.

− Den vesentligste forskjellen er, til motsetning fra Norge, at innsatspersonellet selv beslutter om de skal ha med skytevåpen og/eller taser på oppdraget. Alt basert på den aktuelle trusselsituasjonen og oppdraget de skal ut på. Patruljen informerer kun operasjonsleder om hva de har med seg ut, slik at vedkommende vet hvilken kapasitet patruljene har, sa Henriksen.

Oppdraget han og Kai Inge Schaathun Larsen, fagkoordinator for våpen ved Politihøgskolen, skal gjennomføre nå skal vare over to uker. De skal delta i, og observere opplæringen og programmene for politistudenter og vedlikeholdstrening for ferdig utdannet politi. De skal også holde foredrag og presentere sine inntrykk fra New Zealand og Norge.

– Dette er et oppdrag der vi skal være aktive på ulike nivå, og presentere observasjonene våre, både når det gjelder tilnærming, metodikk og opplæringsprogram. I invitasjonen blir det også lagt vekt på at det er stor gjensidig relevans for politiet i begge land, og det er jo et svært godt utgangspunkt, sier Schaathun Larsen.

Tillit og annerkjennelse

– Det er et uttrykk for tillit at vi har fått invitasjon til dette oppdraget. Vi håper å kunne dele erfaringene våre, og samtidig hente impulser hjem. Dette blir spennende, sier Vee Henriksen.

Assisterende rektor ved Politihøgskolen, Tor Tanke Holm, sier at oppdraget er en anerkjennelse av de to politioverbetjentene – og av PHS:

– Det er utvilsomt en anerkjennelse for Politihøgskolen at politiet i New Zealand ønsker vurderinger fra to av de dyktige fagfolkene våre, i arbeidet for å vurdere og videreutvikle sin eigen våpenopplæring. Samtidig gir dette Politihøgskolen en mulighet til å hente erfaringer og impulser fra et land som, tross stor geografisk avstand, har mye til felles med oss når det gjelder politiet sin våpenopplæring og handtering.