Tett på – en verdi i det blå?

Tillitsvalgte har over lengre tid uttrykt bekymring knyttet til lav bemanning på ordensseksjonene. Flere steder er det nedbemannet med et betydelig antall fra 2011 til i dag. Altså etter 22. juli. Dette selv om man tar i betraktning at man har opprettet andre funksjoner som innsatsledere og annet. Nedbemanning er et faktum både i de største byene langs E18 og i byer og på tettsteder i resten av Sør-Øst. Gjennom døgnet er dette patruljen knyttet opp mot passkontroll på ferger og fly, også en prioritering politikerne har gitt.

Vi mener det er stor grunn til bekymring når tallet på antall operative tjenestepersonell synker, stikk i strid med hva politikerne bedyrer. Av hensynet til sikkerheten til mannskapene kan ikke jeg formidle hvor få som er på jobb på kveld- og nattestid i Sør-Øst, men hadde publikum visst antallet, hadde det nok raskt kommet spørsmål som "Hvor fort kan dere egentlig være hos meg og hvor alvorlig må det egentlig være?".

Det jeg kan love er at hver eneste mann og kvinne som tar på seg uniformen hver dag og går på jobb for et tryggere Sør-Øst gjør det de kan for at du og jeg skal være trygge og få den hjelpen vi har behov for når vi trenger den som mest! Innsats og arbeidsmoral har aldri vært et tema vi har måttet tatt opp med våre mannskaper. Patruljen ønsker å løse hvert oppdrag på best mulig måte, både for deg og for samfunnet.

Kan du tenke deg noe mer frustrerende enn å ikke strekke til? Patruljen starter dagen i visshet om at det er for få på jobb som skal trygge et bredt bosatt publikum som i sine verste kriser ringer og ber om hjelp. Mennesker i nød ønsker at politiet står på utsiden i samme øyeblikk som de ringer. Patruljen kjører til ett oppdrag fullt vitende om at de nå tilbakelegger store deler av den teigen de skal passe på den natta. Før de rekker frem får de et nytt oppdrag som er mer alvorlig i den andre retningen, de snur, og tilbakelegger nye 40 min bak rattet i utrykning nattestid. Det var nå noen som ikke fikk hjelp. Hvor stor påkjenning er det å vite hvor langt det er frem når noen er i fare? Hvor stor påkjenning er det fysisk å kjøre slik gjennom natten? Og hvor stor påkjenning er det for den eller de som står og venter..?

Når politiet kommer frem til et oppdrag har betjenten kanskje kjørt alene eller kanskje er patruljen en erfaren betjent og en nyutdannet. De vet hvor langt det er til neste patrulje der ute i nattemørket. Hvor trygg er de på å løse samfunnsoppdraget da? Og på å strekke til for dem man skal beskytte? På at hun og hennes makker er trygge i sin tjenesteutførelse?

Vi er nødt til å stille oss noen kritiske spørsmål. Hvor mye polititjeneste blir levert og hvor mye brukes på rene transporter fra oppdrag til oppdrag? Hvor er forebyggingsaspektet? Hvor er tiden for samtale med befolkningen? Hvordan får man informasjon om hvem som sliter, hvilke adresser man bør følge med på, hvilke ungdommer som er i faresonen og hvilke barn som trenger hjelp? Forebygging kan ikke måles..

Våre tjenestepersoner er modige, viser respekt og er helhetsorienterte. Helt i tråd med medarbeiderplattformen. Send gjerne en ansvarlig politiker eller en fra POD som kan forklare oss hvordan det er ment at vi skal være "tett på". For meg er det å være tett på det å kjenne området man jobber i og folkene som bor der. Tjenestepersonell vet hvilke arenaer politiet bør være til stede på, og hvor de bør stikke innom i løpet av skiftet.

Til sist vil jeg avslutte med å gjøre det klinkende klart at det er ikke lederne i Sør-Øst politidistrikt som har bevilget penger til Sør-Øst politidistrikt. Ansvaret må tas i statsbudsjettet og på fordeling fra POD. Vi i Sør-Øst ønsker å være "tett på", vi ønsker å være første nødetat på stedet både i Tønsberg og på Notodden.

Nærpolitireformen må bli nær igjen!