Tar seg av skyldnerne

– Det er utrolig hvor sterkt knyttet folk er til bilen sin, ofte mer enn til boligen.

Navn: Wenche Nøkleby

Arbeidsplass: Nittedal Lensmannskontor

Ansatt siden: 1998

Tittel: Namsfullmektig

Vi har det travelt om dagen. Det siste året har vi sett en 20 prosent økning i alle typer tvangsfullbyrdelsessaker. Dette er saker, hvor vi ved hjelp av tvangsfullbyrdelsesloven, krever inn penger, biler, hus eller andre ting på vegne av kreditorer. Vi har å gjøre med alle typer mennesker, men hvis jeg skal peke på en type som går igjen, så er skyldneren ofte en mann i 40-årene, som har kommet i en situasjon hvor han har mistet jobben sin eller hvor firmaet har gått konkurs. Det har igjen kanskje tært på familieforholdene, som har blitt brutt, noe som har ført til at han har fått enda mer pengeproblemer. Det typiske er at han har prøvd å holde fasaden utad, og prøvd å ordne opp selv så lenge som mulig. Gjerne ved hjelp av flerfoldige kredittkort hvor han har betalt gammel gjeld med ny gjeld. Det er ikke uvanlig at de vi møter har strevd i årevis for å ordne opp i pengeproblemene selv, uten at det har gått. Det kan gå så langt at de blir syke av det.

Det tristeste med jobben er å kaste ut folk fra hjemmene sine. Det kan være alle typer mennesker. Alt fra sosialklienter som leier en bolig, til familier som har fint hus med hage. Dersom det er barn involvert tar vi kontakt med sosialtjenesten i kommunen som ofte tar barna bort fra boligen før vi gjennomfører tvangsfullbyrdelsen. Det er med blandede følelser jeg drar fra slike oppdrag. Jeg er på en måte lettet fordi jeg er ferdig med jobben, samtidig føler jeg en tristhet fordi dette tross alt er mennesker som strever fra før. Men, jeg har aldri grått på et oppdrag for jeg er klar på at jeg tross alt gjør en jobb for andre.

Selv om mange av oppdragene er tøffe, er jobben først og fremst veldig givende. For det vi prøver å få til, er løsninger mellom to parter. Vi prøver å få til betalingsordninger slik at skyldneren til slutt kan komme seg på rett kjøl. Heldigvis så ser vi at det i noen tilfeller faktisk skjer. For eksempel ordnet det seg for en 45 år gammel mann med flere konkurser bak seg og ca en million i kredittkortgjeld. Han fikk hjelp for psykiske problemer og ble også med i en slags kristen organisasjon. Da han kom hit, var han en straight kar som ønsket hjelp til å få orden gjelden sin. Han brukte fem år på å få økonomien på rett kjøl og i dag har han et godt liv.

Oppdragene vi har mye av, er innkreving av biler. Det er utrolig hvor sterkt knyttet folk er til bilen sin, ofte mer enn til boligen. For å holde oss på avstand, tar de ofte raskt kontakt for å si at dette skal de ordne opp i. Som oftest er dette skrøne­historier. Det er ikke sjelden vi reiser på bomturer når vi skal kreve inn bilen fordi de flytter den fra sted til sted. Når vi først får tak i bilen, og kranbilen tar den med, er det til og med noen som møter opp for å ta farvel med den. Hva som gjør at bilen er så viktig for folk er jeg ikke sikker på, men det kan kanskje ha å gjøre med at det ofte er det siste de har igjen av materielle verdier. Bilen viser ansiktet utad og kan fremstille vedkommende som vellykket selv om han eller hun har millioner i gjeld. Bilen gir kanskje den siste lille følelse av verdighet?

Jeg har jobbet som namsfullmektig i over 10 år og er jammen ikke sikker på hva jeg skulle gjort hvis jeg ikke jobbet med dette. Det kunne kanskje vært greit å jobbe med noe som ikke involverer så mye følelser og der menneskers skjebner kommer så tett på. Kanskje ekspeditrise i en blomsterbutikk hadde vært tingen? Jo, det hadde vært hyggelig.

Til toppen