Peter Frølich sitter i justiskomiteen for Høyre.
Peter Frølich sitter i justiskomiteen for Høyre. (Hans Kristian Thorbjørnsen)

Statsbudsjettet 2019

Taktskifte fra regjerings­partiet: Kan akseptere at nyut­dannede politi­folk ikke får jobb

Høyre mener distriktene har fått nok men penger til å prioritere ansettelser selv.

Siden Stortinget besluttet målet om å oppnå to politifolk per tusen innbyggere, har det vært sett på som en selvfølge at politistudenter som fullfører Politihøgskolen skal få jobb. Ansettelsen av dem har vært fullfinansiert. 

Men nå er det slutt på lovnaden - i alle fall fra regjeringens største parti, Høyre. I forslaget til statsbudsjett bevilges det bare 50 millioner kroner. Ettersom regjeringen nå antar at studentene får jobb det siste kvartalet av året, og ikke fra sommeren, er det nok til å ansette 180 nyutdannede politifolk hvis man legger PODs kostnad for en politibetjent 1-stilling til grunn.

På spørsmål om det betyr at regjeringspartiet Høyre kan akseptere at distriktene ikke ansetter alle de 720 som blir utdannet neste år, svarer stortingspolitiker Peter Frølich:

– For å gi deg reine ord for pengene: Ja. I ytterste konsekvens aksepterer vi det.

– Legger dere mer av byrden for å få bemannet opp politiet over på distriktene nå?

– En del av oppbemanningen må distriktene ta over de frie midlene. Vi overlater i ganske stor grad til distriktene om de skal bruke pengene på lønn eller investeringer.

Frølich mener budsjetteringen først og fremst handler om at politiet øremerker mindre penger i år enn før. De siste årene har politiet ifølge Frølich fått 400 millioner kroner i frie driftsmidler, og disse midlene videreføres.

– Det er godt mulig å ansette de nyutdannede innenfor rammene man har. Før øremerket vi midlene til dette, men nå får politiet selv avgjøre balansen mellom investeringer i utstyr og politifolk, sier Høyre-politikeren som også sitter i justiskomiteen på Stortinget.

Tiden er over for øremerkede stillinger

Frølich mener mange har bedt om færre øremerkinger de siste årene, og at kritikken fra opposisjonen treffer feil:

– Det blir «damn you if you do, and damn you if you don't», sier han.

I fjor fikk politiet null kroner til nyansettelser i forslaget til statsbudsjett, men etter forhandlinger på Stortinget fikk politiet øremerket 131 millioner til formålet til slutt. Høyre-politikeren utelukker ikke at det kan gjenta seg, og sier at jobbfinansiering trolig er høyt på listen over prioriteringer som ikke fikk penger i budsjettforslaget i dag.

– Men vi har altså varslet at tiden for å øremerke midler for distriktene er over. Nå kan de finne midler i ikke-øremerkede midler, og de bør de ha godt rom til. Det er en økning på hele politibudsjettet på sju prosent. Det skal godt gjøres å si at sju prosent økning er det samme som smalhans og kutt. Ser man på budsjettet, så er det faktisk ikke et eneste reelt kutt der, fastslår Frølich.

– Skal mye til for å ikke nå to per tusen

Han viser, som regjeringen pleier gjøre, til utviklingen i politibudsjettet over tid. Ser man på den summen, begynner den å bli «ganske enorm» uttaler han.

– Av fire milliarder mens vi har sittet i regjering, har tre milliarder gått til distriktene. Distriktene har hatt en gradvis oppbygning av frie midler over tid og jeg mener det er et betydelig handlingsrom der som man kan få bra med politikraft ut av. Og jeg vil også peke på de andre satsingene på politifeltet, som gjerne er kamuflert som objektsikring eller annet, som også vil ha betydning. Beredskapssenteret på Taraldrud vil for eksempel øke politikraften også andre steder.

Frølich erkjenner at det ligger en politisk risiko i å overlate oppbemanningen til politilederne selv – og i stor grad innenfor dagens budsjettrammer.

– Men basert på signalene fra folk ute i etaten, forstår jeg at det vil prioriteres. I Vest, distriktet der jeg kommer fra, sier man at man skal prioritere folk framover. 

– Betyr dette også at dere godtar dersom politiet ikke skulle nå målet om to per tusen innen 2020?

– For at vi ikke skal nå det målet, må det skje en dramatisk endring i politiets prioriteringer. Da må det en ekstraordinær situasjon til der man ikke gjør noe annet enn å bruke penger på investeringer og utstyr, avslutter Frølich.

Til toppen