NØDNETTSTEST: Takket være kraftige oppdateringer, nøye planlegging og liveovervåking ble i gjennomsnitt kun 26 prosent av kapasiteten på nødnettet benyttet under hele sykkel-VM i Bergen.
NØDNETTSTEST: Takket være kraftige oppdateringer, nøye planlegging og liveovervåking ble i gjennomsnitt kun 26 prosent av kapasiteten på nødnettet benyttet under hele sykkel-VM i Bergen. (Bilde: Torkjell Trædal)

Sykkel-VM ble tidenes største test av nødnettet

Norges største sambandsdiagram og erfaringer fra sommer-OL i London - slik sikret sambandsansvarlig Kjetil Børnes at sykkelfesten i Bergen ble en suksess.

Sykkel-VM i Bergen ble en suksess, og flere hundre politifolk fra hele landet sørget for at sikkerheten var på topp.

Men med tusenvis i publikum, 200.000 som brukte mobiltelefonen, 40.000 som streamet live og med et nødnett som har fått mye kritikk, ble det en real utfordring.

For hvordan skulle man sikre nødnettet for å unngå overbelastning ved et eventuelt terrorangrep, ulykker eller andre farer. Og hvordan skulle man sikre at de 750 politimannskapene kunne være koblet på samme frekvens, og at mannskapene på bakken og luftberedskapen fikk viktige beskjeder fra operasjonssentralene. 

– Dette ble den største testen av nødnettet så langt. Og det fungerte helt utmerket, forteller Kjetil Børnes, sambandsansvarlig i Vest politidistrikt.

For takket være kraftige oppdateringer, nøye planlegging, liveovervåking og flere back up-løsninger, ble i gjennomsnitt kun 26 prosent av kapasiteten på nødnettet benyttet under hele sykkel-VM i Bergen.

Kun ved to tilfeller var bruken av nødnettet oppe i 45 prosent. Dette var situasjoner som krevde ekstra innsats fra mange interne etater, noe Børnes ikke kan kommentere ytterligere.  

Fatale konsekvenser

Uten utbedringene på nødnettet kunne konsekvensen vært fatal, ifølge Børnes.

– Hadde det skjedd store hendelser hadde vi hatt store problemer. Det ville ikke ha vært dimensjonert godt nok, og bruken ville fort ha vært oppe i hele 80-90 prosent. I ytterste konsekvens hadde nød- og beredskapstjenestene hatt store kapasitetsutfordringer med et overbelastet og lite funksjonabelt nødnett. Dette viser at alle de forberedelsene vi har gjort er riktig.

Børnes forberedte seg godt, og samarbeidet med Politiets IKT-tjenester (PIT) og avdelingen for nød- og beredskapskommunikasjon (NBK) i DSB.

Sammen har de kontaktet over 40 personer i hver nød- og beredskapsetat for å analysere og kartlegge bruken av nødnettet under de største og mest populære VM-dagene i byen.

På de meste var det nærmere 41 talegrupper i bruk på politisambandet med nærmere 100 personer i hver gruppe. Hver talegruppe hadde et ledernett til viktige aktører som for eksempel lederen for helikoptertjenesten, beredskapstroppen og bombegrupppa. Operasjonssentralene hadde derfor en stor jobb med å ha kontroll over alle talegruppene og å sile ut viktig informasjon til de som hadde behov for det.

Norges største sambandsdiagram

– Dette resulterte i kanskje Norges største sambandsdiagram - selve nøkkelen til suksessen. Jeg sitter igjen med en kjempebra følelse, og det er godt når man har jobbet så lenge med dette, forteller Børnes, som startet med å planlegge sykkel-VM tidlig i 2016.

Sammen med DSB-avdelingen for nød- og beredskapskommunikasjon (NBK) reiste de til London for å lære om hvordan politiet jobbet under sommer-OL. Her ble de mange erfaringer rikere på alternative løsninger dersom nødnettet skulle falle ned, liveovervåking av nødnettet og tiltak for å unngå overbelastning. 

De lærte også om såkalt preemption.

Det betyr rett og slett at hvis det vanlige mobilnettet får redusert kapasitet for å gi plass til nødnettet og også at andre grupper på nødnettet kan fjernes ved ekstraordinære behov, som for eksempel Røde Kors eller Sivilforsvaret.

Flere av erfaringene fra London-politiet tok de med seg til sykkel-VM i Bergen, og dette sørget for at en rekke back up-løsninger kom på plass. 

Blant annet ble luftnettet til blant annet politihelikoptrene, Forsvaret og luftambulansen oppgradert, to personer fra NBK overvåket kapasiteten hele døgnet, slik at man hele tiden hadde kontroll på kapasiteten og kunne utbedre eventuelle feil. I tillegg var det også et eget back up-system på landsbasis dersom nødnettet skulle falle sammen.

– Oppgraderingene kommer alle til gode   

Oppgraderingene av nødnettet før sykkel-VM har kostet i overkant av én million kroner. 

Fungerende avdelingsleder i Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB), Øyvind Hagen Karlsen forteller at oppgraderingen er varig.  

– Dette har sikret en permanent økning av kapasitet langs løypetraseen, noe som vil komme alle brukere av Nødnett i området til gode også i etterkant av sykkel-VM. Forsterket teknisk overvåking av Nødnett ga tidlig håndtering av tekniske forhold i nettet, og tekniske forhold ble raskt koordinert med brukernes situasjon der ute. Et godt samarbeid mellom nødetatene og DSB gjorde dette mulig gjennom proaktiv handling. I forkant av arrangementet ble det utplassert en transportabel basestasjon, noe som ga økt helikopterdekning og kapasitet i området, samt fungerte som backup for basestasjonene i området.

Hagen Karlsen er fornøyd med gjennomføringen.

– En forutsetning for en vellykket gjennomføring var et godt og tett samarbeid med arrangørene, Bergen kommune, Fylkesmannen i Hordaland, de tre nødetatene og andre berørte aktører. Organiseringen med et samvirkesenter gjorde det enklere for ressurser å finne hverandre.

– Det har vært et stort stykke arbeid, sier Børnes i Vest politidistrikt.

–  Jeg er veldig takknemlig for alle den hjelpa jeg har fått fra blant annet fagledere, kolleger, Politihøgskolen, spesialenheten, helikoptertjenesten, og ikke minst PIT og NBK - de har gjort en formidabel jobb.

Til toppen