Kristina Sviglinskaja og datteren Monika, som døde i 2011.
Kristina Sviglinskaja og datteren Monika, som døde i 2011. (Foto: Privat)

Straffer politidistriktet i Monika-saken

Spesialenheten ilegger Hordaland politidistrikt en bot på 100.000 kroner for grov uforstand i tjenesten. Ingen enkeltpersoner straffes.

  • Endret

I dag kom Spesialenheten for politisaker sin avgjørelse i Monika-saken. Spesialenheten har bestemt at Hordaland politidistrikt ilegges en bot på 100.000 kroner for grov uforstand i tjenesten.

«Boten til Hordaland politidistrikt er fastsatt under hensyn til det bøtenivået som har vært praktisert fra Spesialenhetens og riksadvokatens side ved bruk av foretaksstraff mot politiet. Straffens preventive virkning anses for politiet ivaretatt ved at straffeskyld konstateres og at det reageres med bot», skrives det.

Spesialenheten understreker videre at det er politimesteren som har ansvaret for at straffesaker i politidistriktet holder høy kvalitet og at dette knytter seg både til generelle rutiner og behandlingen av den enkelte sak. En foretaksstraff betyr at politiet har gjort noe straffbart, opplyser sjef for Spesialenheten, Jan Egil Presthus.

– Det straffbare er at rapporten fra Schaefer ikke er håndtert på en god måte, opplyser Presthus.

Vurderte personlig straffansvar

Ingen av de fire involverte personene som har vært avhørt som mistenkte i saken, blir straffet, skriver Spesialenheten.

«Fire personer har under etterforskingen vært avhørt som mistenkt, påtalejuristen og tre etterforskere. Et mulig straffansvar for tjenestehandlinger som ble begått forut for og i forbindelse med beslutningen om henleggelse 14. august 2012 er av Spesialenheten vurdert å være foreldet. Saken er for to av etterforskerne henlagt pga foreldelse. For en av etterforskerne er saken henlagt fordi intet straffbart forhold anses bevist.

Personlig straffansvar for behandlingen i 2014 er vurdert for påtalejuristen på saken, som til tross for de godt begrunnede spørsmålene som var reist, holdt fast ved at saken måtte forbli henlagt som selvdrap. Saken er for påtalejuristen henlagt etter bevisets stilling. Det er her blant annet lagt vekt på at påtalejuristen søkte råd hos eller var i dialog med andre, heriblant overordnede», skriver Spesialenheten.

Klanderverdig

Spesialenhetens vurdering er at politidistriktet i sin behandling av Robins Schaefers rapport av januar 2014 har opptrådt på et vis som ikke ivaretok det ufravikelige kravet til høy kvalitet i straffesaksbehandlingen.

«Spesialenheten anser politidistriktets behandling av Schaefers rapport å være et kvalifisert klanderverdig forhold som følge av feil begått hos flere. Politidistriktets oppfølgning var samlet sett utilstrekkelig og ikke egnet til å kvalitetssikre arbeidet som var utført. Oppfølgningen var ikke effektiv og tillitvekkende og innebar risiko for at en alvorlig sak forble henlagt på et uriktig grunnlag», skriver Spesialenheten.

Selve behandlingen av Schaefer som varsler kan også bli et tema for Spesialenheten på et senere tidspunkt.

Jan Egil Presthus, sjef for Spesialenheten
Jan Egil Presthus, sjef for Spesialenheten

– Spesialenheten har ikke sett på måten varsleren Robin Schaefer har blitt behandlet på, fordi dette fortsatt er under granskning av Justis- og beredskapsdepartementet. Vi vil vente med å se på om det er gjort noen straffbare forhold overfor Schaefer, inntil departementet har avsluttet sin prosess, forklarer Presthus.

Når departementet har konkludert, kan det derfor bli aktuelt å etterforske også behandlingen av varsleren.

Vurderte ikke rapportfjerning

Spesialenheten har ikke vurdert straffansvar for at varsleren Schaefers rapporter ble fjernet fra saken.

«Schaefers rapporter var momentlister utarbeidet i sammenheng med en egeninitiert gjennomgang av den henlagte saken. Spørsmålet om hvordan rapportene skulle ha vært dokumentført er ikke nærmere utredet av Spesialenheten. Det bør inngå som et punkt i det læringsarbeidet som allerede er startet med bakgrunn i saken», skrives det.

Politiforum avventer svar på hvorfor dette ikke er blitt etterforsket.

Hemmeligholder begrunnelsen

Spesialenheten skriver at de på eget initiativ «har vurdert om pressen bør gis innsyn i en anonymisert versjon av Spesialenhetens begrunnede påtalevedtak, og har blant annet under hensyn til at Spesialenhetens vurderinger knytter seg til faktum i en straffesak som er under behandling i Hordaland politidistrikt, ikke funnet å kunne gjøre det».

Til toppen