Startskudd for politi-reformen

Publisert Sist oppdatert

Stortinget har nå bestemt at landets politi skal organiseres fra 27 til 12 politidistrikt. Analyser og ulike utredninger ligger til grunn. Justispolitikere har fått sterke både for- og motargumenter. Vi gir honnør til Stortingspolitikere fra partier i alle valører for at de har vært tilgjengelige for å motta politifaglige argumenter fra ulike hold i politiet.

Justisminister Anders Anundsen har vist en pragmatisk holdning, som gjorde at regjeringen lyttet til både Venstre, Krf og Arbeiderpartiet underveis i prosessen. Det gjorde at Finnmark unngikk å bli delt som politidistrikt og at vi fikk et dysfunksjonelt ørlite Østfinnmark distrikt. Nærværet til russergrensen var for viktig til sette et sterkt svekket politidistrikt til å håndtere grenserelaterte utfordringer. I tillegg er det mange som støtter sammenslåingen av Asker og Bærum med Oslo politidistrikt.

Senterpartiet ved Marit Arnstad og Per Olaf Lundteigen stemte i mot det de mente var en storstilet sentralisering av politiet, og de forsvarte de mange nedleggingstruede lensmannskontorene. De så ikke at sammenslåinger og nedleggelser kunne forsvare å kalle dette en nærpolitireform. Justisminister Anundsen kunne lene seg tilbake da kritikken kom, og overlot særlig til Ap-nestleder Hadia Tajik å forsvare det fremlagte forslaget.

Arbeiderpartiets Lene Vågslid siterte høringsuttalelsen fra Politiets Fellesforbund da hun fra Stortingets talerstol sa at politiet er for viktig til at det kan overlates til seg selv. I det ligger at politiets tilstedeværelse i et lokalsamfunn ikke skal overlates til politiet alene å vurdere. Tanken om at politiet skal drives etter markedsmessige prinsipper må ta slutt. Politiet har aldri vært, og skal aldri bli drevet som et konsern der det kun er målbare tall i et regneark som viser hva som tilsynelatende lønner seg. Derfor var det viktig at Venstre, KrF og Arbeiderpartiet fikk gjennomslag for at nedleggelse og fjerning av lensmannskontor nå skal involvere den enkelte kommune. Det innebærer at hvis en politimester ønsker å fjerne politiets fysiske tilstedeværelse i en kommune, kan dette påklages av kommunen til Justisdepartementet. Det er mulig at dette oppfattes som brysomt av politisjefene. Men for innbyggerne er dette betryggende.

Stortinget uttrykte gjennom debatten stor tillit til den enkelte politiansatte, og også takknemlighet for mye godt politiarbeid. Nå gjenstår det for ansatte i politiet å slutte lojalt opp om det brede stortingsflertallet, og jobbe for å få en bedre polititjeneste. Samtidig må det samme stortingsflertallet huske at all forskning viser at store omfattende organisasjonsendringer trenger tilførsel av ekstra ressurser for at endringsarbeidet skal lykkes. Nå gjenstår å se om både regjering og Storting vil la handling følge ord når politibudsjettet for 2016 skal behandles i november. Viktig arbeid med dette har alt startet.

Vi liker

Måten politiet i Trondheim løste et væpnet oppdrag mot en psykisk syk knivstikker. God opplæring, gode vurderinger og solid politiarbeid gjorde at Trondheimspolitiet løste oppdraget uten at en psykisk syk person ble skutt og drept av politiet.

Vi misliker

At politimesteren i Gudbrandsdal ikke var til stede da rettssaken som behandlet drapsforsøk mot to politibetjenter startet. Dette handler om å forstå lederrollen og behovet for personalomsorg. At politifolk blir utsatt for direkte livsfare på jobb skal aldri bli så alminneliggjort at lederen ikke møter opp når rettssaken går.

Powered by Labrador CMS