Stanset Killengreens prestisjekamp

Denne mannen stanset peppereksponeringen i Norge.

Pepperherren. Stein Ege (foto: Ole Martin Mortvedt)

Etter flere års kamp vant hovedverneombud Stein Ege i Rogaland frem for vern av politiansattes helse -stikk i strid med politidirektør Ingelin Killengreens vilje og ønske.

I 2003 stanset han med loven i hånd det han oppfattet somskadelig kjemikalie-eksponering av politiansatte i Rogaland politidistrikt. Detmåtte gå over tre år og et vedtak på høyeste nivå i Direktoratet forArbeidstilsynet før Politidirektoratet ga seg med kravet om å sprayepepperspray rett i øynene på politifolk.

Det er unektelig en spesiell situasjon at Politidirektoratet(POD) blir irettesatt av et annet direktorat - Direktoratet for arbeidstilsynet(DAT) fordi POD ikke følger norsk lovverk. Fra å gå hardt inn for at allepolitifolk som ønsker å bruke pepperspray til selvforsvar må få øynene fylt avskadelig pepperspray, har nå DAT grepet inn og forbudt denne eksponeringen. PODønsker nå å i stedet å eksponere tjenestemenn i egne gasskammer, på lik linjemed det som Forsvaret gjør med CS-gass.

I siste brev fra DAT av 9. mai, går det frem at de nåaksepterer PODs ønske om å gjøre dette. Samtidig ser DAT behovet for åunderstreke at POD må følge Arbeidsmiljøloven.

- Jeg opplever ikke dette som en personlig seier. Men jeg erveldig glad vi har fått en løsning, og støtten fra Arbeidstilsynet er jeg megetgodt fornøyd med, sier Stein Ege.

Gasskammer

Til dem som trodde at det nå var fritt frem for arbeidsgivertil å sende politistudenter og politiansatte rett i gasskammer for å fåanledning til å få puste inn og eksponere øyne for pepperspray, hever Egestoppskiltet høyt og klart.

- Endelig får nå POD anledning til å gjøre det som skulle værtgjort helt i starten. Før det i hele tatt blir aktuelt å ta politifolk inn inoe gasskammer med ei tåke av pepperspray, må alle faremomenter på bordet. Detskal og må gjøres gjennom en risikokartlegging eller en risikoanalyse, sier Egebestemt. Han gir denne definisjonen av begrepene:

En risikokartlegging er å identifisere farer/uønskedehendelser, hvor vi deretter vurderer risikoen og ser om vi har gode nok tiltakfor å møte det som er uønsket.

En risikoanalyse er en analyse av risiko. Analysen innbefatterspesielt identifikasjon og analyse av initierende hendelser, årsaksanalyse ogkonsekvensanalyse.

Hensikten med analysen er å gi innsikt om risiko i forholdtil gitt aktivitet eller gitt system, og der igjennom gi grunnlag forbeslutninger om valg av løsninger og tiltak. Spesielt skal analysenidentifisere viktige bidragsytere til risiko og beskrive effekt på risiko somfølge av mulige tiltak.

Ege viser til at både en kartlegging og en analyse vil gigrunnlag for å ta beslutninger, slik at man i etterkant unngår å komme påetterskudd etter at opplæringsopplegg og eksponering starter.

- Til å gjøre denne jobben kreves at POD eller PDMT kjennermetodikken for å gjøre de riktige grepene. Jeg kommer ikke til å finne meg i atdet blir en enkelt saks­behandler i POD som gjør kartleggingen alene. Her måvernetjenesten involveres fra starten for å få anledning til å overvåkeprosessen ogfor å se på sammensetningen av den gruppen som skal utarbeideanalysen eller kartleggingen. Riktig kompetanse er et nøkkelord i dennesammenhengen. Nå vil vernetjenesten ikke gi arbeidsgiver frie tøyler, sier Ege.

Trygg på at han har Direktoratet for Arbeidstilsynet iryggen for å sikre politifolkene mot alvorlige helseskader på jobb.

Prestisjekamp

Ege er lite imponert over PODs argumentasjon for å pepreegne mannskaper.

- Jeg er overbevist om at det gikk prestisje i saken.Begrunnelsen for å eksponere politifolkene holder ikke vann. Det er for detførste aldri foretatt noen risikovurdering. Farene som politifolkene ble utsattfor ble aldri belyst. De første politifolkene som testet peppersprayen blesendt ut i skogen for å pepre hverandre uten at noen kjente konsekvensene. Deendte opp med å skylle øynene i myrvann. Da fantes det ikke så mye som etdatablad for kjemikaliet som politifolkene fikk i øynene. Denne eksponeringenbryter med PODs egne interne retningslinjer utformet i «Sentralstyringsinstruks for politiets HMS-arbeid» og internkontrollforskriften. Altdette skrevet på grunnlag av krav i Arbeidsmiljøloven. Det er ganske såspesielt at et direktorat som Politidirektoratet bryter både offentlig lov ogegne instrukser, sier Ege som mener hele opplæringen og godkjenningsprogrammethar vært feilslått.

Det har vært prøving og feiling hele veien. Slik jeg ser dethar våre kolleger vært forsøksdyr. Hele innføringen har vært uforsvarlig, sierEge.

- Men har du ingen forståelse for at politifolk bør kjennehvordan peppersprayen virker, og hvordan de bør hjelpe demonstranter ogkriminelle som politiet har sprayet?­

- Nei, jeg er ikke overbegeistret for å sende kolleger inn igasskammeret som POD nå foreslår. I sitt siste brev i saken, skriver POD atpolitiet har gode erfaringer med bruk av CS (tåregass) i gasskammer.

Jeg vet ikke hvilkeerfaringer assisterende politidirektør Vidar Refvik har når han skriver «at man har godeerfaringer med CS i gasskammer». Selv har jeg prøvd CS i gasskammer mangeganger, og kan ikke si jeg har så mye positivt å si om den erfaringen, sierEge.

Han innrømmer at han selv var en CS-bajas i yngre dager dahan skulle «gasse» kolleger, og beordret de til å ta av gassmaske inne igasskamrene.

- Til slutt så opparbeidet jeg en form for resistans motCS-tåka, slik at jeg kunne jobbe inne i CS-gassen uten maske mens andre måtteløpe ut. Det er ikke slik vi skal ha det i politiet. Førstehjelp ogrenseprosedyrer kan vi trene og øve på uten å bli eksponert for peppersprayselv. I Forsvaret trente vi på dette. Hvem husker ikke Fullers jord for å rensepersonell som var blitt forurenset av stridsmidler og ampullene med Atropin.Hvis vi trener mest mulig reelt og ofte, så gjør vi de rette tingene når det erpåkrevd, sier Ege bestemt

Ege virker usedvanlig trygg på sitt fagområde somhovedverneombud. Med over ni år som ansvarlig for å etterforskearbeidsrelaterte ulykker på norsk kontinentalsokkel sør for 62 breddegrad, komhan i tett kontakt med oljeindustriens strenge krav til sikkerhet ogsystematiske HMS-arbeid. Sirlig har han loggført all korrespondanse siden hanstartet peppernekten i 2003. Alt han har gjort er dokumentert med pinlignøyaktighet, en Kripos-etterforskning verdig. Bokhylla er full av HMS-lovverk,instrukser og avgjørelser. I tillegg har han en omfattendelitteratursamling påkontoret hvor forskjellige eksperter har skrevet fagbøker på området rundtsikkerhetstenkning og risiko. Ege har toppet dette med en egen HMS-utdanningfra Politihøgskolen.

Med rett til å stanse

Han berømmer politiledelsen i Rogaland politidistrikt forryddighet i prosessen som ligger til grunn.

- Jeg har aldri følt at politimesteren har betraktet dennepeppernekten som utidig. Tidlig i 2004 spilte politidistriktet spørsmålet innfor det lokale Arbeidstilsynet fordi POD ikke svarte på visepolitimesterensbrev. Også Arbeidstilsynet sendte spørsmål til POD, som POD aldri svarte på.Underhånden vet Ege at PODs saksbehandler har uttalt at det heller aldri villekomme noe svar fra POD i saken. Beslutningen var tatt. Det skjedde ikke noe førdet lokale arbeidstilsynet i Rogaland sendte saken til DAT, som igjen måttefatte ett eget vedtak for å få POD på banen.

- Jeg ble nok i starten møtt med forundring over mitt forbudmot å pepre politifolk, både hos lokal ledelse og enkelte kolleger. Fremdeleser det nok litt «cowboy» mentalitet til slike ting i politiet. Jeg harforståelse for at andre har en annen mening enn meg. Men jeg har hele tidenhandlet ut fra en egen overbevisning basert på min rolle som hovedverneombud,og hva jeg har lest meg til i lover, forskrifter og instrukser.

Arbeidsmiljølovens § 6-3 gir hovedverneombudet rett til åstanse farlig arbeid.

- Da denne paragrafen ble tatt inn i loven var det nokenkelte som fryktet at denne muligheten skulle bli misbrukt. Men for politietsdel har jeg ikke hørt at denne muligheten har blitt brukt før. Den skullesikkert blitt brukt oftere, sier Ege.

Han tenker spesielt på politiets slitne og utrangertebilpark, hvor det nå er en lang rekke kjøretøyer som har alvorlige rustangreppå bærende konstruksjoner.

- AMU bør ta stilling til om det bør foretas enrisikovurdering av å kjøre rundt i gamle biler med rustangrep på bærende deleri karosseriet, sier Ege.

Selv har han nå brakt dette spørsmålet inn for AMU.Tidligere har han gjennom dialog med politimesteren og ved bruk avrisikokartlegging som beslutningsstøtte fremskyndet arbeid med innføring avTTV. Da det i fjor viste seg at Rogaland politidistrikt satt med et stort lagermed verneutstyr som var gått ut på dato, fikk han fremskyndet en utkrifting avTTV til en kostnad på 3,1 millioner i fjor, og nesten like mye inneværende år.Ege berømmer egen politiledelse som viste stor vilje til å løse dennesituasjonen.

Nå er det POD som har utspillet i «peppersaken». Forpolitiansatte er det godt å vite at de har en vernetjeneste som fungerer somforutsatt, og som ikke aksepterer at ansatte skal påføres en intens smerte hvoralvorlig helseskade kan være en følge.

Til toppen