Stadig færre kriminalitetsutsatte tar kontakt med hjelpeapparatet
(Foto: Shutterstock)

Stadig færre kriminalitetsutsatte tar kontakt med hjelpeapparatet

Opprettelsen av støttesentrene har medført rasering av et velfungerende tilbud som har gjort at langt færre kriminalitetsofre får den hjelpen de trenger og fortjener.

Politiforum har 30. mars en artikkel med overskriften «Stadig flere kriminalitetsutsatte tar kontakt med støttesentrene». Artikkelen tilslører det faktum at nedleggelsen av de 14 Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre (RKK) i 2017, og opprettelsen av 12 Støttesentre for kriminalitetsutsatte, innebærer en kraftig reduksjon i tilbudet til ofrene. Politiet hadde opprinnelig ansvaret for råd og veiledning til kriminalitetsofre.

Oppgaven ble nedprioritert og det fungerte ikke tilfredsstillende. Det administrative ansvaret for Rådgivningskontorene ble derfor fra 2006 overført fra politiet til Kontoret for voldsoffererstatning (KFV). Om begrunnelsen for å overføre ansvaret kan vi i KFVs årsrapport for 2006 lese at målet var å samle behandlingen av søknader om voldsoffererstatning til også å omfatte rådgivning og annen støtte til kriminalitetsofre. Dette var i samsvar med den rødgrønne regjeringens uttalte ambisjon «om å styrke og koordinere hjelpeapparatet for ofre for kriminalitet». I 2017 ble denne overføringen reversert.

I Justisdepartementets budsjettforslag for det året kan vi lese at: «Oppfølgingen av kriminalitetsofre skal i tillegg styrkes ved at det etableres en modell med offeromsorg lokalisert til politiet.»

Som vi ser er begrunnelsen tilnærmet lik det som ble brukt i 2007 for å overføre oppgavene vekk fra politiet. Nå la man ned 14 RKK og overførte oppgavene til 12 nyopprettede politidistrikt, som hadde mer enn nok med å gjennomføre Nærpolitireformen.

Jeg er blitt fortalt at overføringen i realiteten var begrunnet i budsjettaktiske hensyn.

Men er det da hold i Politiforums påstander stadig flere tar kontakt og at flere kriminalitetsofre får hjelp? Sannheten i påstandene er selvsagt avhengig av hvilket utgangspunkt man sammenlikner med. Ved opprettelsen av støttesentrene i 2017 må vi forutsette at de startet på null. I Justisdepartementets budsjettforslag for 2020 kan vi lese at støttesentrene i 2018 hadde 2000 brukere. Det er jo en kraftig økning. Dårligere enn null kunne det jo ikke bli.

Men om vi ser på tallene for RKK i 2015, det siste året de var i full drift, slik det fremgår i årsrapporten, hadde de 3083 brukere. Altså er antallet kriminalitetsofre som får hjelp og bistand redusert med en tredel.

Politiforums artikkel tilslører det faktum at opprettelsen av støttesentrene har medført rasering av et velfungerende tilbud som har gjort at langt færre kriminalitetsofre får den hjelpen de trenger og fortjener. 

LES OGSÅ: Stadig flere kriminalitetsutsatte tar kontakt med støttesentrene

Leder

Løsningen er ikke å svekke UP, men å styrke politidistriktene.

I en vanskelig ressurssituasjon er det naturlig nok fristende for politidistriktene å ta i bruk UP-personell for å få vaktlistene til å gå opp. Men når mannskapssituasjonen allerede er stram, er det lett å nedprioritere trafikkontroller til fordel for oppdukkende oppdrag.

Til toppen